Huldrelivet i august

Og DA var sommeren offisielt over. Jeg har tatt frem lys og pledd og gjør meg klar til en avslappende høst.

Eller kanskje ikke.

August ble måneden da jeg sakte men sikkert begynte å kravle ut igjen av Navs store, svarte hull. Jeg satt en stopper for planen om at jeg skulle søke uføretrygd, og begynte isteden å oppdatere meg faglig igjen. Det er en rar følelse – for fagmiljøet ønsker meg velkommen tilbake, og jeg har mennesker på innsiden som gjør alt de kan for å støtte meg og hjelpe meg back in the game og inn i et stipendiat. Utfordringen er bare rammebetingelsene. Selv om velviljen er der, er det også et spørsmål om universitets økonomi og planer i det store bildet. Så der står vi nå, og jeg kan ikke gjøre stort annet enn å krysse fingrene for at noe kanskje endelig går min vei.

Utfordringene har begynt å vise seg også – dette blir en helt annen måte å organisere hverdagen på, nå som jeg faktisk agerer akademiker igjen (selv om ingen betaler meg ei krone). Det er bare det at det blir litt ekstra vanskelig og komplisert når man lever under fattigdomsgrensa (mer om det i morra), for man kan ikke bare kaste penger på ting og må av og til gjøre det på den tungvinte måten. Og de siste dagene nå har det kjentes ut som om jeg er innestengt i en seig, gjennomsiktig boble som jeg hele tida må presse meg mot for å komme noen vei. Du vet den følelsen du har når du drømmer noen ganger, når du løper og løper uten å komme av flekken? Det er litt sånn. Nei. Stryk det. Det er VELDIG sånn. Og det er fullstendig utmattende.

Jeg hadde planer om å bevege meg enda mye mer i august enn i juli, fordi hetebølgen var over.

Haha.

Ha.

Ha.

Ha.

Nope.

Ikke når dagene har vært fulle av bøker igjen, da går det ikke å gå timeslange turer hver dag. Ikke når husarbeid må gjøres og barn må på skolen og på trening og alt sammen.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig.

Men jeg har funnet to løsninger jeg håper skal fungere.

For det første har jeg annektert Huldreungens nettbrett, sånn at jeg kanskje kan ta det med på treningsstudioet og lese fagbøker online mens jeg går på tredemølla. Håper bare at fronten der passer sånn at jeg kan legge det ned. Eventuelt har jeg jo også Kindle. Den er lettere å holde om jeg må holde den, selv om jeg ikke får tilgang til online-bøkene der.

Og for det andre – siden mitt hovedfelt nå engang er barne- og ungdomslitteratur – så sparer jeg enormt mye tid på å ha Storytel på mobilen! Jeg må jo følge med på trendene og hva som formidles til ungdommene, så da blir det en del timer tilbrakt med skjønnlitteratur etter at faglitteraturen er lest og fordøyd. Og jeg skjønner jo nå hvorfor jeg begynte å gå opp i vekt etter at jeg gikk fra å være førskolelærer til å bli litteraturstudent i min tid, for det er snakk enormt mange timer tilbrakt under et pledd på sofaen med ei bok i hånda. Jeg elsker det, jeg, altså, spesielt nå på høsten. Men det har litt uheldige konsekvenser i lengda.

On the bright side, så begynner jeg faktisk å få mer og mer orden på søvnutfordringene. Se bare her. Tadaaaa!

 

Den første er april, den måneden jeg fikk Fitbiten min, så den er amputert. Men sjekk mai, juni, juli og august, da. Dette er hvorfor kroppen min funker bedre nå – jeg begynner faktisk å få nok søvn, over tid, uten medikamenter. Målet er 8 timers søvn hver natt, og jeg er ikke langt unna nå. Dette er jeg særdeles fornøyd med, selv om jeg tror jeg bare gikk ned 1 kg forrige måned.

 

Mest lest i august:

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Jeg har tatt en avgjørelse

Enkel oppskrift på hjemmelaget sårsalve (diy)

Månen og kvinnens syklus

 

September fortsetter dermed der august slapp; jeg må få orden på ting her, og omforme hverdagen sånn at den har plass til arbeidstimer igjen uten at det går på helsa løs – igjen. Stress dreper meg. Organisering må til. Og ro i sjela står høyt prioritert, så jeg tenker også at egenomsorgen må opp mange, mange hakk fremover for å motvirke den nye belastningen i livet.

 

Huldrelivet i juli

Historiens antagelig varmeste måned er over, og det er på tide med en liten oppsummering igjen!

Juli ble en måned hvor jeg lot meg selv leve litt villere. Jeg har nakenbadet, jeg har vandret rundt på måfå og spist blåbær rett fra tua bare fordi, og jeg har lest masse inspirerende bøker mens Huldreungen min har vært på ferie med faren sin. Jeg har skrevet dagbok, jeg har tenkt, jeg har drømt…

…og helt på tampen av måneden tok jeg en svært viktig avgjørelse. Det skal du få lese mer om i et senere innlegg, men kort fortalt husket jeg at jeg har mye høyere ambisjoner her i livet enn å bli en permanent trygdet alenemor, så jeg har tatt noen grep.

Fokuset hele måneden har vært på helse og å få ned stressnivået. Kjenne etter i kroppen hvilken effekt hva har, for å tweake det hele bedre og bedre. Jeg har funnet ut at koffein er en skikkelig dårlig idé (synlig ved at pulsen stiger litt mer for hver dag som går i en jevnt oppadstigende graf, noe jeg ser som et stresstegn), og at visse typer matvarer ikke kan spises etter fire om ettermiddagen. Spiser jeg en softis klokka halv seks, for eksempel… så er faktisk halve natta ødelagt, fordi jeg får for høy puls til å sove, og dagen derpå blir en skikkelig dagen derpå. Det samme gjelder sitronfanta. Who the hell knew..? Jeg er så glad jeg kjøpte den Fitbiten, for den har gitt meg mye verdifull informasjon nå!

Jeg har også testet for å se om medisinene mot urinsyregikt kan kuttes ut nå. Det kan de ikke, og la meg si det sånn at jeg er glad jeg har dem. Fordi au.

Ikke minst har jeg skrudd opp det daglige skrittmålet til 10 000, noe som var helt fullstendig uaktuelt for fire måneder siden hvor jeg skulle være glad jeg klarte 5000 uten store konsekvenser.

Jeg klarte til og med å reise til Kristiansand, alene med Huldreungen. Kroppen min holdt ut like lenge som hennes – en hel dag i dyreparken, faktisk. Det var også utenkelig for ikke så veldig lenge siden, og den eneste prisen jeg betalte for det nå, var at jeg måtte ta to paracet når vi kom tilbake til leiligheten, og at jeg måtte gni inn korsrygg og føtter med peppermynteolje for å forebygge at spenningene satt seg. Det gikk faktisk helt utrolig bra.

Yoga. Jeg blir fortsatt minnet på hvor ufattelig viktig yoga er for meg. Uten den hadde jeg vært halvveis invalid, det er jeg ganske sikker på, så nå blir yogamatta med meg overalt hvor vi drar.

I juni tok jeg min første løpetur småjogge-i-intervaller-tur, og planen var at jeg skulle fortsette med det i juli… men ikke i denne varmen. Ikke tale om. Så de planene har jeg utsatt til nå i august. Med det røyk også målet om videre vektnedgang, for jeg har ikke klart å forbrenne nok. Isteden har jeg begynt å lese meg opp på fag igjen, der jeg satt stille i solveggen, og jeg føler at det var det riktige å gjøre når temperaturen var så høy som den var.

 

De mest leste innleggene i juli:

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Om å designe sitt eget liv

Fordelene med å være alenemor

Månen og kvinnens syklus

 

Så… August… Here we come.

Nå som det begynner å bli levelig ute igjen, skal jeg også begynne å forbrenne mer og gå ned mer i vekt. I alt nå har jeg gått ned 7 kg, men det har stått stille en stund, og det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. Om noen få uker er også Spenst-medlemsskapet mitt aktivt igjen, og planen er at jeg skal begynne å tenke på å trene styrke – spesielt på toppen. Bryst, øvre rygg og ikke minst skuldre trenger en overhaling, og de får ikke så mye nytte av at jeg går turer som resten av kroppen gjør. Men jeg trenger de musklene.

Jeg begynte den første lørdagen i måneden med å intervall-jogge en liten tur igjen, og det er helt merkelig hvor mye bedre det gikk nå enn i juni. Kjernemuskulaturen er merkbart sterkere, beina er stødigere, og nå gikk det faktisk an å presse seg bittelittegranne mer enn forrige gang. Så jeg skal fortsette med det. Det var en knallfin måte å starte dagen på – det ga meg mer energi.

Søvn er fortsatt hellig. HELLIG. Uten nok av det, er alt ødelagt. Så det betyr at jeg fortsatt ikke skal spise idiotiske ting, og hvis jeg på død og liv MÅ, så må det være før 16:00, og jeg må være i seng før 23:00 for å få optimalt med søvn (igjen: takk Fitbit, for nyttig info!).

Og så har jeg mye lesing på planen fremover. Som tidligere nevnt har jeg drevet rovdrift på meg selv, og det er vel nå i august den virkelige testen kommer… Klarer jeg å tilbringe en del tid med bøkene mine uten å ofre helsa igjen? Det ustyrtelig triste faktum er at jo at kroppen ikke skjønner forskjellen på å ligge på sofaen og se på Netflix hele dagen, og på å sitte i godkroken og lese Abram – resultatet er nøyaktig det samme, bortsett fra at det faktisk er hakket tyngre for nakken å lese enn å se på TV. Jeg tenker at jeg må få noen gode rutiner på plass, sånn at søvn, trening, mat og lesing kommer i noenlunde balanse. Jeg kan ikke gjøre denne feilen en gang til. Kroppen har noen grunnleggende behov som må dekkes, og bevegelse og aktivitet er visst mye viktigere enn jeg skjønte for noen år siden. For ikke å snakke om å faktisk tilbringe nok tid ute i naturen – fremfor å bare lese om hvor umåtelig bra det er.

Mat blir også et kapittel for seg selv i august – hverdagen begynner og jeg må få mer grep om måltidene igjen. Utfordringen er at jeg hater å lage mat, så løsningen blir dermed meal prepping. Du vet, når man lager store måltider EN gang i uka, og pakker det vekk i porsjonspakninger sånn at det bare er å hente og varme opp senere. I alle fall skal jeg prøve det de dagene jeg er her alene, med unntak av frokosten. Jeg har i skrivende stund et lite eksperiment på gang i kjøleskapet: havregrøt over natta. Huldreungen er ikke så glad i chiapudding, men havregrøt er visst godt. Funker dette, sånn at det står en kjøleskapsgrøt ferdig til henne hver morgen før hun går på bussen, så er det gull å starte dagen med for oss begge.

Jeg skal også gjøre en liten innsats på naturlig livsstil-fronten igjen. Noe av sminken jeg måtte krisekjøpe i vanlig butikk begynner å bli brukt opp, så jeg må erstatte det med mer naturlige produkter igjen. Det samme gjelder hårproduktene, det er en stund siden Life sluttet å selge sjampoen min, og jeg må begynne å bestille den igjen på nettet, eller finne alternativer et sted.

Så, der har du mine planer altså. Jeg er så klar for august!! Er du?

Huldrelivet i juni

En nydelig juni er over – det er helt utrolig, men det gode været har jo holdt seg mesteparten av sommeren så langt! Og i og med at det er månedskifte (det irriterer meg forresten litt at det heter måned når det er solstyrt), så er det på tide med en aldri så liten recap igjen også.

Juni fortsatte egentlig der mai slapp – jeg har hatt mye fokus på egenpleie også denne måneden. Sist gang sa jeg at jeg hadde lyst til å begynne å løpe litt igjen, og det har jeg faktisk såvidt begynt på. Litt. Endelig begynner problemene med føttene å slippe taket (det hjelper mye at jeg har funnet ut akkurat hvilken yogaøvelse de trenger), men sånn til gjengjeld så har vondtene flyttet seg opp til knærne og venstre hofte isteden. Eller nærmere bestemt den muskelen som visstnok heter Illacus, hvis du, som meg, liker å nerde litt.

Og selv om jeg har vært superflink og loggført alt jeg har spist og latt Fitbit+Myfitnesspal regne ut kaloristatus, så har jeg bare gått ned en skarve kg denne måneden. Selv om jeg har forbrent mye mer enn jeg har spist. Så mye for den teorien, altså. Men jeg ser av de andre tallene Fitbit gir meg, at jeg ikke var i nærheten av å forbrenne like mye som jeg gjorde i mai. Ikke fordi jeg har blitt så mye latere, men fordi formen faktisk er relativt mye bedre nå rent hjertehelsemessig, og fordi 6 kg ned også gjør bittelitt med hvor hardt kroppen må jobbe for å gå den samme oppoverbakken.

Så der er altså målet i juli, da. Jeg må forbrenne mer. Droppe å tenke kalorier inn vs ut, og fokusere på å forbrenne nok hver eneste dag. Og siden den vanlige turen ikke gjør stort for meg lenger sånn sett, så må jeg enten gå lengre turer (eller flere av dem i løpet av en dag), eller jogge litt av den for å få opp pulsen mer. Det er ikke noen vei utenom.

Og det er her jeg begynner å slite litt. Fordi nå begynner dette å ta tid. Ikke bare må jeg tilbringe enda mer tid på beina i høyere intensitet, men dette fordrer også at jeg bruker nok tid på yogamatta for å lindre og forebygge nye muskelprotester. Også betyr det at jeg må ofre lesetid ute på den nye, fine plattingen min. Men jeg har nå satt meg et mål om at et visst kalorimål skal være nådd før klokka åtte om kvelden. Om jeg når det, har jeg hele kvelden til å slappe av og lese og se film eller hva jeg nå måtte ønske.

Juni var også den måneden jeg skrek FUCKIT ganske høyt inni meg, og bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen. Hvorfor deppe og stresse når man kan se ting fra et annet perspektiv? Etter det, ble alt så meget meget bedre. Tro meg. Jeg anbefaler det på det sterkeste. Nav får ikke lov å definere livskvaliteten min lenger.

En av de tingene jeg er veldig fornøyd med denne måneden, er at jeg endelig kom så langt at jeg fikk fylt kassene mine med jord og har plantet både urter og frø i dem. Fem av seks kasser er nå i aksjon, og den siste sådde jeg på nytt i i dag. Veldig rart, men i den spiret ikke et eneste frø! Men nå har jeg altså jordbær, sitronmelisse, lavendel, oregano, rosmarin, peppermynte, basilikum, gressløk, ringblomst, agurk, squash og gresskar voksende der ute, i tillegg til revebjelle og solhatt som jeg sådde i dag. Bedre sent enn aldri?

Og jeg er ganske nøgd med å ha tatt med meg huldreungen min og reist på tur. Det er litt ekstra tiltak når man er alene og må kjøre langt, men det var verdt det. Absolutt.

Ellers har jeg satt meg et nytt fokus denne måneden. Det fortjener egentlig et eget blogginnlegg, men sånn kort fortalt handler det om å fokusere på skjønnhet. Ikke nødvendigvis egen skjønnhet i form av sminke og stæsj, men å rett og slett ha det fint her. Jeg blir mer og mer oppmerksom på energien i omgivelsene og hvordan de påvirker meg. Om det er rotete eller møkkete, så kludrer alt seg til, og jeg får ikke gjort det jeg skal eller slappet av eller noe som helst. Da lider egenomsorgen også. Og kreativiteten. Det er viktig at energien flyter riktig, så derfor begynte jeg på yttergangen denne måneden. Fikk rydda opp skikkelig der, vaska gulv og trapp, og satt opp noen batteridrevne lys og en vase med noe grønt i til å ønske meg og besøkende velkommen. Dessuten har jeg begynt å kjøpe roser til å ha i stua hver uke, det også løfter stemningen og energien ganske mye høyere!

 

De mest leste innleggene i juni:

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Kampen mot fattigdommen

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Lykkelig på Navs minsteytelse?

Om å leve et vilt liv

 

Og dermed er også målene for juli satt: Jeg må bevege meg mer, og jeg vil på flere turer med huldreungen min. Det neste på planen er faktisk allerede i morgen, når vi pakker bilen og kjører i retning av Kristiansand. Der nede venter en liten leilighet på oss, og så blir det dyreparkbesøk. Jeg tar også med teltet vårt, sånn i tilfelle det blide Sørland er så fantastisk i sommervarmen at vi ikke gidder å dra tilbake igjen når vi må sjekke ut av leiligheten. For hey – jeg har fri, hun har fri, og pappaen skal ikke ha henne igjen før neste uke. Så hvorfor ikke? Vi får se.

Egenomsorg skal også utforskes litt mer, både hud, hår, yoga, meditasjon og kosthold. Mat begynner nemlig å bli blergh nå i sommervarmen, og jeg kjenner at kroppen min trenger noe annet enn stekt og kokt og grilla mat. Nå trenger den frisk, levende mat i form av smoothier og salater og rå frukt, så ubearbeidet som mulig. Jeg tar gjerne i mot gode oppskrifter om du har noe tilgjengelig!

 

Huldrelivet i april

En ny måned er over, og det er på tide med en liten oppsummering igjen!

April var for meg måneden hvor jeg måtte våkne til live igjen. Jeg har lagt om kostholdet, og gått fra grandiosadietten til paleodietten. Jeg har ikke gått ned stort i vekt enda, men jeg har fått mye bedre fordøyelse, og mye mer energi. Det er helt tydelig at kroppen min får mer av det den trenger for å eksistere, og det er en helt grei følelse nå som våren er her og man også får mer bevegelsesfrihet!

Apropos bevegelsesfrihet, så har jeg tatt opp igjen yogapraksisen min også. Det dummeste jeg gjorde da livet mitt krøllet seg til, var å slutte med yogaen. Dette har jeg betalt for i form av vond rygg og generell stiv muskulatur, og i april fikk jeg nok. Yoga er nå en del av min daglige rutine igjen – ofte begynner jeg dagen med solhilsener og en kopp grønn te, og avslutter dagen med litt rolig yin yoga. Jeg kjenner godt forskjell allerede!

Dessuten fikk jeg nok av overvekt, så jeg kjøpte meg en Fitbit Charge 2. Dette var ganske avslørende, og det har ført til at jeg har gjort relativt store justeringer i hverdagen. Nå beveger jeg meg faktisk om dagen. Jeg går ut på tur; enten mange småturer eller en stor, lang og god tur, alt ettersom hva jeg har tid til.

Dette igjen, som jeg enda ikke har skrevet noe om, har ført til at jeg nå har plukket opp og kastet en god del frittflytende søppel i nærmeste søppelkasse. Du har kanskje sett litt av det på min Instagram story? Ikke bare tar jeg bedre vare på meg selv, men jeg får anledning til å ta bedre vare på naturen også – og DET er en vinn/vinn!

Og til sist, som en del av min store ta vare på meg selv-kampanje, hoppet jeg i det og ble doTERRA-forhandler sånn at jeg også kan få tilgang til gode, naturlige produkter til en OK pris. De eteriske oljene bruker jeg daglig nå; både for å styrke energinivået på dagen, slappe av mot kvelden, og for lindre den stive korsryggen og musklene som nå protesterer bare bittelittegranne på å bevege seg betraktelig mer enn de har pleid å gjøre.

Som en ekstra bonus, får jeg dermed også muligheten til å bygge en liten business. Og det er bra, fordi…

…det som ikke var så veldig vinn denne måneden, var at jeg oppdaget at muligheten til å ta opp huslån alene er fullstendig utenfor min rekkevidde. I dag kunne Facebook fortelle meg at det er nøyaktig 5 år siden jeg flyttet fra både barnefar og huset mitt, og tidsfristen jeg ga meg selv for å komme inn igjen på boligmarkedet er offisielt ute (de flagger i dag og greier…). Jeg aner fortsatt ikke hva jeg skal gjøre med det der, og grubler daglig på hvordan jeg skal løse det. Lokalpolitikerne som snakker om at de gjerne vil ha tilflytting av barnefamilier er varslet, men mer får jeg faktisk ikke gjort enda.

Nådde jeg målene mine fra forrige måned?

Det store målet mitt fra mars var å utvikle min egen tro og spirituelle praksis. Har jeg gjort det? Svaret er ja og nei. Jeg tok meg selv på ordet og kjørte til Oslo for å være med på en nymåneseremoni. Det var en fin opplevelse, og den inspirerte meg til å tenke videre. Men det har faktisk ikke blitt så mye mer enn tenking enda, om man ser bort fra yoga, egenpleie og mer tid i naturen. Det er noe med å mangle fellesskapet og det sosiale, og jeg savner det. Kanskje det neste målet må være å lage en slags sirkel av likesinnede her i området, så jeg slipper å kjøre så langt? Hmmm. Si fra om du vil være med?

Ellers har jeg mål om å fortsette med den fysiske aktiviteten jeg allerede har begynt på, og øke den gradvis. Ta enda bedre vare på meg selv, med næringsrik mat, nok søvn, sunn aktivitet, frisk luft, yoga, og gode velværeprodukter.

Hva skjer på bloggen i mai?

Snart begynner jeg med et nytt samarbeid, som er helt i tråd med Skogfruens verdier. Matsmart (reklamelink) er et fint konsept som tar vare på den maten som ellers ville blitt kastet, og lar deg kjøpe den til en veldig fin pris. Følg med, så får du snart vite mer! 🙂

 

De mest leste innleggene i april, var:

Vis meg veien hjem

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Skogfruens kostholdsendring: Lacto-paleo / primal

Livsstilsendring – i form av en Fitbit Charge 2

Oppdatering om Fitbit – funker det?

 

Huldrelivet i mars

Enda en måned er over.

Enda en måned hvor jeg ikke på noen måte har reddet verden. Eller meg selv, for den del.

I alle fall ikke i konkret og praktisk forstand. Utover at jeg postet et innlegg om hvordan du kan lage badesalt. Og at vårjevndøgn er noe å feire. Det teller kanskje litt. Type mini-mikroskopisk.

Jeg har bevisst latt være å endre vaner og gjøremål denne måneden. Delvis er det fordi jeg kinket nakken og måtte ta ting med ro en stund, men det viktigste er likevel dette:

Vi kan prøve å forandre vanene våre så mye vi vil, men det vil ikke vare likevel om det ikke er et grunnleggende, dyptliggende rotsystem av støttende overbevisninger der.

Trossystemet ditt må funke.

Verdiene dine må ligge dypere enn et ønske om å imitere hva du så på Instagram forrige uke.

 

Det er en stund siden jeg tok et bevisst valg om å være paganist nå. Det er ganske nøyaktig 20 år siden i disse dager, om ikke hukommelsen svikter meg fullstendig. Men jeg husker at det var en fascinerende prosess. Jeg husker jeg oppdaget at jeg ubevisst trodde på ting jeg ikke trodde på lenger, og at det fantes rester av et gammelt trossystem jeg ikke lenger bekjente meg til.

Jeg husker for eksempel at jeg trodde at mørket betydde noe dårlig, og at lyset betydde noe godt. Og at alle symbolene jeg var vant til å tolke og forstå, nå fikk en helt annen dimensjon for meg. At jeg levde i en verden som ligger mellom det alle tror på, og det jeg egentlig tror på. At jeg måtte snakke to språk. Man kan ikke analysere et dikt på litteratureksamen og bruke paganistisk symbolikk uten å være klar over at man gjør det, at det skiller seg ut og kanskje til og med at det står i direkte motsetning til den symbolikken som brukes i et post-kristent samfunn. Man kan ikke sitte på en ex-phil-forelesning og mene at mennesket ikke er overlegent alt annet heller, viste det seg.

Det finnes forskjeller.

Og disse forskjellene i hvordan man tenker, har en virkelig stor påvirkning på hvordan vi snakker og handler i forhold til naturen og andre mennesker.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg: alt handler om tankemønsteret.

 

Så selv om jeg har vært relativ passiv i måneden som gikk, og ikke har så mange instagrambilder å vise bort av konkrete ting jeg har gjort, har det skjedd mye på et dypere nivå.

Jeg har meditert, kjøpt meg noen nye bøker og begynt å oppgradere mitt eget trossystem igjen. Min personlige tro har endret seg en god del siden første gang jeg satt mine sarte føtter i paganismen. Sjargongen og diskursen har også endret seg – mye takket være sosiale medier og en mer åpen debatt. Noe av det er til det bedre, noe av det er kanskje ikke fullt så bra.

Men det aller viktigste er at det har blitt så mye enklere å finne inspirasjon og informasjon. Det er lettere å holde noe opp mot lyset i sjelen din og se om dette er sant for deg eller ikke – der du for 20 år siden kanskje bare hadde tilgang på EN bok av EN forfatter i lange tider om gangen, har du nå bortimot full tilgang på alt som er skrevet på alle språk,og 500 youtubekontoer du kan følge. Det er mer å navigere i. Og du må ha en kraftig og god forbindelse til din egen sannhet for å klare å navigere i det. Men om det først er på plass..? Da er det en ny verden.

Og vi trenger en ny verden.

Helt desperat.

I mine «gamle dager» het det seg at man ikke misjonerte i paganismen. At hver sjel hadde sin vei å gå, og at dette skulle respekteres over alt annet. Jeg har ikke tenkt å begynne med misjonering nå heller, men minst én ting har forandret seg på disse 20 årene: vi er mye mer klar over miljøutfordringene nå. Og siden paganismen er en naturreligion (eller, det er en paraplybetegnelse på mange naturreligioner), så føler jeg at det er på tide å dele kjærligheten og respekten for naturen, også på et spirituelt plan. Dogmet om at «alle har sin vei å gå» funker ikke lenger når en stor del av befolkningen ødelegger planeten fordi de tror på noe de ikke nødvendigvis tror på engang. Da er det for mye som står på spill. Da er det på tide å formidle at det finnes en annen måte å leve på, og at denne livsstilen handler om så mye mer enn å droppe plastposen for handlenettet.

 

Min oppgave nå blir dermed å få min egen tro på plass. Finne frem til en spirituell praksis som fungerer i hverdagen min, og som samtidig reflekterer det jeg tror på fremfor å være oppgulp fra noen andre. Bygge alt sammen fra rotsystemet og opp, for min egen del, sånn at jeg kanskje også kan inspirere andre til å finne sin grønne, rike spiritualitet, om plasten i havet ikke gir motivasjon nok til å ta grønne valg. Det er mitt store, hårete mål, i alle fall.

 

De mest leste innleggene i mars, var:

Månen og kvinnens syklus

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Vi trenger å finne opp en ny menneskerase

Om å snu tankegangen, del 1

Veien mot en grønnere verden