Så var det sommerferie
Søndag. Varmt i været, kaos på kjøkkenet. Og i stua. Og på badet. Og overalt, egentlig, for jeg har ikke helt blitt ferdig med å pakke ut enda. Hotell bør egentlig innføre en ny tjeneste, spør du meg. Tilby seg klesvask klar til avreisedag, sånn at du får med deg alt rent og ferdig bretta hjem i kofferten. Bare å legge rett i skapet når du pakker ut. Det hadde vært perfekt.
Men altså. Ja. Jeg sitter her og bare ser på alt sammen akkurat nå, og psyker meg litt opp til å ta det. For jeg skjønte jo nettopp nå at det er nå sommerferien begynner. Jeg har fire dager på meg før huldreungen kommer tilbake hit igjen, og jeg må få lagt meg en slagplan for de neste ukene. Ferieturen vår har jo allerede vært, så vi blir hjemme resten av ferien. Kanskje bare ta noen småturer hit og dit, for to måneder hjemme i stua blir kanskje litt i kjedeligste laget for oss begge.
Så hva gjør man med en sommer, egentlig? Når alt er business not as usual, og alle rutiner er ute av kurs? Jeg har vært mamma i snart 12 år, men jeg har fortsatt naive drømmer om å få gjort Fantastisk Mye i sommerferien. Alle bøkene jeg skal lese, alle joggeturene jeg skal ta, hvor blanke vinduene skal bli, hvor ryddig kjelleren skal bli, og i det hele tatt. Men det blir jo sikkert ikke sånn.
Været sier det ikke når 20 varmegrader engang de neste dagene. Det blir kaldt og grått. Det blir en perfekt uke å innhente inspirasjon på, tenker jeg. For jeg må jo ha en plan? Må jeg ikke ha en plan?
Jeg tror det er alderen. Jeg har ikke noen FOMO lenger (altså Fear of Missing Out), men jeg har kanskje et snev av FONGAD. Fear of Not Getting Anything Done. Og det er vel strengt tatt en veldig dårlig ting å lide av når det er ferie. Men kanskje ikke så dårlig når det faktisk er mye i livet som bør fikses. Og det er det jo.
Hva skal du i sommer?
Lider du av FONGAD?
Har du en kur? Eller en superkjapp måte å få gjort veldig mye på?
Tell me!
