Det kan være problematisk å kle på seg olabuksa etter ferien, skal vi tro Hverdagsheltinne. Hun har sikkert rett – jeg har vage minner om slike ting. Nyvasket olabukse og halvvåt eller nysmurt hud. Litt sånn halvoppblåst mage etter å ha spist middag med løk i, og en litt for trang bukse. Joda. Jeg husker det.

Men for å være helt ærlig? Jeg kan telle med en hånd hvor mange ganger jeg har hatt på meg en slik de siste 10 årene. Jeg gikk alltid med det før, så jeg skjønner ikke helt hva som skjedde. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har en eneste olabukse i skapet mitt akkurat nå. Og at jeg får litt vondt av å bare tenke på å dra på meg en.

Jeg tror jeg bare oppdaget skjørtets fortreffelighet. For det første er det veldig enkelt å ta på seg, våt hud eller tørr hud eller nyvasket plagg eller hva som helst. Du bare smetter det over livet, og der er det. For det andre er det veldig komfortabelt å gå i – ingen press her eller der, og overhodet ingenting som minner deg på omfanget av verken hofter eller mage eller lår. Bare frihet! Dessuten er det betraktelig lettere å sy et skjørt enn det er å sy en olabukse, om kreativiteten skulle slå deg, og det er et særdeles feminint plagg (som sågar egner seg godt til #forestfashion shots i skogen om man skulle tenke på slikt).

Om man plutselig skulle ha et behov for å separere sine ben om man for eksempel skal sykle eller trene eller noe sånt? Yogabukser gjør bortimot samme nytten som et skjørt. Just sayin! 🙂

Du? Meld deg på nyhetsbrevet, så får du oppdateringer og annet snacks en gang i måneden! 😊