Om å skrive for troll og parasitter i 2025

Det er ingen hemmelighet at internet er en egen økonomi, kjære leser. Det er bare å se på skattelistene, så ser du at kjendiser håver inn store penger på å bare poste om livene sine. Og sånn har det vært de siste tjue årene.

En ting har likevel endret seg markant. Trafikk i seg selv gir ikke automatisk inntekt lenger, slik det gjorde før. Før spilte det virkelig ingen rolle hvem som klikket seg inn på nettsiden din, for du tjente penger uansett. Annonsesystemet betalte ofte pr visning, og det betydde at folk kunne elske å hate deg – og dermed gjøre deg rik bare ved å drukne deg i negative kommentarer og hets. Det spilte ingen rolle hvorfor de kom, så lenge de bare var der og så annonsene.

Troll og parasitter var nesten for en helt egen inntektskilde å regne. Ufrivillig, antagelig, men det var sånn det var. Og rosabloggerne lo hele veien til banken.

Troll er forresten ikke troll sånn sett. Ordet kommer egentlig fra «å tråle» – altså fra fiskeindustrien. De tråler etter kommentarer og motreaksjoner, og er der bare for å skape drama. De var dermed mestere i å skape mer trafikk og dermed mer inntekt for de stakkars ofrene sine. Og bloggerne kunne også lage drama og clickbaits, trolle seg selv og tjene seg søkkrike på hatet de visste de kom til å få. Du kan bare se NRK-serien Rekviem for Selina hvis du ikke tror meg. Det beskriver denne tiden sånn som jeg husker at den var.

Parasitter, derimot, er de som bare leser uten noen gang å gi seg til kjenne. Kanskje de kopierer litt, men uten å skape noe eget og uten å gi kred til den opprinnelige inspirasjonskilden når de gjør det. De bare er der og bruker opp oksygen, mental kapasitet og båndvidde (og internett bruker jo enorme mengder med energi). De elsker å se hva andre holder på med, og sitter sikkert der i sofaen sin og bare scroller med trynet i skjermen. De skriver aldri en egen bloggpost, legger kanskje ut et intetsigende bilde hver tredje år, og deltar ikke på noen måte i livet på nettet.

Parasittene ble likevel også sett, om enn ikke av bloggerne selv. Statistikkmotorene holdt oversikt og telte hvert eneste besøk, hvert eneste klikk og hvert eneste sekund de brukte inne på alle sidene. Dette tallet, sammen med trafikktallet fra trollingen og de ordinære leserne, utgjorde det hellige Unique Views-tallet. Alt en samarbeidspartner trengte å vite, var hvor mange unike visninger du hadde. Det var så mange ganger en annonse ville bli vist – og visninger var penger.

Troll skaper drama. Parasitter suger energi uten å gi noe tilbake. Begge pleide å være inntektskilder uten å skjønne at de var det.

Nå er de ikke det lenger.

Annonsesystemet har nemlig forandret seg i det stille. Det er mindre penger å hente bare på annonsevisninger, spesielt for småbloggere som aldri får den store trafikken lenger når hat og misunnelse ikke kan drive det videre oppover blogglistene. Dette har vært i en tailspin i mange år allerede.

Google har også bestemt seg for å ta mer av kaka selv når de viser annonser på et nettsted, og det er ikke noen store summer å hente der lenger. Selv tjente jeg svimlende 31 kroner og 14 øre på denne bloggens annonser forrige måned. Det er over, og derfor har alle bloggerne bare lagt ned og gått over til andre plattformer isteden. Snapchat, for eksempel, der annonsene fortsatt er inntektsbringende – men uten at troll nødvendigvis blir sett noe sted i kommentarfeltene.

Troll er bare troll nå. Og parasitter er bare parasitter. De har ingen inntektsbringende funksjon lenger.

De av oss som er igjen, må dermed endre strategien. Det gir null mening å jakte tall eller reach bare for det høye tallets skyld nå. Det tallet er bare til pynt.

Det eneste som vil gi noen mening, er å få de rette menneskene til å se deg. Og det, min venn, er et helt annet game enn å få så mange klikk som mulig. I dette scenariet blir både troll og parasitter en skivebom. Du kan aldri tjene på dem, de vil bare suge energi og ressurser ut av systemet ditt.

Du vet, enten i form av trollete kommentarer du må redigere og svare på, eller meldinger fra en liten parasitt et eller annet sted som har fått for seg at hun skal bruke innboksen din som det eneste stedet på nettet hun skriver noe som helst selv (og da skriver hun også gjerne fulle noveller).

For ikke snakke om at dette også koster penger. Du vet det kanskje ikke, om du aldri har postet noe selv, men det er vanlig hos for eksempel nyhetsbrevleverandører at du betaler en pris som er basert på antall abonnenter du har. Du kan risikere å ha en liste full av troll og parasitter som bare vil ha drama og gratis freebies tilsendt, som aldri noen gang vil bidra positivt. Og så må du betale for å ha dem der.

Vi har også en situasjon nå, etter mange år med tomt trafikkjag, hvor folk bare forventer å bli underholdt. Innhold, tips og ressurser har vært gratis så lenge at det har skapt en helt egen inflasjon, og nå sitter store deler av publikum der og gaper foran skjermen uten å evne å klikke så mye som liker når de blir matet.

Og vi som har skapt innhold, har tillatt det. Alt for å få inn trafikken. For bare den kom, ville det betale seg uansett.

Men, kjære leser, dette er nå i ferd med å forandre seg.

Mange, meg selv inkludert, er ferdig med å jobbe gratis. Det ga mening i en verden hvor trafikk var ensbetydende med inntekt på grunn av disse annonsene, men nå som det krever aktivt engasjement fra leseren, er det mye mindre interessant.

I tillegg kommer AI inn som en bølge over det ganske nettet, og skraper med seg alt som ligger åpent tilgjengelig der. Folk slutter å google selv, spør ChatGPT, og får svaret servert ferdigtygd for akkurat deres preferanser, språkstil og kompetansenivå. Og ditt gratisinnhold gir ikke engang besøk fra søkemotorene lenger. Du har bare trent noen andres maskin til å gjøre din jobb, så effektivt at du selv bare kan skru av, sette på kaffetrakteren og legge puslespill isteden.

Kan du forestille deg hvor mange arbeidstimer og -plasser som går dukken der? Hvor mange milliarder som flyttes fra vanlige folks hender og over til de store aktørene?

Og dette betyr, min venn, at om du er et troll eller en parasitt, så er din tid på et artig internet også ugjenkallelig forbi. Du er arbeidsløs. Du får ikke lenger tilgang til gratis innhold, for ingen gidder å servere deg noe som helst lenger.

Feeden din kommer til å være like innholdsløs som et gammelt fjernsynsopptak før det blir vintage. AI kan aldri gjøre noe annet enn å gulpe opp det den allerede er trent på, og vi som liker å få betalt for å jobbe, legger våre nye tekster bak en betalingsmur isteden. Om ikke annonsene betaler for deg, så må du gjøre det selv. For internet er ikke, og har aldri vært gratis. Det er bare det at du har vært inntektskilden uten at noen har forklart deg at du var det.

Og nå? Nå blir du dumpet på bakenden i en stadig mer støvete grøft om du ikke engasjerer deg i noe.

Det som vil gjelde fremover, er sannsynligvis energiutveksling på ulike måter. Du må gi noe tilbake. Tid. Penger. Oppmerksomhet. Nettverk. Omdømmebygging, sosial kapital.

For i kjernen av internett, kjære leser, ligger nemlig et nettverk. Mennesker som skaper forbindelser med hverandre, slik at nettsteder og profiler knyttes sammen. Deling er nøkkelen. Deling er valutaen. Deling er sånn man bygger hverandre opp, styrker trender, og skaper fine ting. Sosial kapital – det er nøyaktig det motsatte av hva en parasitt gjør.

Det har aldri vært så vanskelig å spå fremtiden, kjære leser. Alt er veldig usikkert nå. Men kanskje dette er tidspunktet hvor vi aktivt må begynne å skape den fremtiden vi vil ha. Og valget er ditt: Vil du bidra, eller vil du ikke?

For jeg har nå begynt å legge mitt eget innhold bak en liten betalingsmur. Mine tanker og innsikter har verdi, selv i en verden hvor annonsene ikke betaler for publiseringen lenger, og jeg vil svært gjerne fortsette å dele dem med de rette menneskene. Og jeg tenker at om du ikke synes de er verdt en tier, så er du kanskje ikke den rette leseren for meg uansett.

Dette er det eneste jeg kan gjøre for å beskytte meg. For vi er ikke på et bærekraftig sted akkurat nå. Fortsetter vi i denne retningen, vil det snart ikke lenger gi utbytte å produsere innhold på nettet, og da vil alt bare overlates til den kunstige intelligensen og til sist de store, rike aktørene.

Da eier de verden. Fullstendig.

Vi kommer ikke til å skjønne verdien av det vi har nå før vi har mistet det. Sånn er det jo gjerne.

Heldigvis har vi fortsatt et valg.

Og jeg har gjort mitt.