Tilbakeblikk

En verden full av paradokser

Denne teksten kan inneholde affliatelinker, som gjør at jeg tjener noen kroner hvis du velger å handle, helt uten ekstra omkostninger for deg. Tusen takk for støtten!

 

Jeg bruker denne annerledes-tiden til å tenke. Prøve å finne ut av hvor jeg skal gå videre, både med denne bloggen og ellers i livet. Det er mye som blir annerledes nå fremover, og dette er et utmerket tidspunkt for å reflektere over hva man vil, bør og kan.

Follow your bliss, sier de. Det er lettere sagt enn gjort noen ganger, for jeg har en dobbel natur. Litt sånn som den egentlige huldra fra sagnene, som på den ene siden vil lokke mannen med seg ut i sin ville skog for å leve lykkelig der, og på den andre siden bare vil gifte seg med ham for å få innpass i menneskenes verden. Hun mister halen sin når hun blir kirkelig gift, visste du det? Da er hun frelst og godkjent og satt fri fra sitt naturlige fengsel.

De klarte ikke å bli enige om huldras historie, så hun har to. Hun rives på den måten mellom to verdener.

Jeg har også to historier.

På den ene siden er jeg heksa som har plukket urter fra hun var 7 år og som elsker den ville og vakre naturen. Denne heksa er vill i tanker og fri til sinns. Hun har aldri hatt noe behov for å passe inn i et verdisystem og en struktur som ikke er sin egen, så hun har vendt ryggen til mye av det uten å kaste bort en kvart kalori på å bekymre seg.

På den andre siden er jeg vitenskapskvinnen. The Accomplished Lady, som har tatt en god del mer utdannelse enn de fleste andre heromkring. Hun krever intellekt, kunnskap og at ting henger på greip for å ha fred i sjela – det er det årevis med studier har tilfredsstilt i henne. Selv om det på ingen måte er helserelatert forskning hun har bedrevet.

Og det er her det kræsjer. Det kræsjer noe så infernalsk.

For ting henger ikke på greip lenger. Heksa og vitenskapskvinnen kan ikke sameksistere. De får ikke lov, i alle fall ikke på blogg og i sosiale medier.

Fordi, kjære leser, det er ikke sånn at det aldri foregår noen forskning på alternativ medisin – altså urter, akupunktur, eteriske oljer og så videre. Det er heller ikke sånn at alt alltid og uten unntak viser seg å være effektløst, slik som det gjerne fremstilles.

Saken er bare den at om du kan tjene penger på det, får du ikke lov til å nevne eventuell forskning med et eneste ord. Selger eller promoterer du helsekost, urtepreparater, oljer eller hva som helst som kan sies å være helserelatert behandling, må du forholde deg til forskriften om markedsføring av alternativ behandling ved sykdom, og den er veldig klar:

I markedsføringssammenheng vil det som hovedregel ikke være adgang til å innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller den enkelte behandlingsform. Bruk av slike kilder med et autoritativt preg vil av forbrukeren lett kunne oppfattes som påstander om effekt, og i så fall vil markedsføringen være i strid med forskriften.

Hvis de høyere makter ikke har bestemt at det er forsket lenge nok og bra nok på et bestemt virkningsstoff, og de ikke har tatt det inn i sine egne lister som medisinske preparater og dermed gjort det til apotekvare, så kan du altså ikke dele en eneste link. Spesielt ikke om det ligger litt autoritær tyngde bak det.

(Du aner ikke hvor mye det smerter en akademisk sjel å bli fratatt muligheten til kildehenvisning.)

Og dermed oppstår det jo lett en slags kulturell idé om at naturmedisin bare er tull. Vi hører jo aldri noe om det, for det skal godt gjøres å ikke bli beskyldt for å tjene penger på noe som helst i dag om du har så mye som en instagramkonto.

Det snakkes av og til om at vi har mistet vår forbindelse til naturen. Vi tror at kjøttdeig er noe som oppstår i kjøttdisken og vi er vant til å bare plukke mango fra frukthylla midt på vinteren. Vi har ingen følelse med matens opphav lenger, og det er jo heller ikke så rart.

Men denne forbindelsen er også brutt når det kommer til medisin. Vi vet ikke lenger hvor medisinen kommer fra, annet enn at det helt sikkert kommer fra et laboratorium et sted. Faktum er jo likevel at veldig mye av den medisinen vi bare tar for gitt som et kjemisk mirakel nå, har sitt opphav – direkte eller indirekte – i naturen.

Noen ganger utvinnes den direkte fra planteriket. Andre ganger lager de syntetiske kopier av et organisk utgangspunkt. Og andre ganger igjen justerer de det naturlige råmaterialet ved å tilsette noe annet eller koble sammen forskjellige stoffer.

Men uten naturen, det være seg direkte eller som originalkopi? Da sitter vi jo igjen med fint lite.

Det er dette som fascinerer meg. Begge deler av meg, både urteheksa og vitenskapskvinnen. Jeg skulle ønske jeg kunne lese meg opp på det og samtidig dele det åpent, men det kan jeg ikke. Det knuser hjertet mitt litt, det må jeg innrømme, men det er sjanser man ikke kan ta her i verden. Så lenge jeg både står som forhandler av eteriske oljer og har en blogg jeg av og til også tjener noen kroner på, kan det fort mistolkes.

Jeg har med andre ord munnkurv.

Kanskje det er en bra ting.

Kanskje kunnskap om hvor man finner hva i naturen bør holdes litt hemmelig, sånn at vi slipper enda flere ukontrollerte naturødeleggelser. Det blir litt som når du vet hvor multene vokser, sant – så fort alle vet om det, er det jo ødelagt.

Jeg tror det er den tanken jeg må holde fast ved nå, og sende takknemlige tanker til vårt rigide lovverk som beskytter naturen, tross alt. Selv om det antagelig ikke er det som var meninga.