Vannkefir og hvorfor du burde lage det

Jeg skal gå rett på sak denne gangen: Du har ødelagt tarmfloraen din! Alle de gangene du tok antibiotika opp gjennom hele barndommen og hele ditt voksne liv? Hver eneste gang har du forstyrret noe der inne. For tenk over det litt. Bio betyr liv. Anti betyr… vel, det skjønner du sikkert selv. Og tarmsystemet ditt syder av liv. Eller, kanskje ikke så mye som det skulle lenger.

Ikke nok med det. Maten du spiser er ganske klein, med tanke på å tilføre nytt liv til tarmfloraen. Vi spiser masse hel- og halvfabrikata og tomme karbohydrater som verken gir oss eller bakteriene stort med næring. Maten din kommer vanligvis ikke rett fra jorda lenger, og om den gjør, så er den sprayet med insektmidler (som helt sikkert ikke gjør underverker for tarmfloraen) og pasteurisert (bakterie-drept) til det ugjenkjennelige. Hvis du har brukt tannkremen Colgate Total, før den ble tatt av markedet? Da har du hatt bakteriedrepende midler i munnen din et par ganger om dagen i tillegg.

Inne i tarmsystemet ditt er det – eller skulle ha vært – et rikt mangfold av bakteriestammer som først og fremst hjelper deg med å holde sykdommer direkte på avstand (fordi snille bakterier dreper slemme), men det viser seg også at det faktisk kan være tarmfloraen som styrer hele immunforsvaret ditt. Hva som skjer i magen din styrer hvordan de hvite blodcellene fungerer også andre steder i kroppen. Du har et helt økosystem inni deg. Hvis magen din er i ubalanse – og det skjer om du ikke tilfører flere snille bakterier enn slemme, eller hvis du kaster en atombombe ned der i form av bredspektrum antibiotika – så kan du ha skapt et kjempeproblem for deg selv. Ikke nok med at du vil stå i fare for å pådra deg flere infeksjoner, men immunforsvaret kan visstnok også bli så fucka opp av det at det begynner å overreagere i form av allergier og autoimmune sykdommer.

Vi vil jo ikke dette. Men i dagens samfunn har vi i grunnen ikke noe valg, om vi ikke tar grep selv. De gode bakteriene kommer ikke av seg selv, om du ikke har et kosthold basert på økologiske grønnsaker og råmelk rett fra bonden.

Det finnes selvsagt både pre- og probiotika du kan kjøpe for å styrke tarmfloraen. Yoghurt med tilsatt bakteriekultur, for eksempel. Eller dyrere saker i kapselform. Og det kan være svært nyttig hvis du ikke kunne unngå antibiotikaen og trenger å bygge deg skikkelig opp igjen etterpå. Selv måtte jeg gjennom tre strake antibiotikakurer i vinter på grunn av en langvarig betennelse i en tannspissrot, og da føler jeg at det er verdt å investere i et relativt dyrt produkt for å få boostet alt skikkelig godt igjen etterpå, raskt og effektivt.

Men det finnes mye billigere måter man kan gjøre det på, om du ikke er i akutt tarmflorakrise akkurat nå. Min favoritt så langt er å lage vannkefir. Det blir som en supersunn og frisk brus du kan lage hjemme, som også inneholder massevis av de snille, gode bakteriene du så sårt trenger å tilføre kroppen din.

Det første du trenger, er ca 2 ss vannkefirkorn. Jeg var heldig og fikk mine gratis fra en bekjent her i nærheten, da de hun kjøpte hadde vokst og formert seg. Disse sakene er nemlig levende bakteriekulturer, som vil vokse bittelitt for hver gang du gir dem mat. Tar du vare på dem, har du plutselig flere enn du kjøpte – min bakteriekultur har tredoblet seg nå i løpet av sommeren, til tross for at de har tilbrakt mye av den i dvale i kjøleskapet. Du finner folk på facebook som gir bort om du søker litt, eller du kan lett finne det på etsy.

Så trenger du økologiske rosiner og rørsukker. Jeg fant masse økologisk rørsukker hos Matsmart for noen uker siden og hamstret inn litt der, så om du følger med, kan det godt hende du finner både rosiner og sukker til en skikkelig god pris hos dem snart igjen.

Vannkefirkornene legger du i et stort Norgesglass eller lignende, og så fyller du opp med vann fra springen. Tilsett 4-5 spiseskjeer med rørsukker og en håndfull rosiner, og rør rundt. På toppen legger du en tykk skive økologisk sitron (finner du ikke økologisk, så skjærer du av skallet først).

Norgesglasset lar du bare stå i et døgn eller to på kjøkkenbenken din. Etterhvert vil du se at rosinene begynner å danse rundt i kullsyren som dannes, og det bobler godt inni der. Dette er vannkefirkornene som spiser opp sukkeret. Hvor lenge du bør la det stå, avhenger dermed av hvor søtt du vil ha det (og hvor varmt det er på benken), så smak litt innimellom, før du siler av. Desto lenger det står, desto surere blir det, så pass på å ta det mens det er passe søtt for deg. Nå har du ren vannkefir, som du enten kan drikke som den er med en gang, eller du kan etterfermentere og på den måten tilsette smak og mer kullsyre. Det gjør du ved å legge oppi litt frukt eller bær – kirsebær gir en syrlig og frisk smak, mens mango gir en søtere en… du tar tegninga. Her er det bare å eksperimentere og finne ut hva du liker best! Selv liker jeg en relativt søt vannkefir etterfermentert på kirsebær. Det blir en frisk og fin og rosa sommerdrikk! 🙂

Et døgn til eller så med etterfermentering, så kan du sile av frukt/bær også og tømme vannkefiren over på flasker. Jeg bruker ofte smoothieflaskene fra Froosh. De er på 7,5 dl, og de har stor flaskehals, noe som gjør dem lette å rengjøre i tillegg til at du fort kan poppe oppi et bær eller to for en ekstra frisk smak. Eller sitronskiver. Eller isbiter!

Flaskene står på kjøkkenbenken i et døgns tid for å lage litt mer kullsyre, og så setter du dem i kjøleskapet. Vannkefirkornene kan du bare sette i gang igjen med en gang, eller du kan ha dem over på et lite glass med lokk, fylle på litt vann og sukker, og sette dem i kjøleskapet frem til du trenger dem igjen. Bare husk å gi dem litt sukker innimellom, så lever de godt der inne. Kulden gjør at det tar litt lenger tid for dem å spise opp sukkeret.

Det kan hende du trenger litt tilvenning på vannkefir, spesielt hvis tarmfloraen din er ute av balanse. Det blir som å sende inn en hær av gode bakterier, og hvis tarmene dine er «behind enemy lines», så kan det bli litt action om du går ut for hardt. Det er ikke farlig, men det kan være lurt å begynne forsiktig med et lite glass om dagen. Etterhvert som kroppen din tilpasser seg og de slemme bakteriene bekjempes, så kan du drikke mer av det uten å merke noe som helst.

Det kan også hende du vil merke det på matbudsjettet, det gjorde jeg. En pakke rosiner, litt rørsukker og en sitron koster jo nesten ingenting sammenlignet med å kjøpe brus!

Har du lagd vannkefir noen gang? Noen favorittsmaker?

Har du lyst til å prøve?

 

De første stegene til en mer naturlig livsstil

/inneholder reklame/

Det er sommerferie, og det er nymåne (eller teknisk sett var den tidlig i går, men den gjelder fortsatt). Det betyr at det er et utmerket tidspunkt å reboote dine intensjoner om å leve mer naturlig!

Og jeg vet det kan virke fullstendig overveldende når man først begynner å bli klar over at det finnes forbedringspotensial. Derfor vil jeg bare gi deg en kort liten liste så du har et sted å begynne om du kjenner at tiden er moden for å bli litt grønnere, litt mer naturlig og også litt sunnere!

Tenk over hva du bruker, som du kan unngå å bruke, og dropp det. Tøymykner, for eksempel, er et helt unødvendig produkt. Det samme er parfyme. Og tørkepapir på kjøkkenet – du har jo klut?

Bytt ut sanitærproduktene. Isteden kjøper du tøybind (eller syr selv). Det er så mange nettbutikker å velge mellom, og dette er bare en av dem. Bruk bindene, sleng dem på kokvask sammen med håndklær og kluter, og så er de klare til neste gang du trenger dem. Eller du kan droppe tøybind, og bare bruke mensbeger. Jeg bruker Mooncup (og den har nå holdt i over 10 år), men det er mange merker å velge mellom også her.

Bruk sommeren på brusavvenning. Første pri er å bli kvitt koffeinavhengigheten, så begynn der. Ut med Cola, Pepsi Max og RedBull. Erstatt med Sprite, Mozell og snillere bruser. Når koffeinen er ute av bildet, går du etter sukkeret (eller aspartamen) og bytter ut all brus med mineralvann. Og går du derfra over til vann, så sparer du mengder med kroner samtidig. Du vil bli friskere av det. Og du sparer planeten fra fabrikkutslipp, frakt og plast samtidig, så dette er en sterk vinn/vinn!

Gå gjennom sminkeveska di. Er det noe som begynner å bli tomt? Planlegg å bytte det ut med et mer miljøvennlig alternativ neste gang. Du kan jo se på iHerb om du finner noe der – de har stort utvalg til lave priser, og brukbar frakt. Faktisk kan du spare en god del på å handle der vs i norske butikker.

Dyrk noe! Liker du peppermynte-te? Da kan du bare kjøpe en peppermynteplante eller to på Kiwi og sette i jorda hjemme hos deg selv, enten i hagen, på verandaen eller i vinduskarmen. La vokse, plukk og tørk, så har du din egen te! Tenk i samme retning med oregano som kan bli pizzakrydder, basilikum som gjør seg godt på pizza, lavendel er perfekt å legge i undertøyskuffen for god og ren duft, og så videre. Både peppermynte, oregano og lavendel er forresten flerårige, så om du lager et bed til dem i hagen, så kan du kan glede deg til de kommer tilbake neste vår!

 

Har du noen tips og triks til å komme inn i en grønnere livsstil? Del gjerne i kommentarfeltet! 🙂

Feminisme som tilknytningsskade

I dag sitter jeg her og tenker litt på feminisme.

De siste dagene nå har jeg snakket litt med en amerikansk coach på Facebook, for å se om hun kunne hjelpe meg med å manifestere noen nye drømmer. Bakgrunnen er at jeg egentlig har gjort alt det jeg tenkte jeg hadde lyst til å gjøre med livet mitt. Jeg har en nydelig datter, jeg har tatt den utdannelsen jeg ville ha så langt som jeg ville ta den, jeg har flyttet inn i en leilighet som ligger akkurat der jeg ville den skulle ligge, jeg har fått den jobben jeg aldri i mitt liv trodde jeg kom til å få… Og selv om alt ikke på noen måte er perfekt, så er jeg ganske fornøyd med hvordan saker og ting har utviklet seg.

Nå er det på tide å sette noen nye mål. Spørsmålet er hva jeg virkelig vil ha denne gangen?

Svaret jeg kom frem til, ser ikke ut til å passe inn i det coachene vil jobbe med. De jobber utifra et perspektiv hvor feminisme og kvinnelig selvstendighet ser ut til å være det endelige målet. De kan hjelpe deg å finne penger og ressurser sånn at du kan skape deg ditt eget liv på dine egne premisser, men om man allerede har skapt det man ville på egne premisser og kanskje er klar for å gå over i en mer sam-skapende sfære med andre mennesker, så står man ironisk nok alene.

La meg forklare.

Feministisk tankegang sier at alt en mann kan klare, kan også en kvinne klare. Vi kan skifte dekk og snekre verandaer om vi vil, på samme måte som en mann kan skifte bleier og koke lapskaus. Det regnes som «life skills» – ting man bare burde kunne for å få livet til å funke best mulig. Og det sier seg selv at man bør ha skills nok til å klare seg uansett hva livet kaster mot en.

Men dette betyr ikke at alle må gjøre alt hele tiden. Denne type feminisme fører til utbrenthet – noe flere og flere kvinner tilsynelatende begynner å merke. I alle fall jeg.

Det er rett og slett en dårlig ressursfordeling av kreftene i et samfunn. Om du har en bedrift du skal drive, så lar du ikke regnskapsføreren lasse paller, og du lar ikke selgeren male vegger heller. Du lar dem gjøre det de er gode på, isteden for at de skal bruke unødvendig mye krefter på å gjøre noe de ikke passer til. En regnskapsfører har kanskje sittet så mye over bøkene at han er dritgod på tall og økonomi, men han har kanskje ikke den fysiske styrken til å ta tunge løft og jobbe effektivt på lageret uten å skade seg. En som derimot har bedrevet en del tunge løft i sin tid kan gjøre det enklere, raskere og med mye mindre innsats. Og man krever i alle fall ikke at regnskapsføreren skal føre regnskap etter at han har tilbrakt halve dagen med å løfte ting han egentlig ikke burde løfte.

Med maskulint og feminint er det litt på samme måte. Menn prøver å gjøre alt selv, kvinner prøver å gjøre alt selv. Alle overbelastes, om man tror på den vestlige ideen om individualitet som det store målet. Ikke bare det, men vestlig samfunn overbelaster også selve kloden i sin higen etter evig vekst. Et eller annet sted må jo dette stoppe.

(Og jeg snakker ikke nødvendigvis om mann og kvinne som sådan her, fordi en mann kan ha feminin energi og en kvinne kan ha maskulin energi, men la oss nå bare for ordens skyld holde oss til begrepene mannlig og kvinnelig. Siden det er det som ser ut til å styre tankegangen for tiden.)

Det vi har utviklet oss bort fra, er naturen i form av et overordnet økologisk system.

I naturen er det sånn at alt fungerer sammen. Trær fungerer best når de har et godt utviklet nettverk av sopp i bakken under seg – de kommuniserer med hverandre på den måten. Skogbunnens mangfold avgjør hvor mange fugler som flyr i luften, fordi fugler trenger krypdyrene og insektene som igjen trenger et godt økosystem i bunnen. Fugler og smådyr sprer frø de spiser av frukt, gress, kongler og så videre, sånn at de igjen kan spre seg og spire andre steder. Det er et helt nettverk, og alle komponentene er på den ene eller andre måten gjensidig avhengige av hverandre.

Når barn kommer til verden, er de avhengige av foreldrene sine for at livet skal kunne fortsette. Om du noen gang har hatt en baby, vet du at det sannelig kjennes sånn for foreldrene også. Babyens behov er ditt behov, det går ikke å skille det. Følelsen du får når barnet ditt skriker, går langt forbi den følelsen du får når du bare vil få en ubehagelig lyd til å stoppe. Det er et behov der, en virkelig sterk trang. Du MÅ respondere. Du er med andre ord i en gjensidig avhengighet mellom mennesker.

Mange parterapeuter og psykologer ser også for seg at denne tilknytningen fortsetter blant voksne mennesker når de går inn i forhold med hverandre. Behovene er ikke lenger påtagelig fysiske; du vet du kan finne både varme, ly og mat på egenhånd, men emosjonelt er du fortsatt i et gjensidig avhengighetsforhold. En klem betyr emosjonell varme. En god middag servert når du kommer sliten hjem fra jobb, betyr omsorg. Og en armkrok om kvelden før du sovner, betyr trygghet.

Disse tingene betyr faktisk så mye for oss at vi begynner å distansere oss fra dem om det ikke kjennes stabilt. Et barn som opplever ustabile foreldre, vil, når det skjønner at alle forsøk på tilknytning er nyttesløse, stenge av og gå inn i det man kaller detachment. Det er en frakobling som skjer. Det er en psykologisk tilknytningsskade. Barnet vil oppføre seg som om foreldrene ikke betyr stort, og blir kanskje sint, uinteressert, overdrevent uavhengig eller utilnærmelig.

Og jeg tror det er det som skjer i de store linjene mellom menn og kvinner også. Kvinner har følt seg så undertrykte så lenge at de kobler seg av det som skulle vært et gjensidig avhengig forhold. Feminisme – i form av å hevde at man slett ikke trenger noen mann – er en kollektiv tilknytningsskade. Da har de gitt opp. Om kvinner hadde vært sikre på at menn ville stilt opp for dem, beskyttet dem og samtidig latt dem gi noe tilbake i forholdet, ville vi ikke hatt behov for å distansere oss. Da kunne vi fungert i et team.

Man kan også stille spørsmål om hva det var som skjedde med mennene. Distanserte de seg først? Er det det som er det grunnleggende problemet? Jeg vet ikke. Men kanskje de også har en dyp kollektiv tilknytningsskade å stri med.

Uansett har vi altså en verden hvor coacher er særdeles opptatt av feminisme og å få kvinner til å erstatte menn med penger. Vi skal jobbe hardere, starte vår egen bedrift, tjene mer penger, skaffe oss flere ressurser, gjøre alt alene. Som igjen betyr større fare for utbrenthet, samtidig som vi forbruker mer. Det store huset man kjøper, bruker nesten nøyaktig like mye strøm om det bor en eller to der. To biler forurenser mer enn en. På den annen side er det mye å spare, både økonomisk og økologisk, på å bruke hagen for det den er verdt. Men da trengs flere hender enn dine, spesielt om dine er opptatt med å tjene dobbel inntekt på egenhånd.

Er du en feminin kvinne som ikke ser den helt store sjarmen med sjusifret inntekt, så er det lite veiledning å få. Det å forbedre livet, handler bare om materiell vinning. Det handler ikke om bærekraft, og det handler ikke om å få forhold til å fungere så man kan avlaste hverandre og skape noe fint sammen. Samtidig har forrige generasjon stadig mindre å lære bort til neste når det kommer til sameksistens.

Men om alle skal leve hyperindividualistiske liv… hvordan skal vi da få et samfunn til å fungere?

Boktips: Bienes historie, av Maja Lunde

/inneholder affiliatelinker/

Jeg har lenge håpet at litteraturen snart skulle forstå sin formidlingsoppgave når det kommer til natur, mangfold, miljø og konsekvenser. Naturen har hatt mange funksjoner i litteraturen opp gjennom tiden, fra å være selve Moder Jord som sørger for at du kan dyrke jorda og leve i overflod, til å heller fungere som et skrekkelig bakteppe for science fiction-katastrofer av en annen verden. Vi, som kultur, har også gjennomgått forskjellige faser av natursyn gjennom tidene, og uavhengig om man mener det er kulturen som avspeiler seg i litteraturen eller om det tvert i mot er litteraturen som påvirker kulturen, kommer man ikke bort fra at det er viktig å få med naturen også her. «Vinden lekte lett med de gyldne hårlokkene hennes» og metaforer for hovedpersonens humør er liksom ikke nok. Naturen er viktigere enn det.

Opp gjennom de siste årene har jeg lest en del økolitteratur. Noe har vært bra, og noe kan med fordel jobbes mer med. Men Bienes historie av Maja Lunde traff der den skulle. Historien er kompleks, i og med at den deles opp i tre narrativer som alle ligger spredt i tid og sted. Vi har en noe nedbrutt botaniker i 1852, vi har en hardt prøvet birøkter i 2007, og vi har en mor som lever et nesten umulig liv i 2098. Og alt handler, på den ene eller andre måten, om bier og bienes forsvinningsnummer fra naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen i en global helhet. Jeg elsker det. Det fungerer.

Romanen viser hvordan alt i naturen henger sammen. Den viser hvordan handlinger i 1852 på finurlige måter har konsekvenser i 2098, og den viser hva som faktisk er i ferd med å skje med biene og dermed også hele vår verden. Forfatteren er neppe synsk, men det fremtidsscenariet hun presenterer, fremstår som både relevant, sannsynlig og ikke minst skremmende.

Og der gjør forfatteren, etter min mening, kanskje det aller viktigste grepet. Der vi de siste årene har druknet i dystopisk skjønnlitteratur hvor alt håp er ute og menneskeheten har besørget sin egen undergang, klarer Maja Lunde å snu det. Ja, fremtiden er mørk, og vi skal på ingen måte kimse av utfordringen som biedøden representerer, men det finnes håp. Og hun formidler det svært godt.

Om du ikke allerede har lest denne romanen, anbefaler jeg at du gjør det. Den er en svært viktig bok, og jeg tror den vil huskes lenge. Faktisk ble den nettopp sluppet på engelsk, og den har ligget på tyske bestselgerlister en stund nå. I alt er den oversatt til 20 språk. Vi snakker internasjonal bestselger her, og vi snakker svært god og realistisk økofiksjon som evner å få leseren til å tenke og se helheter. Er det noe vi skal være stolte av å eksportere til utlandet, så er det litteratur som dette! Som om ikke det er nok, så kommer det også flere bøker av samme forfatter. Hun er nemlig i gang med å skrive en hel klimakvartett, hvor neste bok ut heter Blå og handler om det grunnleggende viktige vannet på planeten. Denne er ventet i salg 12. oktober, så du rekker fortsatt å lese Bienes historie før den kommer.

Har du lest den? Hva synes du?

Hva hedendom er

Når folk hører ordet «hedning» eller «hedendom» spriker ofte tolkningene i mange retninger. Noen ser for seg at det rett og slett er de som ikke bekjenner seg til kristendommen, mens andre får bilder i hodet av spedbarn som ofres til djevelen. Noen tenker at det er mer et fluffy new age-konsept, og mens andre igjen kanskje lar tankene fare til de norrøne blotene. Og det finnes egentlig ingen fullgod beskrivelse – dette begrepet er mer som en stor paraply som dekker mange forskjellige retninger. Du kan spørre mange som betegner seg som hedninger, og du vil antagelig få like mange svar som mennesker du spør.

Wikipedia definerer det slik:

Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som var i eksistens før de som finnes i dag, eller for enkelte personer andre religioner enn kristendommen. Disse andre religionene kan ha tilsvarende betegnelser på de som ikke følger dem.

Ordet hedning kommer fra norrønt av hede, ‘en som bor på landet’, en nedsettende betegnelse på en «bonde» som fulgte den gamle tro, lign. uttr. kan være hedninger ‘et folk som bor på landet’ dvs. en/ i blant flere som ikke følger «den rette» tro. Hedning er innen kristendommen en nedsettende betegnelse på en ikke-kristen person eller en som har en annen tro enn kristendommen.

 

Det blir man jo ikke så mye klokere av.

Men det jeg legger i det, er at man forsøker å gå tilbake til røttene sine. Til noe som kjennes autentisk og ekte, og til noe som lar oss være i dypere kontakt med naturen, også på det spirituelle planet. Det er i alle fall det det dypest sett handler om for meg. I riktig gamle dager var det nemlig ikke noe skille mellom oss og naturen. Det var heller ikke noe skille mellom det åndelige og det verdslige, for alt hang sammen i en slags økologisk helhet. Man skal ikke langt tilbake i tid før man for eksempel ser at det var uhørt å dra til seters utenfor setertida. Da var det nemlig huldrefolket som bodde der, og dem kunne man ikke forstyrre ustraffet. Og huldrefolket, om du husker sagnene, var naturens beskyttere. Det var best å respektere dem og de reglene de satt for hvordan naturen skulle behandles.

Hedendom er altså en måte å komme i kontakt med naturen på. Det er en måte å leve seg inn i en verden hvor naturkreftene fortsatt respekteres. Når for eksempel wicca-heksene utfører sine ritualer, kaller de ofte inn elementene ild, jord, luft og vann, som hver har sine spesielle egenskaper. Når en tradisjonell heks utøver sin magi, bruker hun gjerne urter hun har plukket i den ville naturen, og når en sjaman søker svar fra den andre verdenen, så innebærer det også ofte å fysisk eller mentalt oppsøke naturen. Naturen er, som jeg ser det, veldig ofte et fellestrekk. Hedendom er på mange måter en fellesbetegnelse for forskjellige naturreligioner – mange av dem veldig gamle.

Når kristendommen inntok Norge, mistet vi sakte men sikkert litt av den åndelige kontakten med naturen. Med det mistet vi også noe av kontakten med oss selv, siden vi nå engang er naturlige skapninger om vi liker det eller ikke. Noen vil helst tro at vi er et slags opphøyd vesen som klarer seg uten det naturen gir oss, men etter min mening har ikke den ideologien tatt oss så fryktelig langt. Vi trenger røttene våre. Vi trenger naturen. Og vi trenger et åndelig liv som lar oss leve i harmoni med den fysiske virkeligheten, fremfor å hige etter en umulig renhet og en frihet vi vil belønnes med på den andre siden.

Hedendommen feirer livet. Den feirer livskraften i naturen her og nå, i en evig syklus av årstider og månefaser. Finner du en gren av den som harmonerer med dine historiske røtter, vil den i tillegg gi deg en dypere tilknytning til slekt og fortid. Da handler det også om identitet. Men det får bli stoff for et annet innlegg. 🙂