Huldrelivet i august

Og DA var sommeren offisielt over. Jeg har tatt frem lys og pledd og gjør meg klar til en avslappende høst.

Eller kanskje ikke.

August ble måneden da jeg sakte men sikkert begynte å kravle ut igjen av Navs store, svarte hull. Jeg satt en stopper for planen om at jeg skulle søke uføretrygd, og begynte isteden å oppdatere meg faglig igjen. Det er en rar følelse – for fagmiljøet ønsker meg velkommen tilbake, og jeg har mennesker på innsiden som gjør alt de kan for å støtte meg og hjelpe meg back in the game og inn i et stipendiat. Utfordringen er bare rammebetingelsene. Selv om velviljen er der, er det også et spørsmål om universitets økonomi og planer i det store bildet. Så der står vi nå, og jeg kan ikke gjøre stort annet enn å krysse fingrene for at noe kanskje endelig går min vei.

Utfordringene har begynt å vise seg også – dette blir en helt annen måte å organisere hverdagen på, nå som jeg faktisk agerer akademiker igjen (selv om ingen betaler meg ei krone). Det er bare det at det blir litt ekstra vanskelig og komplisert når man lever under fattigdomsgrensa (mer om det i morra), for man kan ikke bare kaste penger på ting og må av og til gjøre det på den tungvinte måten. Og de siste dagene nå har det kjentes ut som om jeg er innestengt i en seig, gjennomsiktig boble som jeg hele tida må presse meg mot for å komme noen vei. Du vet den følelsen du har når du drømmer noen ganger, når du løper og løper uten å komme av flekken? Det er litt sånn. Nei. Stryk det. Det er VELDIG sånn. Og det er fullstendig utmattende.

Jeg hadde planer om å bevege meg enda mye mer i august enn i juli, fordi hetebølgen var over.

Haha.

Ha.

Ha.

Ha.

Nope.

Ikke når dagene har vært fulle av bøker igjen, da går det ikke å gå timeslange turer hver dag. Ikke når husarbeid må gjøres og barn må på skolen og på trening og alt sammen.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig.

Men jeg har funnet to løsninger jeg håper skal fungere.

For det første har jeg annektert Huldreungens nettbrett, sånn at jeg kanskje kan ta det med på treningsstudioet og lese fagbøker online mens jeg går på tredemølla. Håper bare at fronten der passer sånn at jeg kan legge det ned. Eventuelt har jeg jo også Kindle. Den er lettere å holde om jeg må holde den, selv om jeg ikke får tilgang til online-bøkene der.

Og for det andre – siden mitt hovedfelt nå engang er barne- og ungdomslitteratur – så sparer jeg enormt mye tid på å ha Storytel på mobilen! Jeg må jo følge med på trendene og hva som formidles til ungdommene, så da blir det en del timer tilbrakt med skjønnlitteratur etter at faglitteraturen er lest og fordøyd. Og jeg skjønner jo nå hvorfor jeg begynte å gå opp i vekt etter at jeg gikk fra å være førskolelærer til å bli litteraturstudent i min tid, for det er snakk enormt mange timer tilbrakt under et pledd på sofaen med ei bok i hånda. Jeg elsker det, jeg, altså, spesielt nå på høsten. Men det har litt uheldige konsekvenser i lengda.

On the bright side, så begynner jeg faktisk å få mer og mer orden på søvnutfordringene. Se bare her. Tadaaaa!

 

Den første er april, den måneden jeg fikk Fitbiten min, så den er amputert. Men sjekk mai, juni, juli og august, da. Dette er hvorfor kroppen min funker bedre nå – jeg begynner faktisk å få nok søvn, over tid, uten medikamenter. Målet er 8 timers søvn hver natt, og jeg er ikke langt unna nå. Dette er jeg særdeles fornøyd med, selv om jeg tror jeg bare gikk ned 1 kg forrige måned.

 

Mest lest i august:

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Jeg har tatt en avgjørelse

Enkel oppskrift på hjemmelaget sårsalve (diy)

Månen og kvinnens syklus

 

September fortsetter dermed der august slapp; jeg må få orden på ting her, og omforme hverdagen sånn at den har plass til arbeidstimer igjen uten at det går på helsa løs – igjen. Stress dreper meg. Organisering må til. Og ro i sjela står høyt prioritert, så jeg tenker også at egenomsorgen må opp mange, mange hakk fremover for å motvirke den nye belastningen i livet.

 

Kjære utearbeidende mamma: HVA FAEN??

Klokka er 3 minutter over 11 en onsdag formiddag.

Her sitter jeg. I sofaen. De riktige dokumentene er åpnet, og jeg skulle begynt å jobbe for lenge siden. Men det gikk ikke i dag. Ikke fordi jeg ikke ville eller helst ville gjøre noe annet, men fordi VERDEN driver og skjer hele forbanna tida! I mitt liv er den faktisk personifisert ved en oppvaskmaskin som har bestemt seg for å være helt fuckings idiot – de glassene jeg akkurat har kjørt gjennom nå, har gått for sjuende eller åttende gang gjennom programmet uten å bli nevneverdig renere. Og JA, jeg har rensa filter og jeg har til og med pella ut en paljett av spylearmene. Til veldig lite hell. På toppen av det, så har kjøleskapet fått det for seg at det er helt OK å spy brun gugge utover hele gulvet. Av for meg helt ukjente grunner.

Før jeg kunne begynne å jobbe i dag, måtte jeg dermed bruke rimelig lang tid på et kjøkken som ser ut som om oppvaskmaskinen ikke er i drift i det hele tatt. I tillegg til å grave frem en tiårings sokker fra under sofaen og pelle opp epleklistremerker fra både sofa og stuebord og veggseksjon. For det er jo et aldeles logisk sted for sånne små klistremerker å gjøre av seg, mener jeg. Og de er jo så dekorative, så hvorfor IKKE pynte veggseksjonen med dem??

Og nevnte jeg at jeg har en chinchilla? Han bor i et klesskapbur i stua. Han spiser høy, tisser på sagflis og bader i fin, fin sand. ALL OVER THE PLACE. Fire dager uten å støvsuge, og denne leiligheten ser ut som … altså, jeg tror «bomba horehus» vil fornærme horehuset.

Dette er bare etter et par uker hvor jeg har forsøkt å agere tilnærmet normal arbeidstid, etter at jeg bestemte meg for å ofre alle prospekter om uføretrygd og gi jernet for å få brukt utdannelsen min til noe isteden. Jeg reiser stort sett til ett av to universiteter og/eller biblioteket hver dag nå. Og det går bra. Jeg fikser arbeidsdagen, selv om det bare er meg selv å ta hensyn til og bare jeg som bestemmer hva jeg skal bruke tiden på foreløpig.

Det jeg IKKE fikser, er…. *hyperventilerer* DETTE!!! *gestikulerer vilt rundt seg i leiligheten*

Kjære utearbeidende mamma, HVA FAEN??

Hvordan GJØR du det???

Hva er hemmeligheten din??

Jeg mener; du har helt sikkert råd til en oppvaskmaskin og et kjøleskap som funker, men likevel? Hvordan har du nok timer i døgnet til å holde alt rent og pent, lage brukbar mat, ta bilder av den til instagram, trene kroppen din for å bevare arbeidsevnen i det hele tatt, og så jobbe hardt i flere timer om dagen?

Jeg har riktignok studert hardt og fått bra resultater de siste årene, så jeg har ikke ligget på sofaen og sett Netflix, jeg heller, men jeg har gjort det i en verden hvor jeg kunne ta en studiepause for å feie over kjøkkenbenken og gi ungen min en klem eller legge sammen klesvasken i full fart når som helst jeg følte for det. Jeg har ikke vært i en verden hvor jeg fysisk drar ut av huset hver morgen og ikke kommer tilbake igjen før fem, ikke siden… 2004. Og da hadde jeg ikke barn, noe som unektelig gjorde det litt mindre komplisert.

Heldigvis for meg ligger det ferdigpreppa middag i kjøleskapet akkurat nå, så jeg er ikke HELT lost, men jeg måtte faktisk kjøre til kantina i dag tidlig bare for å kjøpe frokost og kaffe – fordi kjøkkenbenken på ingen mulig måte var forsvarlig med tanke på å lage mat. Og siden jeg hadde glemt mobilen, kjørte jeg hjem igjen og brukte noen av mine nyvunne krefter på å redde kjøkkenbenken fra å gå ut av seg selv.

Jah.

Nå har jeg frest fra meg litt, og leiligheten begynner å ligne på noe forsvarlig igjen, så nå skal jeg ha noen effektive arbeidstimer før avkommet kommer hjem fra skolen igjen.

Men har du tips og hacks, så del dem gjerne i kommentarfeltet!