I overimorra er den første høstfeiringen! Ikke et øyeblikk for tidlig i mine øyne, her jeg sitter med aircondition på og drømmer om kaldere dager. Det er bare å innse det – juli er virkelig ikke min greie, og spesielt ikke med all denne varmen. Så høst kan jeg godt feire med jubel og glede. Som jeg nevnte i går, holder jeg på å flette sammen min egen spiritualitet. Lammas er jo den kommende høstfestens mest brukte navn, men det resonnerer ikke helt med meg. Det betyr jo egentlig loffmesse. For det første spiser jeg ikke så mye korn, så der ryker den symbolikken. Og for det andre er jeg…