Mamma i eksil

«Mamma, du kommer til å bli gæren, gå inn på rommet ditt, du!», sa hun når spillavtalen med kusina 8 mil herfra var et faktum. Så kom hun inn til meg med en sjokoladebit av ren medlidenhet.

Her har bordet snudd seg, skjønte jeg.

For altså, jeg kjøpte i min naivitet en Xbox One for noen måneder siden. Sånn at jeg og datteren min kunne ha litt kvalitetstid sammen. Game og greier. Jeg så for meg alle de spillene jeg med stor iver og glede spilte for 20 år siden, og hadde sett frem til lange og stemningsfulle aftener med potetgull og Spyro the Dragon og generelt de spillene jeg anbefalte for litt siden. Sammen med mitt høyt elskede barn, selvsagt. Man er da ikke selvsentrert på noen måte her.

Det var bare det at det barnet hadde helt andre planer med den nye spillkonsollen. Det gikk ca to dager før jeg skjønte at her er jo mamma aldeles overflødig. Du skjønner det…. jeg vet dette må komme som et like stort sjokk på deg som for meg, kjære leser…. du skjønner det at vi har en greie som heter internet nå. Så du trenger ikke å være fysisk tilstede med noen som helst for å spille med dem lenger.

Så her sitter jeg, da. Kassert som en gammel sko. Jeg har dristet meg ut igjen av rommet mitt litt for å snike til meg litt mer sjokolade og kanskje en drops, men hun hadde helt rett. Jeg er i ferd med å tørne gal av den «fengende» melodien. Du vet Fortnite. Dammm….. DaDaamm!

Men jeg klager ikke, altså. Jentungen får kvalitetstid med familie selv om den delen av familien er halvannen time unna. De får ha tid sammen i en langhelg, og de koser seg med felles prosjekter mens de snakker med hverandre på noe greier som heter Facetime…

Jeg må bare lage meg en plan for hva jeg skal finne på når jeg er i eksil på rommet mitt. Lese litt, kanskje?

Twist, kamferdrops og litt portvin til hekletøyet?, sa mor med tynn og skjelvende stemme.

Neida. Det går nok bra. 🙂

Xbox One – eller hvordan redde verden når man er syk

Etter at jeg begynte å ta mye bedre vare på meg selv enn før, kom jeg til slutt frem til at jeg måtte gå til anskaffelse av en spillkonsoll. Du skjønner… Når man har jobbet med litteratur en stund, og trenger å koble ut, så er ikke lesing et like godt alternativ lenger. Hodet vil liksom ikke slutte å tenke fag, spesielt ikke om det allerede spinner godt nok fra før.

Så da ble det altså Xbox One på meg. Eller på oss, da. Jeg har jo også en huldreunge, og det er fint å ha en aktivitet som lokker henne ut av hula si. Tweenagere er artige sånn sett, og kvalitetstid handler jo ikke om kosebamser lenger. Nå kan jeg i det minste møte henne i en verden hun synes er kul, og jeg får også den mer eller mindre tvilsomme gleden av å være tilstede når hun spiller online sammen med andre.

Jeg liker å spille selv også, når jeg først tar meg tid til det. For eksempel når jeg er syk, som jeg har vært de siste dagene. Men jeg kan jo ikke akkurat med god samvittighet gå rundt å drepe alt jeg ser, så derfor ble det viktig for meg å finne gode, vakre spill. Gjerne noen som både lar meg slappe av og som gir litt inspirasjon og mening i tillegg.

For tro det eller ei – det er fullt mulig å være Skogfrue og ha en spillkonsoll med relativt god samvittighet.

Se bare her, på disse fantastiske verdenene jeg av og til befinner meg i:

Det er dette jeg sitter og koser meg med når jeg er bare litt for syk og sliten til å redde den virkelige verden. Fargene, musikken, eventyret… det er nok til å bergta meg når jeg trenger å bli bergtatt. Når man ikke har orket å fikse oppvasken, så er et jo en slags trøst at man har reddet et vinterfragment eller åpnet en magisk portal, i det minste. Sånt skal man jo ikke kimse av.

Har du noen favorittspill?