Velkommen til Skogfrues blogg!
Denne teksten kan inneholde affliatelinker, som gjør at jeg tjener noen kroner hvis du velger å handle, helt uten ekstra omkostninger for deg. Tusen takk for støtten!
Burde egentlig en skogfrue blogge, undrer du deg kanskje over. Burde ikke hun danse lykkelig over blomsterenger isteden – mens hun nipper forsiktig til nektar servert i blåklokkebeger av alvene, og betrakter skogens nye spirer der de strekker seg håpefullt opp mot solen? Ikke sitte foran en skjerm og bruke både strøm og verdifull tid på å vikle seg inn i tvilsomme sosiale medier?
Beklager å ta hull på boblen din. Nei, jeg mener, virkelig beklager.
Jeg skulle veldig gjerne gjort det, men det er slett ikke så mange blomsterenger igjen, og sist en blåklokke våget å vise seg her i nabolaget, ble den nesten umiddelbart halshugget av et menneskevesen som av ukjente grunner foretrekker kortklippet plen. Alvene har for lengst pakket sammen og dratt, og igjen står altså jeg – og noen ganske få andre – og lurer på hva i alle dager som rir resten av menneskeheten.
Kanskje jeg ikke er helt menneskelig selv, forresten. Kanskje er det huldreblod eller noe annet som lokker og drar fra dypet av mitt DNA. Jeg vet ikke.
Men det jeg vet, er at dersom ingen snakker om dette, og ingen bruker språket til å male bilder av en annerledes verden og sette den vi har nå i et annet perspektiv, så er løpet ettertrykkelig kjørt. Da er det ikke lenge før flere raser forsvinner i samme retning som alvene dro, og selv kortklipte plener er en saga blott.
Derfor svelger denne skogfruen herved en lang kamelkolonne av sosiale medier, og starter en blogg i håp om at noen der ute skal lytte, og om ikke annet forstå. Jeg har ikke lenger noe skinnende vakkert håp om at menneskeheten skal våkne og begynne å forandre seg, og jeg har aldeles ingen store vyer om å redde verden, men jeg kan skrive om det jeg ser.
Og det er omtrent alt jeg kan gjøre.
Så da er det det jeg skal.
Om du vil følge meg på denne forholdsvis ensomme ferden, blir jeg veldig glad. Du finner meg på sosiale medier (link i sidebar til høyre) – men aller viktigst: Du kan følge meg på et nyhetsbrev som med ujevne mellomrom vil lande i innboksen din. På den måten vil ikke de sosiale mediene diktere hvilket lesestoff du skal få servert, og du får med deg alle oppdateringene uten innblanding. Som gave i nyhetsbrevet får du også et lite ark fra meg om hvordan du kan få ro i sjelen. Vi trenger av og til påminnelser om at det er mulig, selv i vår verden.
Eller kanskje spesielt i vår verden.
