Journalen

Sorry, mobilen, dette her går ikke lenger

Jeg begynte, som sikkert mange av dere gjorde, dette året med alle Gode Intensjoner. En av dem var såkalt habit tracking – du vet, skrive ned alle vanene du vil enten forbedre eller bli kvitt, og ta notater hver dag for hvordan det gikk.

Og jeg var nokså stolt av meg selv. Yoga hver dag: check. Tørrbørsting, drikke vann, ha orden på klesvasken: check.

Men så var det skjermtid, da.

Antall timer jeg tilbringer med trynet i skjermen.

Total katastrofe.

Jeg mener, jeg visste jeg brukte en del tid på mobilen. Jeg har jo en instagramkonto og en blogg og en facebookside og en facebookgruppe, og mennesker jeg kommuniserer med nesten daglig på Messenger i tillegg, men…

Over 6 timer av dagen min?

Uten at jeg ikke egentlig har fått gjort en dritt konstruktivt annet enn å slå ihjel tid mens jeg venter på… greier?

Det er jo rett og slett uakseptabelt.

Spesielt når jeg føler jeg aldri har tid lenger til alt jeg så veldig gjerne skulle gjort med livet mitt. Jeg vil lese flere bøker. Jeg vil gjøre mer håndarbeid, gå mer turer i skogen, pynte opp leiligheten litt mer… rett og slett ha litt mer liv i livet mitt.

Det skal sies at 6 timer var et engangstilfelle. Vanligvis er det nede på fire. Men fire er også aldeles for mye tid brukt på å sjekke om det kanskje er fantastisk spennende ting som skjer.

Og fire timer daglig er absolutt helt aldeles for mye å bruke på Trump og den fjortende reprisa på dagens pandemipressekonferanse.

Så, kjære lesere, jeg bestemte meg umiddelbart for å ta grep.

Fra før av har jeg oppdaget at det går an å sette mobilen på forhåndsinnstilt lydløs – ikke forstyrr. Den pleide å gå i dvale klokka 22:00 om kvelden, og ikke våkne igjen før 09:30 neste morgen.

Det har forsåvidt fungert greit. Jeg har i alle fall ikke blitt vekket klokka halv tolv fordi noen ville sende meg en artig GIF.

Det er bare det at det ikke er nok.

For det som tar tiden min, i følge analysene, er Facebook, Google Chrome og Instagram. Og denne uvanen er ikke så mye trigget av varsler i seg selv. Det trigges av at jeg selv bare skal inn og sjekke et eller annet, og blir sugd inn i den digitale verdenen.

Dessuten hadde jeg ikke slått av de visuelle varselene – bare lyden. Så det første som skjedde hver morgen, var at jeg plukket opp mobilen og gikk gjennom alle mailene jeg hadde fått siden jeg la meg.

Skjermtiden min begynte å gå fra det øyeblikket jeg slo opp øynene.

Men jeg fant løsningen.

For det første er nå “ikke forstyrr” satt til å ikke vise visuelle varsler heller, sånn at det ikke er noe poeng i å plukke opp mobilen – den er jo blank likevel.

Og jeg har utvidet fredningen. Nå er mobilen stille fra klokka 21:30 om kvelden til klokken 12:00 neste formiddag. I den perioden er det bare nære familiemedlemmer som slipper gjennom.

I tillegg til dette, har jeg også funnet en android-app som stenger ned de andre appene basert på klokkeslett. Den heter App Off Timer og gjør akkurat det den lover. Du kan velge om du vil ha den på nedtelling, eller om du vil styre den etter klokka, og du kan velge hvilke apper som skal stenges.

Så, der fikk både Facebook, Instagram og Google Chrome seg en god sovepause også. De skrur seg av 21:30 og er utenfor min rekkevidde frem til 12:00 neste dag. Jeg får bare beskjed om at appen ikke kan brukes om jeg prøver å klikke på den da.

Alle varslene mine kommer dermed inn klokka 12 (lydløst, selvsagt), og da tar det meg tre minutter å gå gjennom dem alle. Og mens jeg da er i gang, så avslutter jeg nyhetsbrev og ting jeg uansett aldri egentlig leser.

Skjermtiden min er nå nede på 2 timer og 17 minutter i snitt. Den er så godt som halvert.

Så, hva jeg gjør isteden, med disse gjenfunnede timene?

Alt jeg har lyst.

Jeg leser de bøkene jeg har hatt liggende her forever uten å ha “hatt tid” til å lese dem.

Jeg gjør yoga, praktiserer egenomsorg, og planlegger hva jeg vil gjøre fremover i det virkelige livet, nå som jeg har tid igjen.

Jeg har strikket sokker, jeg har hørt på inspirerende lydbøker og podcaster, og jeg har en merkverdig ren kjøkkenbenk.

Men det aller beste?

Nattesøvnen min er forlenget med 30 minutter hver natt. Jeg sover lenger når jeg ikke har tilbrakt så mye tid foran en skjerm.

Jeg visste jo at det var sånn det funka, men jeg trodde at blålysfilteret beskytta meg mot søvnforstyrrelser. Kanskje det ikke gjorde det så godt som jeg trodde. Eller kanskje jeg bare har fått en annen ro når mobilen ikke er like tilstedeværende og gnålete lenger.

Jeg vet ikke.

Men jeg vet at det er bra.


PS! Vil du ha mer? Meld deg på bloggens nyhetsbrev, og få det første kapittelet av "10 steg til en mer naturlig livsstil" som velkomstgave! 🙂