-
Hvorfor jeg ikke lenger liker ordet paganisme. Eller hedendom. Og hva jeg gjør isteden.
It’s complicated. Også hva paganisme gjelder. Det er sannelig ikke lett å vite hvilke merkelapper man skal klistre på seg selv i disse dager. Det blir mer og mer komplisert etterhvert som ting utvikler seg i ofte motstridende retninger. Spiritualitet er slett ikke noe unntak. Jeg har vært usikker på hva jeg skal kalle min spirituelle retning i mange år. Lenge kalte jeg det paganisme eller wicca, og så gikk jeg mer og mer over til hedendom. Wicca forsvant ut av min definisjon for flere år tilbake. Paganisme og hedendom har liksom vært de eneste betegnelsene jeg har funnet som i alle fall noen forstår hva betyr. Men nå er…
-
Jeg har sett Disco. Og jeg grubler over løsningene den krever.
Det er visst tiden for kinobesøk for min del nå. Egentlig er det veldig sjelden jeg går, men nå ble det to besøk på veldig kort tid. Du skjønner, kinoen her i byen har satt opp et fast punkt på programmet sitt: Film med fokus. Først en aktuell film, og så en samtale etterpå. Og denne gangen var det Disco som ble vist. Veldig kort fortalt handler den om ei ung jente (spilt av Josefine Frida, bedre kjent som Noora i Skam) som på sett og vis er en gylden stjerne i menigheten sin. Samtidig er hun også verdensmester i discodans, og de to scenene har mye felles. Det er…
-
Lammas – høsten har offisielt begynt!
Årshjulet har snudd et hakk til, og i dag – den 1. august – feirer paganistene Lammas. Ordet kommer fra anglosaksiske hlaeffmass…. Loffmesse! Kornet er ferdig, og melet kan endelig males. Jorden gir oss mat! Lammas er den første av i alt tre høstfeiringer. Det er i disse dager på tide å høste årets første kornavling. Samtidig er ripsbuskene fulle, solbærgrenene henger tunge av superbærene sine, blåbærene vokser vilt i skogen, tomatene begynner å bli gode og røde, og naturen eksploderer i overflod og god, sunn næring som du vil trenge når du om ikke så mange måneder skal gå vinteren i møte igjen. I dag er dermed dagen for…
-
Huldrelivet i mars
Enda en måned er over. Enda en måned hvor jeg ikke på noen måte har reddet verden. Eller meg selv, for den del. I alle fall ikke i konkret og praktisk forstand. Utover at jeg postet et innlegg om hvordan du kan lage badesalt. Og at vårjevndøgn er noe å feire. Det teller kanskje litt. Type mini-mikroskopisk. Jeg har bevisst latt være å endre vaner og gjøremål denne måneden. Delvis er det fordi jeg kinket nakken og måtte ta ting med ro en stund, men det viktigste er likevel dette: Vi kan prøve å forandre vanene våre så mye vi vil, men det vil ikke vare likevel om det ikke…
