Forberedelser til lammas 2019 – eller haustgroda, om du vil

I overimorra er den første høstfeiringen! Ikke et øyeblikk for tidlig i mine øyne, her jeg sitter med aircondition på og drømmer om kaldere dager. Det er bare å innse det – juli er virkelig ikke min greie, og spesielt ikke med all denne varmen. Så høst kan jeg godt feire med jubel og glede.

Som jeg nevnte i går, holder jeg på å flette sammen min egen spiritualitet. Lammas er jo den kommende høstfestens mest brukte navn, men det resonnerer ikke helt med meg. Det betyr jo egentlig loffmesse.

For det første spiser jeg ikke så mye korn, så der ryker den symbolikken. Og for det andre er jeg jo mer en urnaturkvinne enn jordbruksmagikvinne. Jeg vil heller ned til de rå naturkreftene når jeg feirer, og jordbruket er en veldig menneskelig og relativt fersk oppfinnelse.

Derfor omdøper jeg denne dagen til å bli min haustgroda.

Haust fordi det er årets første høstfeiring, og groda fordi det er en slags kreativ modernisering av norrønt gróði , som senere ble til det norskdanske grøde.

Det gir mening for meg.

De fleste tenker seg jo Lammas som en feiring av hva naturen gir. Det har jeg tenkt å snu på hodet. I fjor skrev jeg at denne dagen faller omtrent samtidig med World Overshoot Day, og at vi fra og med da av har brukt opp ressursene for resten av året.

I år er bruktopp-dagen i dag.

Min haustgroda-feiring skal reflektere det. Jeg skal ikke feire alle ressursene jeg får, eller overfloden, eller noe som helst. Dette er ikke tiden for det.

Isteden skal jeg feire alt jeg selv kan bidra med til å gjøre verden bedre. Alle evner og talenter jeg har, og muligheten jeg har til å bruke dem. Og jeg skal gi mine løfter, legge mine planer, og finne ut av hvordan jeg kan realisere dem.

Haustgroda er en tid for å gi tilbake.

Det er ikke bare oss på denne planeten. I dag så jeg en gjeng med spurver som hadde en skikkelig god dag ute på åkeren. De må få spise litt før vi tar alt. Naturen skal gi liv til mer enn mennesker.

(Selv fra et landsbruksperspektiv er det jo teit å spise opp frøene fra den første og faktisk beste avlingen uten å begripe at de bør såes og bli neste års grøde.)

Dette er en visdom vi også kan finne religiøse spor av fra tidligere. Kristendommen har aldri hatt rykte på seg for å være noen utpreget naturreligion, men dette med høsten har de fått med seg. På kristenspråket heter det førstegrøden (eller the first fruits på engelsk), og man bar frem høstens første frukter til tempelet og velsignet dem.

Jeg velger å tro at dette er restene av en eldre naturreligion som ble hengende igjen fordi det gir så veldig mye mening. En liten fun fact er jo at om du oversetter førstegrøde til gresk på Google Translate, så får du ordet aparchí. Og det betyr faktisk begynnelse.

Haustgroda er frøene fra den aller beste avlingen. Og de spiser du ikke mens du gleder deg over overfloden, for å si det sånn. De helliger du sånn at de kan såes i neste omgang.

I frøene ligger din nye begynnelse.

Hele planetens nye begynnelse.

Og dette sammenfaller faktisk nå med den dagen hvor vi har brukt opp alt.

La det synke inn litt.

Og så kan vi meditere litt over hva vi selv har å gi. Hvordan vi kan bygge videre på de ressursene vi har. Lete etter frøene, og velsigne dem når vi finner dem. For de er der. Det er jeg helt sikker på.

Om du har en business, kan dette være en god dag for å gå gjennom forretningsplanen. Definere ditt dypeste og mest hjertefølte WHY. Finne ut av hvordan du best kan være til nytte og glede med produktet ditt eller tjenestene dine.

Om du bare er deg, kan du tenke på samme måte. Hva vil du gi på sosiale medier? Hvilke ord vil du bruke når du snakker med andre? Har du en utdannelse du kan bruke til planetens beste? Er du god på gjenbruk og redesign? Kan du lage noe, eller lage en tutorial og spre kunnskapen?

Hva kan du gi?

Det er vanlig på disse naturfeiringene å spise og drikke godt. Det som passer seg da, er å spise ting som er i sesong. Jeg tenker laks og grønnsaker til middag den dagen, og så lage meg en god dessert av jordbær, rips og mynteblader etterpå. Kanskje jeg kjøper meg en flaske mjød. Og setter frem en skål med bær som kos utover kvelden.

Men det viktigste blir jo refleksjonen og den konkrete planen jeg håper å få ut av den. Og jeg begynner å få en viss idé om hvor haustgroda 2019 vil ta meg.

Det er ikke noen vits

Tankene har spunnet kraftig de siste dagene. Det er en hel del som må ommøbleres i hodet mitt. Og, jeg gjetter at det før eller senere også må ommøbleres i ditt. Det blir gjerne sånn når viktige forutsetninger endres. Når alt ser annerledes ut enn man trodde det skulle. Når det ikke er noen vits lenger.

Som jeg sa i forrige innlegg:

Den brutale sannheten er at du, om du er gjennomsnittsnordmannen, må ned på en fjerdedel av forbruket ditt.

Den brutale sannheten er dermed også at ikke spiller noen rolle hvor mye penger du tjener. Du kan nemlig ikke bruke mer enn 1/4 av en gjennomsnittsinntekt uansett.

Jeg skal si det en gang til.

Du kan ikke bruke mer enn en fjerdedel av en normal inntekt.

Og hva pokker skal du med de pengene da?

Alt vi vanligvis har blitt lært opp hjernevasket til å tenke, er jo at vi må jobbe for suksess. Vi må ta en høyere utdannelse. Vi må tjene mer. Ha bedre hus. Kulere klær, blankere smykker, raskere biler, eller et jetfly om vi skal være skikkelig vellykkede.

Men nå?

Nå er det feil. Ikke bare moralsk forkastelig-feil. Logisk brist-feil. Fordi det er ingen mulig måte jorda kan klare å bære 9 milliarder mennesker på om alle har vårt forbruksnivå. Det kommer til å bli enten verdenskrig eller strenge rasjoneringer.

Mine foreldre er begge født høsten 1953, i en etterkrigstid som deretter ble til oljealderen. De hadde akkurat fylt 16 år når meldingen om Ekofisk kom. Og de vil med all sannsynlighet bli både den første og den siste generasjonen som fikk både ungdomstid, voksenliv og alderdom i Norges overflodsamfunn.

Skjønner du?

Det er ikke lenger noe vits i å kjempe for Den Store Inntekten. Innen jeg for min del får den, er den verdiløs. Jeg har Navs minsteytelse nå, og den utbetalingen er med all sannsynlighet det som vil bli eller burde være normalforbruket. Kanskje er den til og med litt i høyeste laget. Kanskje vi snakker sosialstønadnivå som det vi kan leve for.

Det er den brutale sannheten.

Det er ikke noen vits mer.

Jeg kommer ikke lenger enn dette. Og det burde faktisk ikke du gjøre heller. Toppen er nådd. Faktisk.

Om ikke det er en game changer, så vet ikke jeg hva som er det. Jeg kan godt erstatte Nav med min egen inntekt, det ville vært særdeles fordelaktig, og jeg jobber stadig med saken – men jeg kan ikke bruke mer penger enn jeg allerede gjør.

Barnefattigdom? Nei. Problemet er ikke at foreldrene har for lav inntekt. Problemet er at alle andre i hele landet bruker altfor mye penger. Kanskje vi burde begynne å snakke litt mer om det isteden. Ungene vil vel aller helst ha en planet etter 2050 også. Skal du ta den fra dem fordi alle andre har jo iPhone nå?

Alt endrer seg når grunnpremissene endrer seg. Vekst er ikke lenger mulig. Mer velstand utgår som lykkebringende faktor. Vi må begynne å lete etter det gode liv et helt annet sted. Forbruk bringer bare fordervelse i vår tid. Så hva er det gode liv, når du basically må klare deg på sosialstønad?

Det er det Norges befolkning må finne svaret på, og fort.

Jeg har ikke alle svarene, men jeg har noen. Disse:

Skaff deg en utdannelse fordi du har lyst til det. Jobb med noe som gir deg glede – for pengene du får for å jobbe, er ikke lenger verdt stort. Fra og med nå er det arbeidsgleden som teller aller mest. Følelsen av å bidra til å gjøre verden et bedre sted.

Forelsk deg i norsk natur. Den er der, enn så lenge, og den er vakker. La den roe stresset ditt. Slow Living i naturen er bra. Du trenger det. Selv om det er sykt vanskelig å skru av en hjerne som stadig vil drive deg fremoverfremoverfremover sånn at du kan oppnå suksess, så er det mye gull som ligger i å la være. Goals, liksom. Du må ha noen nye, om du først skal ha noen. Kanskje det første kan være å lære deg å være stille uten å jage mot undergangen.

Finn deg andre ting å måle deg mot enn penger og materiell vekst. Statussymbolene blir snart snudd på hodet. Vi ser starten på det allerede i mediene. Stordalen får tyn for å kjøre jetfly. Og instagramkontoen Aningslösa Influencers har på sin side over 60K følgere. Du vet, det er jo bare ikke kult lenger. Så vi må finne på noe annet. Hva vil du ha kred for? Hva vil du huskes for? Jeg tipper kreativitet er en god ting. God ressursutnytting. Inspirasjon. Redningssenter for ville dyr. Sånne ting vil være det neste som bygger ditt gode navn og rykte nå. Glem luksusturer på førsteklasse til eksotiske land, det får deg bare til å se skikkelig klein ut. Sats på å være et OK menneske her isteden. Bloom where you are planted.

Hva er dine svar?

Hva er ditt gode liv dersom alt unødvendig forbruk utgår?