Er du ikke mer verdt enn et dyr?

God onsdag, kjære leser.

Jeg åpnet nettavisene i dag, som jeg alltid gjør, og satt nesten kaffen i halsen når jeg kom til Ropstads fantastiske utspill. Kort oppsummert: Han sier at miljøbevegelsen truer det kristne menneskesynet. Du er ikke mer verdt enn et dyr i det økologiske synet.

What?

Altså, jeg skal gå til en veldig kjapp konklusjon her i tilfelle du ikke orker å lese hele den avhandlingen jeg har tenkt å skrive nå.

Hvis det kristne menneskesynet sier at du som menneske er høyt hevet over alle naturlige sammenhenger på hele denne fantastiske kloden, sånn at du slett ikke trenger å tilpasse deg fordi du som menneske er spesielt utvalgt av Gud, så truer nok miljøbevegelsen det synet.

Hvis du også forlenger denne tanken og ser for deg at det BARE er du som har egenverdi fordi du er menneske, så ryker nok den ideen også.

Sukk.

Det er et velkjent faktum at kultur blir til av kultur. Det er vårt menneske- og verdenssyn som tillater en hvilken som helst form for handling. De gamle grekerne, for eksempel, de kunne ikke forestille seg at det var mulig å overutnytte naturen. De hadde redskapene til det. De kunne gjort det hvis de ville. Men deres forestillingsverden fortalte dem at jorda skulle være i fred, og dermed lot de jorda være i fred.

Skjønner?

Når kristendommen kom – ja, for den ble faktisk innført en gang, og representerer ikke de dypnorske røttene den ofte hevder å gjøre – tok den med seg et menneskesyn inn, på godt og vondt.

Den gode delen av det, var at det nå ble ansett som uheldig å slå hverandre ihjel over en ørliten fornærmelse, slik vikingmenn gjerne hadde for vane å gjøre. Menneskeverdet fikk et aldri så lite løft der.

(Eller kanskje jeg skal si «manneverdet», for kvinnene gikk jo mye dårligere tider i møte etter dette.)

Den dårlige delen av det, var at mennesket heretter ble ansett som skaperverkets (les: naturens) store og heilage forvaltar i Guds sted. Alt som fantes på jordkloden var videre plassert der av Gud for menneskets ve, vel og generelle forlystelse (i den grad man fikk lov å forlyste seg med noe som helst).

Og det var jo der det gikk galt. Veldig galt.

Så lenge vi var relativt få og ikke hadde allverdens av teknologi, gikk det jo bra. Vi kunne plukke, fiske og jakte det vi ville av mat, medisinplanter, kjøtt, egg og alt vi trengte. Om vi gikk tomme, kunne vi bare vandre avgårde og inn i nye verdensdeler. Det gikk fint. Jordkloden kunne bære oss. Gud Gaia var god. Vi sameksisterte med andre arter på denne måten, lenge.

Men, for å si det veldig enkelt, vi ble fort ganske høye på oss sjøl.

Gradvis kunne vi gå dypere i naturen. Vi startet gruvearbeid. Vi gravde etter gull, sølv og edelstener, og maktmennene la stadig nye kontinenter under seg og fikk tilgang på stadig nye rikdommer – gjerne kombinert med unnskyldningen om at de skulle spre evangeliet til hedningene som bodde der fra før.

Og vi fant olje på havets bunn.

Nå har mennesket spredd seg til alle kontinenter. En bibelsk suksesshistorie, kanskje, siden beskjeden Jakob fikk var «vær fruktbar og bli tallrik». Check.

Alt dette har skjedd fordi vi i utgangspunktet fikk et menneskesyn som tilsa at det var dette vi skulle gjøre. Det å forvalte naturen/skaperverket var på en måte hele greia, og vi var spesielt utvalgte av Gud til å gjøre det.

I og med at kristendommen fikk så sterkt fotfeste i den norske kulturen at Ropstad kan mene noe om det i avisa i det hele tatt i dag, så er den en veldig sterk faktor når det kommer til hvordan vi – som i hele den vestlige verden – forholder oss til naturen.

Ville det vært det samme om vi hadde beholdt våre plyndrende og lettfornærmede vikingmenn? Kanskje. Det er helt umulig å si hvordan det hadde utviklet seg derfra. Men i utgangspunktet hadde de jo naturguder og -gudinner som Frøy, Frøya og Njord å forholde seg til, og de ville nok ikke sett med spesielt blide øyne på verken plast i havet eller avskoging.

Troen på at det fantes personifiserte naturkrefter som måtte respekteres, holdt seg jo ellers godt frem til 1800-tallet. Parallelt med kristendommen hadde vi jo folketrua, som tilsa at du køddet ikke med huldra og fjøsnissen. De var naturvetter som beskyttet nettopp natur og husdyr mot menneskets dårlige oppførsel.

Men tilbake til kristendommen.

Hvis kristendommens menneskesyn ryker… Er du ikke mer verdt enn et dyr, da?

For å svare på det, må du vel først ta en kikk på dyresynet ditt.

Vi er vant til å bruke «dyr» som et nedsettende begrep. Du er sta som et esel, grisete som en… vel, gris, tilbakestående som ape, ynkelig som en hund…. Eller til og med «ein stutskele», som de sier på dialekten her i dalen. En okseskalle, med andre ord. Da er du ganske kørka. Det vil jo ingen ende ta, med dette språket vårt. Og det former tankene våre.

Vi kan foreta oss et lite tankeeksperiment her. Vi kan se for oss at alt levende liv har sin egen egenverdi isteden. At dyr er verdifulle og har gode og beundringsverdige egenskaper. Tenk mer i retning av sterk som en bjørn, smidig som en katt og lur som en rev. Vi har jo heldigvis ikke mista grepet helt, selv om det ikke ser verre ut i dag.

Dette er det Ropstad sa på landsmøtet i KrF:

Den grønne bevegelsen har bidratt med enormt mye bra, men deler av den grønne bevegelsen i Europa kommer med et farlig tankegods med på kjøpet: En total avvisning av tanken om at mennesket er skapt med iboende egenverdi.

Selvsagt vil de fleste mennesker alltid foretrekke sin egen art, slik ca alle andre arter på planeten også vil styrke seg selv. Det er jo bare en del av naturen.

Men mister du din egenverdi om du tenker at hunden din også har verdi bare fordi den finnes?

Hva med fuglene i treet utenfor vinduet? Tar de fra deg din egenverdi om du plutselig ikke skal være deres heilage forvaltar lenger?

Det er jo faktisk helt absurd.

Hvordan kan andre arters egenverdi være en trussel mot din egen? Når det er det nettverket dere til sammen utgjør, og er felles avhengig av, som legger hele grunnlaget for din eksistens i fysisk form?

Jeg blir helt matt.

Var det i dag det rabla fullstendig for verden, sånn offisielt?

(Eller er det egentlig ikke før imorgen, når lokallaget av Partiet De Kristne har en interpellasjon om hvorvidt kommunen bør heise regnbueflagget eller ei, og om dette da eventuelt signaliserer at kommunen støtter seksuell normløshet? Vanskelig å si. Vi lever i forvirrende tider.)