Dette hjelper både planeten og matbudsjettet!

/Reklame for Matsmart/

Vi kaster sinnssyke mengder mat. For omtrent et år siden kunne Framtiden i våre hender melde at norske matbutikker kaster i overkant av 60 000 tonn hvert år. Dette er mat som fortsatt er spiselig, som bare enten har en ørliten feil på seg, eller som har gått ut på dato, men som er like god. Tenk på de bortkastede ressursene, og tenk på all forurensningen som skjedde bare for at sluttproduktet skulle havne i søpla?

Det er heldigvis noe du kan gjøre med det, som samtidig hjelper matbudsjettet ditt.

Du kan nemlig sjekke ut Matsmart.

Våre naboer i Sverige har nemlig også oppdaget at Skandinavia har et matkastingsproblem, og der har en matbutikkeier bestemt seg for å ta grep. I begynnelsen solgte han maten som hadde gått ut på dato til reduserte priser – slik mange også gjør her i Norge. Men denne butikkeieren tok det et steg videre: Han tok ideen online, for å kunne tilby alle Sveriges innbyggere den samme muligheten. Og nå har Matsmart også kommet til Norge!

Matsmart kjøper inn usalgbare produkter, som mat som har korte eller utgåtte best før-datoer, emballasje som har blitt byttet ut, eller varer som har en skjønnhetsfeil, men som er like gode. Disse selger de så til privatpersoner – nemlig oss – og gir oss kraftig rabatterte priser. Snittrabatten er 50%, men du kan også finne ekstra gode dealer og få hele 90%. Du kan potensielt spare masse penger på dette, om du handler riktig og følger med, for sortimentet varierer. Her kan du virkelig gå på skattejakt, og det er like spennende hver gang! Samtidig redder du varene du kjøper fra søpla, og bidrar til å minske matsvinnet. I fjor reddet nordmenn 58 tonn mat i samarbeid med Matsmart. Det kan man kalle en vinn/vinn!

I skrivende stund er det 20% avslag på en stor flaske Froosh – perfekt til frokost!

For det er nemlig to forskjellige merkinger på maten din. Den ene er «siste forbruksdag» – denne er det viktig å følge med på, for den står gjerne stemplet på ferskvare som er nesten garantert å bli ødelagt etter akkurat denne datoen. Men den andre, best-før-datoen, er egentlig bare en generell anbefaling fra produsenten. Varen kan holde mye lenger – opptil flere år – etter at denne datoen har passert. Tenk bare på hermetikk, hvor maten både er varmebehandlet og oppbevares under trykk, slik at alle bakterier er drept. Mattilsynet sier at dersom emballasjen er hel, tett og ser OK ut, så kan den maten vare mye lenger enn hva best-før-datoen skulle tilsi.

På Matsmart kan du også finne andre ting du gjerne kjøper i dagligvarebutikken, sånn som håndsåpe, tannkrem og vaskemidler, og du kan gjøre et skikkelig kupp på hele esker med mat. I tillegg har de en egen kategori for økologiske produkter, så her er det bare å redde i vei med god samvittighet!

Fraktkostnaden er på 89 kroner for 20 kg (eller en eske). Varene sendes fra Sverige, så det tar noen dager før pakken er her, men du trenger ikke å tenke på tollgrense eller moms – det du ser i kassa, er det du betaler. Her ser du også hvor mye du sparer i forhold til å kjøpe fullpris i butikk.

matsmart

Som du ser, kan du faktisk spare relativt mange penger her hvis du finner de riktige tilbudene!

Og, for å gjøre det enda lettere for deg å handle på Matsmart og spare miljøet for svinn, får du også med deg en rabattkode herfra i dag. Om du skriver inn Skogfrue som rabattkode når du kommer til kassa (du ser hvilken knapp du skal trykke på for å skrive den inn), så får du 50 kroner i rabatt dersom du handler for over 350 kroner. Koden er gyldig i en uke fra og med i dag 7. mai.

 

8 fordeler med å sykle

I forrige innlegg nevnte jeg at jeg hadde begynt å sykle pittelitt igjen. For å motivere meg selv enda litt mer, og kanskje inspirere deg også, bestemte jeg meg for å lage et innlegg om det.

For det er så åpenbart at man nesten ikke ser det – men sykling har definitivt sin sjarm!

1. Du sparer bensinpenger

Alle de små turene til og fra butikken? De koster unødvendige bensinpenger. Litt avhengig av hvor langt det er til butikken din og hvor ofte du handler, så kan du faktisk spare noen hundrelapper på det i måneden. Selv bruker jeg ikke bilen til stort annet enn handing nå, så da sier det seg selv at jeg sparer en god andel av bensinpengene på å velge sykkelen. Det er nok penger til å kjøpe en bok isteden. Og hvem vil ikke ha bøker fremfor bensin?

2. Du forbrenner ditt eget fett, ikke olje

Har du noen gang tenkt over galskapen i det? For at du skal kjøre til butikken, har noen faktisk bygget en plattform langt uti havet, brukt masse ressurser på å drille ned i havets bunn, pumpe opp olje som så pumpes videre inn i lange, lange rør før det kommer til fastlandet. Her skal det prosesseres, før det transporteres ut til bensinstasjonen som du må kjøre til for å pumpe det inn i bilen din. Og hele denne prosessen forurenser kloden og sørger for at folk dør av forurenset luft. Isteden kan du enkelt forbrenne ditt eget fett ved å bare sette deg på sykkelen. (Jeg vet ikke med deg, men for meg ser det ut til at jeg har en god del oppsparte ressurser å bruke opp right there.)

3. Du får mye større frihet

Isteden for å kjøre ut oppkjørselen, rundt hele nabolaget og endelig ut på veien, kan jeg bare frese rett over plenen, opp blindveien og deretter mellom noen steiner før jeg krysser veien og tar gangstien videre. Det betyr også at jeg slipper rundkjøringen, jeg kan smette enkelt og raskt mellom bygningene, og ikke minst slipper jeg å lete etter parkeringsplass.

4. Du føler deg friskere

Frisk luft gjør seg veldig, veldig godt om du har en innendørs jobb som fører til mye stillesitting. Det skal heller ikke mye til før du får opp blodomløpet akkurat passe – ikke sånn at du blir supersvett, men akkurat sånn at sirkulasjonen kommer i gang, og du får frisk vind i ansiktet. Når du kommer hjem, har du litt ekstra god samvittighet. Og det gjør deg friskere.

5. Du må begrense hva du handler

…og igjen sparer du penger. Den ekstra colaflaska som du plutselig fikk lyst på? Den er det ikke sikkert du har plass til om du samtidig må kjøpe melk og brød. Enkelt og greit. Akkurat nå har jeg bare en styreveske som er veldig kjekk å ta med inn i butikken, og jeg har selvfølgelig bagasjebrettet. Jeg vurderer sterkt å investere i sånne vesker som henger på siden bak, så jeg kan gjøre litt større innkjøp – men like fullt krever det planlegging og prioritering.

6. Du kan gjøre det til en fin aktivitet sammen med barn

Sett at du likevel må handle litt mer enn du har plass til… Da må jo nesten avkommet bli med deg, ikke sant? Og så får dere en fin tur sammen, i aktivitet, før dere kommer hjem og lager middag.

7. Det bremser stresset

Det tar litt lenger tid å sykle. Ikke mye, men litt, og det hjelper ikke å stresse – med mindre du plutselig vil ha en supereffektiv treningsøkt. Så isteden kan du med god samvittighet nyte markblomstene på veien eller solnedgangen du ser på vei hjem. Med god samvittighet!

8. Du kan kutte ned på helsestudioet

Hvis du sykler ofte av praktiske grunner, får du innbakt treningseffekt i ditt daglige liv mens du gjør andre nyttige ting. Kommer du opp i den farten du trenger for å få treningsutbytte, behøver du ikke å pakke deg ut igjen for å komme deg på gruppetrening etter middag. Kondisjonstreningen er nemlig gjort av seg selv.

Det er fortsatt noen uker igjen til snøen faller. Det er fortsatt tid til å både forbrenne fett og spare penger, så om du har en sykkel… Bruk den for det den er verdt. Du kommer ikke til å angre, jeg lover!

Du er faktisk skikkelig lost

Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hvor innmari langt vi har rotet oss bort fra det som egentlig er bra for oss? Du vet, alle andre dyr og planter har noe vi kaller naturlig habitat. En tiger klarer seg ikke så godt i Antarktis, for eksempel, og en spurv gjør det sikkert dårlig i vann. Alle skapninger har på en måte sin egen lille flik av planetens mange nisjer, og trives best når visse forutsetninger er tilstede.

Men så var det oss, da. Menneskevesnene.

Hvor i alle dager hører vi hjemme hen? Hva er det vi trenger for å trives?

Det er helt sikkert ikke asfaltbelagte områder med høye skyskrapere på alle kanter. Vi hadde det ikke med å velge steinørkener når vi skulle finne et egnet sted å slå oss ned i «gamledager», selv om det var greit å finne ly i en hule. Om vi hadde valgt steinlandskap den gangen, ville vi sannsynligvis ikke vært her lenger. Vi hadde antagelig gått nedenom og hjem for mange årtusener siden.

Fordi vi trenger noe annet.

De aller fleste av oss får en positiv reaksjon når vi ser et bilde av natur med vann og frodig, grønn natur. Vi tenker at det er vakkert. Det gir oss en god følelse av… noe. Og dette noe er faktisk et gammelt urinstinkt som forteller oss at her er det bra, her kan vi slå oss ned, for her er det gode ressurser. Det er skog her sånn at vi finner både materialer, brensel og kjøtt, det er vann her som vi kan drikke og fiske fra, og det vokser mat her. Det er trygt her. Vi bør bli her. Her er det fint.

Et menneske i et steinlandskap er under konstant stress. Ingenting å spise. Ingenting å drikke. Og selv om hjernen vår klarer å tenke ut at det går fint an å kjøpe en burger og et glass cola rett borti gata der (som om det kan måle seg mot naturlig mat), så er det fortsatt noe som mangler. Urinstinktet vårt er slett ikke overbevist – det finnes faktisk ingen åpenbar grunn til at det skal være noe å leve av her.

Og dermed er man stressa uten å vite hvorfor. Man er redd og urolig for… noe, men uten å vite hva. Og psyken vår får problemer.

Det gjør forsåvidt også kroppen vår.

Den er bygget for noe annet enn å gå på flat, hard asfalt. Helst vil den klatre, svømme, løpe, hoppe, generelt sett være i levende, naturlig bevegelse i et variert landskap. Men det får den jo ikke, så den ender opp med ryggsmerter og kink i nakken etter altfor mange timer tilbrakt med hodet nedi en skjerm, og med overvekt etter altfor mange unaturlige kalorier den ikke får forbrent.

Kroppen vår får faktisk ikke lov til å drite skikkelig en gang.

Hvilket annet dyr i verden vet du om som går på do med bakbeina pent og pyntelig plassert i en 90-gradersvinkel?

Nemlig.

Vi er skikkelig lost.

Men ser du den grønne stien der borte?

Det er veien hjem.

Hva bør vi egentlig bruke penger på?

At forbruket vårt generelt sett er altfor høyt, kan vi helt sikkert være enige om. Ser du rundt deg nå, ser du antagelig en hel haug med ting vi egentlig ikke trenger, men som vi av en eller annen grunn har skaffet oss likevel, bare fordi. All reklame, alle kulturelle ideer vi har svivende i hodet, sier at vi må kjøpe, kjøpe, kjøpe – og på den ene siden er dette vel og bra. Momskronene dette gir, gir også et tålelig greit fungerende velferdstilbud. Det er veldig vanskelig å se for seg et Norge uten akkurat dette elementet.

Men samtidig er det også sånn at ressursene er og blir begrensede. Her til lands bruker vi 2,3 jordkloder i året når vi egentlig bare har én. Og løsningen som presenteres for å gjøre alt enda bedre, er… du gjettet det… mer forbruk. Tjene mer, kjøpe mer. Få inn flere skattekroner i stats- og kommunekassene, så stat og kommune kan opprettholde og utvikle blant annet velferden. Det er for eksempel ikke uten grunn at Nav ikke automatisk gir bort gratis selvforsyningskurs til sosialklientene sine – målet er jo å få dem over i forbruk, ikke at de skal få det bedre i den situasjonen de er i. Fordi det tenkes at dette forbruket vil bidra mer til fellesskapets gode, enn om de levde miljøforsvarlige, fine liv i lavforbruk. Og reddet planeten litt, faktisk.

Spør du meg, er dette fullstendig bakvendt av hva det burde vært. Men sånn er nå engang systemet skapt.

Vi må altså 1) tjene penger, og 2) bruke penger. For å få alt dette her til å fungere.

Så da blir Det Store Spørsmålet: Hva bør vi bruke penger på?

Trenger vi egentlig flere ting? Ting krever ressurser i produksjon og transport, og blir som oftest til søppel, som også krever transport og deretter passende tiltak i form av forbrenning, omsmelting, og så videre. Det stopper liksom aldri.

Miljøvennlige varianter? Joda, de er bedre enn sine motstykker, selvfølgelig, men det er mye der vi ikke trenger heller. Det finnes økologisk parfyme, miljøvennlig skyllemiddel, og miljøvennlige engangskluter du kan bruke på plastmoppen din. Grønt betyr ikke nødvendigvis, vel, nødvendig. Ikke for noe annet enn det forbruksavhengige systemet vårt.

Jeg har egentlig ikke noen store løsninger på dette – det er derfor jeg spør, og tenker mens jeg skriver. Jeg ser for meg at det er lurt å spare til ordentlige (og kostbare) produkter istedenfor å kjøpe billige varianter som fort blir ødelagt, for eksempel. Du vet, skikkelige skinnsko istedenfor billige etterligninger som holder kanskje en vinter eller to før de må kasseres. Solide møbler bygget av en snekker istedenfor masseproduserte IKEA-prosjekter som blir djupt såra og vonbrotne bare de føler du ser litt stygt på dem. Sånne ting. Det vil i alle fall hjelpe litt.

Og jeg ser for meg at vi alltids kan bruke penger på kunnskap. Kurs av forskjellige slag, e-bøker, webinarer, ting som styrker kompetanse, mental velvære og selvutvikling, og som bidrar til økonomien, men som ikke fabrikkproduseres, ikke fører til store transportutfordringer, og heller ikke lager stort av søppel etterpå. Undervisning er pr i dag fritatt fra moms, riktignok, men informasjonsutveksling, som for eksempel konferanser, er ikke.

Har du noen forslag til hva vi kan bruke penger på?