Hverdagsliv

Om å leve et vilt liv

12. juni 2018

Bildet over er fra en dag jeg tilbrakte i skogen for noen år siden. Den sommeren hvor vi nesten døde av varme, og jeg flyktet fra 45 varmegrader i skyggen for å finne hvile i skogen. Og jeg fant det. Jeg tilbrakte hele dagen der oppe, med en bok, dagboka mi og mobilen så jeg kunne ta noen bilder. Fuglene sang over hodet mitt, og en hjort løp rett forbi meg. Det var en god dag.

Nå sitter jeg her i stua mi og tenker godt og lenge over livet mitt. Pengeproblemene. Stresset. Og jeg har bare lyst til å gi opp alt sammen. Ikke fordi jeg er resignert og sliten og lei av å prøve å kjempe meg inn igjen i et stuerent liv, men fordi lengselen etter villskapen uansett blir større og større. 15 år utenfor arbeidslivet har gjort at jeg faktisk ikke savner det spesielt mye lenger. Det er en verden som er helt parallell med min, som jeg registrerer er der for de fleste, og som jeg også av og til må forholde meg til. Men ellers? Nei. Og jeg blir mer og mer fascinert av friheten i det ville livet.

Egentlig lever jeg allerede det livet mange drømmer om å ha. For jeg har friheten. Det er ingen som kan gjøre arbeidsdagen min miserabel, for jeg har ingen arbeidsdag. Det finnes ingen sjef jeg trenger å please og/eller frykte. Og istedenfor å sitte fast i rushen eller løpe for å rekke toget, sover jeg til jeg er ferdig uthvilt, før jeg begynner dagen med en kopp te og litt myk yoga – gjerne ute på plattingen min, i fri luft, der jeg har kontakt med jorda og det som lever der ute.

Jeg savner utbetalingene. Jeg savner tryggheten.

Men av og til lurer jeg på om det er verdt prisen.

Jeg er i en slags twilight zone akkurat nå. En del av meg sitter fortsatt fast i ideen om fast jobb, hus, bil, hytte og shoppingturer til London. Men sånn er ikke livet mitt, og sånn ser det ikke ut til at det kommer til å bli på denne siden av århundreskiftet heller. Så kanskje jeg skal la den andre delen av meg vinne. Den delen som elsker frihet over alt annet, som gleder seg umåtelig over små ting som skjer rett ute på plenen, og som vet at gratis vann er renere enn dyr cola.

Men hvordan ser det ut, dette ville livet? Hvordan ville det vært om jeg overga meg helt til den livsstilen, og rocka den? Jeg er helt sikker på at det livet vil vare mye lenger enn livet jeg ville hatt om jeg tilbrakte 90% av mine våkne timer på jobb. Jeg er rimelig sikker på at pengene ikke kan gjøre meg veldig mye lykkeligere heller.

Men hva er det å leve et vilt liv?

Jeg tenker at det først og fremst handler om å lytte til kroppen. Sove når trøtt. Spise når sulten. Hvile når sliten og drikke når tørst. Ta vare på seg selv etter alle kunstens regler – fordi kroppen er faktisk den eneste muligheten du har til å leve på denne jorda.

Dernest handler det om sansene. Føle sanda mellom tærne. Vinden i håret. Smake på villjordbær, lukte den varme skogen, se den nydelige solnedgangen og høre fuglene synge. Legge merke til det. Være tilstede. Nyte det. Sette pris på det. Mindfulness. Eksistere i det virkelige livet.

Det handler også om å kunne forfølge sine ville ideer. Jeg kan bruke dagene mine til å lese bøker om druidisme og gammel, norrøn magi, enten rett fra biblioteket eller relativt billig på Kindle. Studere de gamle klassikerne. Oppdage ting jeg ikke visste at jeg lurte på, og følge trådene til jeg kommer til nye spørsmål og nye, interessante svar. Lese. Lære. Bli klokere.

Og så handler det om å utforske.

Jeg har en venninne som nettopp bare gjorde noe jeg alltid har drømt om å gjøre: Innrede bilen med soverom inkludert, og bare dra. I dag våknet hun på Gaustatoppen. Dette er det gypsylivet jeg har ønsket meg lenge, som inntil nå har manifestert seg i at jeg har brukt et par somre på å investere i telt, soveposer, liggeunderlag, minigrill og alt jeg kan ha klart i bilen i tilfelle wanderlusten kaster seg over meg. I dag lot jeg meg også endelig inspirere til å ominnrede bilen en liten smule til. Minigrillen får jeg ikke bruk for så lenge det er totalforbud mot åpen flamme, og teltet trenger jeg jo faktisk ikke med mindre jeg skal ha med meg huldreungen på tur.

For jeg har stasjonsvogn.

Og det viser seg at det går utmerket an å slå ned setene og legge inn en gammel overmadrass der som seng. En pute og en dyne, pluss en kjølebag med mat og drikke, så er jeg faktisk good to go. Jeg kan dra hvor jeg vil, så lenge det går an å parkere en bil der. Det eneste som begrenser meg, er antall liter bensin på tanken.

Verden ligger for mine føtter.

Det er den vanskelige delen.

For vi vet ikke helt hva det er meninga vi skal gjøre med denne friheten lenger. Det går på en måte ikke av seg selv, for vi er vant til «voksenstyrt aktivitet» – noen som forteller oss hva vi burde, når vi burde det og på hvilken måte vi burde gjøre det. Det ville livet krever mer av deg. Det krever at du er tilstede hver eneste morgen og spør deg selv hvordan du kan leve denne dagen aller best. Hva kroppen din trenger. Hva sjelen din synger for. Hva du faktisk ønsker deg.

Og så må du være modig nok til å leve det.

Hva ville du gjort om du skulle leve et vilt liv?

Følg meg på Facebook, Instagram og Bloglovin' så blir jeg glad! 🙂

 

  1. Du spør vanskelig, for hva vil jeg egentlig? Jeg vil slappe av, tusle barfot i gresset og helst ikke gjøre så mye. Neste dag vil jeg dyrke urter i hagen eller plukke sopp i skogen. Andre dager igjen vil jeg gå langt på tur, sove i telt og bade i elva. Jah – det vil jeg.

    1. Gjør det! 😀 Blogg om det også, eller i det minste del et bilde eller to på insta. Villskudd som oss trenger å inspirere hverandre, så det blir lettere å finne ut av ting! 🙂

  2. Min form for villt liv er sommerferien for meg. Uten planer. Hvor man plutselig reiser et sted. Og min favoritt ville ting som bare poppet opp var da vi fant en gapahuk og bestemte oss for at det ble vårt hjem den natten.