Sannheten er: Mødre har aldri bare vært hjemme med barna

Denne teksten inneholder affiliatelinker, og jeg vil tjene noen kroner om du velger å handle gjennom dem. Tusen takk!

Du ser det for deg. Hun er hjemme, i forkle, med nybakt brød og små lykkelige barn som danser rundt på et dusblått kjøkken. En hjemmemamma. Hun er sammen med barna sine hele dagen, og hun lever et avslappet og harmonisk liv fordi hun blir ivaretatt av storfamilien og samfunnet.

Og jeg skjønner drømmen.

Jeg levde den selv, delvis, i tre år mens min datter var liten. Jeg drev til og med bloggen Hjemmemamma.com, og har jobbet aktivt for å realisere nybakte mødres drøm om å få mer tid sammen med barna sine.

Jeg kan også forstå tradwifes, som velger å la mannen være overhodet mens de selv er mer underdanige. Livet mitt har latt meg gå innom konservative pinsevenner så vel som liberale akademikere. Jeg har sett verden fra begge sider.

Men det de ikke klarer å få øye på, noe av dem, er at kvinner historisk sett aldri var utenfor økonomien. Hjemmet og kvinnen VAR økonomien. Det var her det meste av den daglige verdiproduksjonen foregikk. Råvarer ble bearbeidet til matvarer og klær, marken ble dyrket og skogen ble hugget, og overskuddet ble solgt på markeder.

Barna? De var med i hverdagen. Integrert. Barndom er et begrep som egentlig ikke ble oppfunnet før i moderne tid, når det ble behov for å skille dem fra de voksne. Det ble ikke sett på som noen romantisk særfase før. Barna var en del av alt som skjedde — når de var helt små, satt de kanskje i sjal på ryggen til mor, som fortsatte sin daglige drift av gården. Når de ble større, fikk de enkle oppgaver og bidro på sin måte. Ja, de lekte, og sov, og diet, og gjorde alt det barn fortsatt gjør, men de var en del av hverdagen på en helt annen måte.

(Det finnes også forskning og teorier som viser at barn som vokser opp sånn, ikke gråter like mye som barn som vokser opp liggende i en vogn. I så måte anbefaler jeg boka The Continuum Concept.)

For barna betydde dette også en veldig reell sosialisering inn i hverdagslivet på gården. De var jo faktisk med på arbeidet i stor grad, og observerte og lærte. Samtidig var de også i nær kontakt med familien, som de bodde tett sammen med.

For mødrene betydde det at de kunne gjøre begge deler, så fremt de var friske og sterke nok etter fødselen. En mor har aldri sittet til pynt og ammet litt. Hun har i stor grad vært bidragsgivende og verdiskapende, selv om hun har hatt barn.

Så kom femtitallet, og økonomien ble i større og større grad flyttet ut av hjemmet og ut av kvinnens sfære. Nå er den fremmedgjort på mange måter, og det er her problemet oppstår — det er ikke lenger like enkelt å ha med barna integrert i arbeidet.

Men verden trenger våre bidrag.

Den trenger sunne og sterke og godt tilknyttede barn — ja, absolutt — men den trenger også at vi tar tilbake vår egen verdiproduksjon igjen. Den behøver ikke å være basert på at du ansettes av en ekstern sjef utenfor hjemmet som krever oppmøte og barnefri tid. Vi kan ta det tilbake igjen, og flytte økonomien (som bokstavelig talt betyr huslære!) tilbake til hjemmet og en hverdag hvor barna har sin naturlige plass.

Det er mange måter å gjøre det på.

Du kan gå inn i produksjon av varer, ved å bake, strikke, sy eller lage andre ting.

Du kan se på hva eiendommen din har potensial for å produsere, med tanke på ting du kan dyrke eller høste.

Eller du kan jobbe digitalt og tilby tjenester eller løsninger basert på din unike kompetanse og erfaring på internet.

Da jeg var hjemme, startet jeg min egen nettbutikk. Jeg var ikke «bare hjemme», for jeg promoterte også produkter og ideer som handlet om naturlig barneomsorg og tilknytning. En av de tingene jeg er mest stolt av i livet mitt, er at jeg bar mitt barn i sjal på magen mens jeg lærte andre mødre å gjøre det samme, og kanskje også utsette barnehagestart litt.

Det finnes snart voksne mennesker der ute nå som fikk en litt nærere og tryggere barndom fordi jeg delte av min egen kunnskap og erfaring med mødre som ville lytte og lære. Disse tingene er viktige, og de er verdifulle.

Økonomisk sett ga jeg også tilbake, fordi det var snakk om handel, moms og skatt. En bittebitteliten bit av det økonomiske systemet gikk til naturlig barneomsorg fordi jeg drev med dette. Bæresjalprodusenter og tøybleiesyersker fikk litt økt inntekt, som igjen bidro til at de kunne vokse enda litt mer. Og jeg bidro til velferdssystemet.

Om du bare velger å «være hjemme», så bidrar du ikke på denne måten. Verden går sin skjeve gang uten deg, uten at du har satt kursen en mikrograd over i en bedre retning. Barna dine vokser opp litt tryggere –ja — men de vokser opp i en verden som blir stadig mer utrygg.

Velferdssystemet er under prøvelser på grunn av innstramminger og den ventede eldrebølgen. Vi får ikke mange nok barn i Norge til å opprettholde den velferden vi nå har. Det betyr kanskje at din datters mammapermisjon blir kortere enn den du har nå. Det betyr kanskje at hun selv må ta vare på deg når du blir eldre, fordi det ikke vil finnes mange nok hjelpepleiere på et eldresenter. Det betyr helt sikkert (for dette er vedtatt) at hun ikke kan pensjonere seg på samme tidspunkt som du kan nå. Hun må jobbe lenger, og mer, enn du må.

Derfor er det viktig at vi tar tilbake den økonomiske kraften vår, og flytter verdiproduksjonen hjem der barna kan være en del av den. For vi kan få begge deler. Vi kan ha lykkelige barn, vi kan bruke kompetansen vår, og vi kan tjene penger hjemmefra.

Det er jeg helt sikker på.

Men vi må kanskje drepe denne ideen om den uproduktive husmoren som bare er hjemme for å ta vare på barna sine.

Beklager.

PS! Hvis du vil lese mer om hva som skjedde med økonomien vår og hva vi kan gjøre for å ta den tilbake, har jeg skrevet en hel e-bok om det. Her! ⬇

Feminin økonomi – en guide til økonomisk frihet på feminine premisser

249,00 kr

På lager

Feminin økonomi er en bok for kvinner som kjenner at det gamle systemet ikke passer – og som lengter etter en ny vei

Med 58 sider vevd av historie, mytologi, samfunnskritikk og spirituell innsikt, viser den hvordan vi kan ta tilbake den økonomiske kraften som en gang var vår.

Du får en dyp og vakker guide til hvordan du kan forstå, eie og forme økonomi på feminine premisser – med rytme, verdi og visjon i sentrum.

På lager

Feminin økonomi – en guide til økonomisk frihet på feminine premisser antall

Legg i handlekurv