Viktigheten av en dagbok

Jeg har skrevet dagbok lenge. Min aller første dagbok fikk jeg faktisk til sjuårsdagen min, så jeg har store deler av barndommen og ungdommen dokumentert på loftet til mamma. Sånn til skrekk og advarsel – det er veldig sjelden jeg leser gjennom det nå, for å si det sånn! Men det er jo litt kult likevel, om jeg en dag skulle drive litt ekstra dyp analysevirksomhet av mitt liv og min psyke. Det ligger jo der. Jeg har det.

On and off har det vært. Det er noen år som har passert udokumentert i voksen alder. Men de siste årene har jeg i alle fall litt, selv om det er stykkevis og delt og innimellom. Og det som er der, hindrer meg fra å lure meg selv.

Han gikk for en stund siden. På feigeste mulige måte ble han bare borte, og fortalte meg tre måneder senere (på Skype chat!) at det var slutt. Og han forlot meg alene på slagmarken, uten nevneverdig mye hjelp – utover fine politiske innlegg i lokalavisa om hvor viktig det er å stille opp for fattige barnefamilier.

Mhm, just det.

Og det er lett, da, veldig lett, å synke ned i en sorg basert på det du trodde du hadde.

Men så viser det seg at du hadde noe helt annet. Når du åpner den dagboka.

For du har dokumentert det selv. Med dine egne ord har du skrevet ned det du fortrengte tre dager etterpå, når du svelget klumpen i halsen, tørket vekk tårene, pustet dypt inn og prøvde å fikse alt før det endte opp som en total katastrofe. Glatte over, reparere, slette sporene av skade.

Men de finnes der.

Bevisene.

Du ser det mye klarere enn du så når du skrev det i utgangspunktet. Du ser helheten mye bedre i historisk perspektiv. Som å analysere en roman. Og du begynner endelig å se deg selv som hovedpersonen i ditt eget liv, selv om all din oppmerksomhet var fokusert på ham. Mange år. Altfor lenge.

Lesson learned.

Men de neste sidene skal bli annerledes.

Helt annerledes.

 

Flere tips for deg med søvnproblemer

Som jeg skrev for noen dager siden, er telttur ute i naturen kanskje et av de beste rådene mot søvnløshet om sommeren. Men det er jo ikke alltid det er spesielt praktisk å slå opp telt, så her får du en oppfølgerpost med tips som kanskje er litt mer håndterbare i hverdagen.

Det første du kan gjøre, er å ikke stresse med det. Det er kanskje lett å si, men når du ligger og teller timer til du skal stå opp igjen, så er det etterhvert alt du klarer å tenke på. Om du havner der, så får du fort en ond sirkel. Så slutt. Bryt den sirkelen. Stå opp, les en bok, spis nattemat, hva du nå enn trenger å gjøre for å reboote kvelden.

I den samme ånden er det lurt å tømme hodet for tanker før du legger deg. Sett av litt tid til å skrive dagbok om kvelden. Få alle tankene som spinner i sirkler i hodet ditt ned på papiret isteden – de har det med å stå litt mer stille da. Og du kan fortelle hjernen din at det ikke er noe å stresse med akkurat nå, for du kan bare slå opp i dagboka igjen neste morgen og plukke opp tankespinnet der du slapp taket i det, om det virkelig er noe du trenger å bry deg om

Mens du skriver eller rebooter, kan du drikke en kopp med kamillete, brenne lavendelolje i oljebrenneren og spise litt bananer og kirsebær. Kamille har lenge blitt brukt som søvndyssende middel, og selv om forskningen ikke helt kan konkludere i noen som helst retning enda, så skader det uansett ikke å drikke noe varmt før du legger deg. Lavendelolje regnes også for å være beroligende, og bananer, på sin side, inneholder aminosyren tryptofan – som igjen omdannes til søvnhormonet melatonin i kroppen din. Kirsebær, om du velger den sure sorten, inneholder også melatonin. Og det trenger du om du skal bli trøtt om kvelden.

Lydbok hjelper også, hvis tankene har det med å bare spinne avgårde selv etter at du har skrevet dem ned. Jeg bruker ofte Storytel til dette formålet selv, og jeg kan virkelig anbefale det.

En annen ting er at du tenke over, er om du har spist bra nok de siste dagene, sånn generelt. Jeg har for min egen del merket meg at dersom jeg har vært sløv med kostholdet eller rett og slett bare spist altfor lite i noen dager, så straffer det seg i form av dårlig nattesøvn. Det er egentlig ikke så rart – kroppen trenger mineraler og tidligere nevnte aminosyre for å kunne lage søvnhormonet. Det du spiser er viktig. Det er faktisk det kroppen din bruker for å lage det den trenger for å fungere ordentlig, og nattesøvn er intet unntak.

Om du mistenker at du har mineralmangel av noe slag, bør du gå til legen og ta blodprøver for å finne det ut. Sjekk hvordan du ligger an med tanke på referanseverdiene – det er ikke sikkert at legen vil si fra av seg selv om du er innenfor, men ligger i det lave sjiktet, og samtidig er det også greit å la være å ta tilskudd om du ligger i det øvre, sånn at du ikke overdoserer. Magnesium er for eksempel et mineral hvor mangel og et for høyt nivå gir ganske like symptomer, så kunnskap og balanse er viktig.