Det har vært en tung sommer. Det har vært mye sykdom, mye regn, og mange tunge tanker om verdens forfatning og fremtid både på det personlige og globale plan. Ofte er det en ensom affære å ha andre verdier enn det majoriteten ser ut til å ha. Det er blytungt når nære og kjære ikke forstår hva som gir varig glede, og isteden beskylder deg for å være den negative når du beskytter det som vil være det aller beste både for dem og for de som kommer etter oss. Det er tungt når hjemstedet ødelegges av krefter som kaller utviklingen “fremskritt” og som er stolte av sine tvilsomme bragder, mens du står der og vet så altfor godt hva konsekvensene blir. Hvilken pris vi må betale for korttenktheten.

Og det har vært en sånn sommer for meg. Kampene har stått i kø, konfliktene har vært høye, og når kroppen plutselig får behov for to strake antibiotikakurer på rad, så er på en måte kvota fylt opp.

Jeg holdt på å gå under.

Jeg måtte stoppe verden litt og være for meg selv. Ta frem dagboka og skrive meg ut av det. Tillate å se meg selv og verden på andre måter, og bryte ut av den negative spiralen jeg var i ferd med å synke til bunns i. Hvile ut og la tåken lette. Meditere. Rekonstruere mine egne tanker, sakte men sikkert.

Da jeg våknet, våknet jeg til en bedre verden.

Noe har skjedd der ute.

MDG ser ut til å komme over sperregrensa på den siste målingen. Det betyr i så fall 8 mandater på Stortinget. Og det betyr at endringer kan skje fra nasjonalt nivå, sånn at også lokal politikk påvirkes i riktig retning.

Diskusjoner som tidligere endte i beskyldninger om min politiske naivitet, ender nå i et mye mer positivt “Ja… Kanskje du har rett”. De samme folkene forteller meg nå at valgautomatene sender dem i grønn retning. De begynner å forstå.

Samtaler om andre ting går også i grønn retning nå, helt av seg selv, på andres initiativ. Jeg har fått være med på gode samtaler om naturlig dyrehold, for eksempel. Om kosthold for både mennesker og dyr, og om kjøttindustriens tvilsomme sider.

På kulturfronten er det også endringer i gjære. Der det før bare fantes apokalyptisk litteratur som tok oss til verdens sammenbrudd, finnes det nå god skjønnlitteratur som både evner å ta miljøet med som en sterk faktor, og som gir leseren håp samtidig. Maja Lundes Bienes fortelling (2015) er et godt eksempel på dette. Romanen er oversatt til 10 språk og ligger på Tysklands bestselgerliste. Den oversettes nå for det engelsktalende markedet. Og oppfølgeren Blå kommer litt senere i høst.

I matbutikken min er det nå fullt mulig å kjøpe det meste økologisk. For bare noen år siden var dette umulig, og de så rart på meg da jeg etterspurte et bedre utvalg. Nå er det en selvfølge at det finnes både økologisk melk, kjøttdeig og ost, samt et stort utvalg av hermetikk, tørrvarer, frukt og grønnsaker. Utviklingen er godt i gang også her.

Bevisstheten er i ferd med å endre seg. Ting forandrer seg, og de forandrer seg ganske fort.

Fremtiden jeg har drømt om og håpet på så lenge, er i ferd med å skje.

Og jeg er svært, svært takknemlig.

Du? Meld deg på nyhetsbrevet, så får du oppdateringer og annet snacks en gang i måneden! 😊