Skogfruens bokhylle: Sommerlesningen 2017

Jeg er en ivrig leser. Av og til litt overivrig, om man skal bedømme antall bøker i hylla mot de bøkene som faktisk blir lest. Det er slett ikke alle litteraturmål som blir nådd, men jeg er for gammel til å la meg stresse av det. Dersom bøkene gir meg glede, så fullføres de. Hvis ikke, så legger jeg dem bare vekk. Livet er fort kort til å la seg belemre med litteratur som ikke helt treffer skyteskiva.

Men jeg har noen sommerfavoritter jeg tenkte å dele med dere, som leses om hverandre denne sommeren. Jeg liker å bytte på litt, mellom Storytel, vanlig bok og Kindle – da har jeg alltid en bok å gå til, uansett hva omstendighetene er akkurat da. Storytel er fin om man fysisk ikke har mulighet eller ork til å lese, mens Kindle er perfekt om man er på reise eller trenger en fysisk enkel leseopplevelse (som for eksempel mens man gjør yoga). Og så er print-bøkene forbeholdt helt ordinære leseopplevelser hjemme i sofaen med en kopp te og kanskje noe frukt og bær i en skål ved siden av. En perfekt metodetriangulering!

Den første er et koseprosjekt jeg har holdt på med lenge. Jeg lytter til den på Storytel, og den er svært behagelig å høre på, så jeg leser den vanligvis når jeg ikke får sove om kveldene. Mange av dere har helt sikkert hørt om den, og den er ikke noen groundbreaking nyhet på noen måte, men Diana Gabaldons Outlander (1991) er perfekt ferielektyre. Ingenting er bedre enn å drømme seg vekk til 1500-tallets Skottland når den norske sommeren svikter og man har staycation, og Storytel har timesvis med behagelig høytlesning for deg om du finner det aldeles for slitsomt å holde øynene oppe selv. Jeg, for min del, har kommet til del 7 i bok nummer 2, og jeg ser jeg har hele tre bøker igjen før jeg er ferdig. Men det har ingen hast.

Mitt andre leseprosjekt denne sommeren, er Maja Lundes Bienes historie (2015). Jeg kjøpte mitt paperback-eksemplar senest i går, så jeg har ikke kommet så langt i den – men jeg liker det jeg leser så langt. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen gjennom tre forskjellige narrativer, og alle handler om bienes forsvinningsnummer fra naturen. I fortiden, nærmere bestemt i 1852, møter vi en biolog som vil bygge en ny type bikube. I nåtiden er det en birøkter som sliter med biekollapsen de fleste av oss har lest om i media, og i fremtiden møter vi en kinesisk kvinne som arbeider med kunstig pollinering i et samfunn som mildt sagt virker som et fremtidsmareritt. Jeg gleder meg til å sette meg ned med denne og lese den helt ferdig.

Min tredje sommerbok er en Kindle-utgave av Perfect Little World (2017), av Kevin Wilson. Den handler om barnepsykologen Preston Grind, som ble oppdratt av forskerforeldre i et miljø som avviker fra hva man gjerne anser som god barneomsorg. Målet var at barnet skulle lære seg at verden ikke er noe trygt og koselig sted, og at man egentlig bare kan stole på sine egne overlevelsesevner for å komme seg frem her i livet. Nå har Dr. Grind, antagelig som et motreaksjon til sin egen barndom, satt i gang med et nytt prosjekt: Ti barn og foreldre fra forskjellige deler av samfunnet skal gå sammen i hva han kaller The Infinite Family Project, hvor han skal studere hva som skjer dersom barna oppdras kollektivt. Han vil altså skape en perfekt, liten verden, hvor barna ikke bare har sine egne foreldre å stole på, men et helt samfunn. Faktisk får ikke barna vite hvem de biologiske foreldrene er før de er fem år gamle og i teorien allerede har et godt psykologisk grunnlag for sin egen fremtid. Jeg har ikke kommet så langt i denne boka heller, men tanken fascinerer meg overmåte. Det høres i teorien bra ut, ja? Men jeg mistenker at det ikke vil bli like perfekt som den godeste doktoren ser for seg at det skal bli.

Men nå skal jeg gå og sette over en ny kanne med urtete, og kose meg med en av disse tre bøkene en stund. Kanskje også denne dagen krever sjokolade. Ja. Jeg tror så sannelig dette er en sjokoladedag. 🙂