Det er lørdag. Og alt føles som et salig kaos, kjære leser. Alt jeg hadde tenkt å gjøre i dag, har blitt forstyrret, fordi noen andre hadde andre planer og jeg er den ansvarlige voksne som må få logistikken til å gå opp. Egentlig skulle jeg ønske jeg bare kunne 1985-ifisere denne dagen også. Det betyr at risgrøten ville stått på bordet akkurat nå. Med sukker og kanel og et smørøye, og med rød saft inntil. Vi ville alle sittet rundt kjøkkenbordet samtidig – til og med Polly, papegøyen vår, fikk sitt lille eggeglass med grøt og saft servert. Det pleide å være et lite samlingspunkt i hverdagen, før vi…