Mandagsnotater #6

Let the madness begin, skrev jeg forrige uke. Og det gjorde det jo… Gud bedre. Denne forrige uka her har vært… la oss bare kalle den interessant, og jeg har fortsatt ikke helt prosessert den i hodet. Ellers kan jeg melde at våren endelig ser ut til å være på vei inn, for her er det sol og plussgrader nå. Endelig!

Uka som gikk

Ja, hvor skal jeg begynne…. Jeg dro til legen, for at han kanskje skulle rydde opp i nav-kaoset. Men det kunne han ikke, så det endte med at jeg måtte trekke hele søknaden jeg har hatt inne nå siden august. Fem måneders ventetid, totalt bortkasta, og tilbake til scratch. Bare fordi at fastlegene ikke har klart å dokumentere sine egne avgjørelser.

Han sendte også inn blodprøvesvaret fra forrige time inn til sykehuset, hvilket førte til at en noe forstyrret overlege ringte meg tre timer senere og helst ville ha meg innlagt umiddelbart. Jeg følte meg relativt bra, så jeg fikk forhandlet meg frem til å ta nye blodprøver dagen etter isteden, og ta en ny vurdering da. Prøvene er fortsatt ikke bra, men jeg slapp akuttinnleggelse.

Og jeg har spørsmål…. HVORFOR går ikke blodprøvesvar rett inn til alle involverte umiddelbart, og HVORFOR brukte denne fastlegen 17 dager på å sende inn prøvesvar som viste potensiell livsfare? Nå var det jo ikke det, og jeg visste det jo, men likevel?

Du trenger i alle fall ikke lure veldig lenge på hvorfor jeg ikke stoler på dette systemet, kjære leser, for svaret er jo at det kan man faktisk ikke. Ikke på en flekk.

Men jeg fikk sendt ut doTERRA-varene som jeg hadde tenkt, og jeg nådde målene jeg har satt med tanke på automatiseringer også. Det eneste som holder meg relativt i vater i hodet for tida, er at jeg har denne businessen som et slags Narnia jeg går inn i når den andre virkeligheten bare blir for dum. Jeg har noe konkret jeg kan gjøre hver dag, og det er noe som kan føre til inntekt og frihet på sikt, helt på mine egne premisser. Hvis nav fikk viljen sin, hadde jeg jo faktisk ligget alene på sofaen og vegetert med Netflix og Xbox isteden, i månedsvis i strekk. Den viljen får de faen ikke. Sorry, not sorry.

Uka som kommer

Jeg hadde håpet på en rolig uke, men det blir det ikke. På onsdag må jeg være sjåfør ned til sykehuset i Skien en tur, og på torsdag ville tidligere nevnte overlege ha meg inn til en samtale på sykehuset her. Og så har jeg blitt invitert på en bursdagsmiddag, som et fint lite avbrekk i dette kaoset.

Men det jeg egentlig er fokusert på nå, er å stable dette kaoset sammen. Siden helsevesenet ikke egentlig evner å ivareta helsen min på noen nevneverdig måte, har jeg satt i gang flere tiltak selv. På badet står en kombucha og (forhåpentligvis) brygger allerede, og jeg skal gjøre et forsøk til på starte opp en surdeig. Mer omega3 er allerede på vei i posten, og jeg holder på å undersøke mer rundt flere kosttilskudd jeg skal teste ut. Jeg vet i alle fall at den neste forsendelsen fra doTERRA skal inneholde PB Assist+, som er en dobbelkapslet pre- og probiotika, og som inneholder akkurat de bakteriekulturene jeg trenger.

Jeg håper også at dette strålende været holder seg, for nå er det skikkelig fint nede ved elva. Stien er smal gjennom snøen, men det er til å leve med etter at flere mennesker har tråkket den til.

Og ikke minst, kjære leser… jeg har et ganske sterkt ønske nå om å starte opp med yogatimene mine igjen, for min egen helses (og tilregnelighets!!) skyld. Så førstkommende torsdag planlegger jeg å gå tilbake på matta og skjermen, denne gangen i form av en Facebook Live-sending. Detaljene er enda ikke helt klare, så stay tuned!

Tre ting jeg elsker nå