Jeg har skrevet dagbok lenge. Min aller første dagbok fikk jeg faktisk til sjuårsdagen min, så jeg har store deler av barndommen og ungdommen dokumentert på loftet til mamma. Sånn til skrekk og advarsel – det er veldig sjelden jeg leser gjennom det nå, for å si det sånn! Men det er jo litt kult likevel, om jeg en dag skulle drive litt ekstra dyp analysevirksomhet av mitt liv og min psyke. Det ligger jo der. Jeg har det. On and off har det vært. Det er noen år som har passert udokumentert i voksen alder. Men de siste årene har jeg i alle fall litt, selv om det er…