Måltidspreppingens gleder og fornøyelser

For en stund siden begynte jeg å måltidspreppe. Eller meal preppe, som det heter på fagspråket. Så skjedde livet litt, og jeg slutta igjen. Det var ikke før jeg så kontoutskriftene at jeg skjønte hvor viktig det var.

Det viste seg nemlig at det å ha en plan, basert på gode råvarer som kunne bli ferdig preparert, for meg utgjorde en hel tusenlapp i måneden i de månedene jeg nå kan sammenligne. Ikke bare det, men jeg har også fått i meg betraktelig mer verdifull næring enn hva ferdigmatkostholdet ga meg – jeg har aldri vært særlig glad i å lage fullverdig middag fra bunnen av hver eneste dag, så det har unektelig blitt noen kjappe, men dårlige, løsninger innimellom.

Meal prepping, for den uinnvidde, er kort fortalt å lage ferdig all maten på forhånd. Noen gjør det hver tredje dag, noen gjør det en gang i uka – litt avhengig av hvor stor plass du har i kjøleskapet og hvor mange som skal spise. For meg, som har min datter her halvparten av tida, går det veldig bra med meal prepping en gang i uka – det tar ikke opp så mye plass.

Og denne dagen i uka, da lager du ferdig maten for de neste 7 dagene. Du koker 14 poteter, hvis du skal ha to poteter hver dag. Du steiker opp kjøttet, og du rasper ferdig gulrøttene. Alt dette her kan du enten legge ferdig i én form, eller du kan dele opp råvarene i hver sin boks. Kanskje det for eksempel er greit med en lapskausporsjon preppet ferdig i én glassform, der du heller foretrekker stekeskorpe på makrellen og dermed sausen i et norgesglass for seg. Det er opp til smak og behag og den enkelte – poenget er at det er ferdig til å varme opp, kjapt og enkelt. Du bare setter glassform og en kopp med saus inn i ovnen på en rist, som du ville varmet opp en pakke ferdigmat.

Fordelene er som sagt at du fort kan spare penger på måltidspreppingen, pluss at du får i deg god næring fra sunne råvarer, i tillegg at du sparer deg selv for stress og tidsbruk resten av uka.

Men det er mer.

Fordi det koster ca den samme mengden strøm å koke opp 12 poteter som 6. Ovnen er kanskje allerede varm etter å ha stekt steika når du slenger inn kotelettene, og etter at potetene er kokt er plata fortsatt varm når du setter over grønnsakene. See? Du effektiviserer strømforbruket ditt ved å gjøre flere ting på en gang.

Dessuten har du handlet ferdig alt du trenger for ei uke – det betyr at så fort maten er ferdig preppet i kjøleskapet ditt, så trenger du ikke ta noen ekstra tur ut i butikken fordi du plutselig ikke aner hva du skal ha til middag. Du frigjør de pengene og den tiden også.

Og fordi du ikke faller for fristelsen til å kjøpe mer enn du trenger, sparer du også emballasje. Du kommer til å merke det på både plast-, papir-, og matavfallet ditt. Spesielt om du selv gjør et bevisst valg, og velger glass til dine egne beholdere. Jeg anbefaler absolutt disse fra IKEA – jeg bruker 1 liter til meg, og 600 ml til datteren min (11 år). De fungerer aldeles utmerket. Til saus, raspede gulrøtter, agurk i lake, kjøleskapsgrøt og sånne ting, bruker jeg helt enkelt norgesglass. Det blir ikke enklere enn det, og glasset gjør at rå grønnsaker faktisk holder seg bedre. Om du ikke har norgesglass, kan du resirkulere gamle syltetøyglass eller finne alternativer på Europris.

I sum: du har ikke bare spart deg selv for både stress og unødig forbruk med måltidspreppingen din, men du har også spart planeten for en god del herk. Det er en vinn-vinn!

Har du prøvd måltidsprepping? Hva syns du?