Mandagsnotater #10

Når skal denne våren egentlig begynne? Jeg sitter her nå og er skikkelig skikkelig trøtt fordi det to netter på rad ble litt i overkant kaldt på soverommet, så jeg har ikke sovet så veldig godt. Jeg kjenner jeg er veldig, veldig klar for sol og sommer nå, og har begynt å drømme om den dagen jeg kan få campingvogna på veien igjen. For denne uka har vært krevende, for å si det mildt…

Uka som gikk

Som nevnt forrige gang, ble jeg nødt til å begynne på blodtrykksmedisiner. Ikke fordi blodtrykket mitt er aldeles for høyt, men fordi jeg har en kronisk nyresykdom (igA-nefritt) og blodtrykksmedisiner er bortimot den eneste måten de kan prøve å stoppe utviklingen mot full nyresvikt på. Problemet er bare at jeg ikke tåler dem spesielt godt, og vi har prøvd flere ganger de siste årene å få meg på noe som funker.

Så langt har jeg vært gjennom ansiktslammelser, depresjon, pulsfall og trykk i brystet som bivirkninger, og denne gangen? Jeg endte på legevakta med allergisk reaksjon. Tunga hovna helt opp, og det var ikke annet å gjøre enn å ringe legevakta umiddelbart og komme meg ut for å få litt kortison før det eventuelt nådde svelget. Pluss at jeg fikk beskjed om å ta to Zyrtec i tillegg.

Men jeg tåler ikke Zyrtec heller, så det ble full kræsj dagen etter. HRVen på Fitbiten har aldri vært så lav, for å si det sånn.

For sikkerhets skyld hadde nyrelegen vinterferie, og det var ikke mulig å få noe annet medisinsk råd enn å slutte med medisinene og vente på at hun skulle komme tilbake. Jeg venter fortsatt.

Uka som gikk har dermed gått med til egenomsorg på høyt nivå, pluss egenstudier av diagnose og mulige behandlingsformer. Jeg har vært gjennom alt, fra gamle medisiner til nye medisiner til pågående kliniske studier, til tradisjonell kinesisk medisin, plantemedisin, kostholdsråd… og i verste fall: fordeler og bakdeler med forskjellige former for dialyse og transplantasjon.

For medisinsk sett finnes det ingen kur.

Alternativt sett er det mange historier om folk som faktisk har klart å snu det med plantebasert diett og seriøse grep for å få ned inflammasjonen i nyrene. Jeg rakk akkurat å bli litt kjent med en av dem før han var hos nyrelegen sin for å bli helt friskmeldt. Den videoen kom som sendt fra himmelen.

Så, der har du basically hele uka mi i et nøtteskall. Heldigvis hadde jeg den timen hos akupunktøren allerede satt opp, så jeg fikk litt støtte der, og jeg har halvveis bodd på yogamatta og i saunaen ellers.

Og jeg har på sett og vis laget meg en plan.

Uka som kommer

Det er jammen godt dette er en naturlig livsstilsblogg fra før, ellers hadde dette vært helt off topic nå. Men det er på tide å rydde opp i en del ting her sånn at jeg holder meg unna dialyse så lenge som mulig.

Helst frem til professor Stuart Cook og hans team har testet ferdig den nye, lovende medisinen sin. Om den virker like godt på mennesker som på mus, har de faktisk funnet metode for å regenerere skadde nyrer på. Jeg vurderer veldig sterkt å melde meg frivillig til runde to med kliniske forsøk når de kommer så langt. De slapp nyheten om dette for bare tre uker siden, så det var enda en ting som kom som sendt fra himmelen for meg nå.

Men ja. Naturlig livsstil. Mye av det jeg trenger å gjøre, er heldigvis på plass. Jeg lever allerede mest mulig giftfritt, og jeg spiser allerede tålelig greit med mye frukt og grønt. Paleodietten er dog tung på animalsk protein, noe nyrene mine aldeles ikke trenger akkurat nå. Så jeg må tweake litt. En ny kokebok er bestilt, med det klingende navnet The Pegan Diet. En kombinasjon av paleo og vegan, som antagelig er akkurat perfekt. 75% vegansk og 25% animalsk, basically. Og jeg vil ha super høykvalitets animalsk protein når jeg først skal spise det.

En annen ting, om du fulgte linken til igA-nefritt lenger opp her, er denne nøkkelsetningen:

Både inflammasjon i tarmmukosa og aktivering av komplementsystemet bidrar til sykdomsskaden.

Tidsskriftet.no

Ser du? Det var denne tarmen igjen, da… Den dukker opp her også. Sykehuset her har ikke fått med seg dette enda, men nå kommer det kanskje snart. Jeg har bedt om støtte til tarmen i flere år allerede uten å få det der, så takk Gud for sosiale medier.

Tarmmukosa er slimhinnen i tarmen, og da kommer det nesten garantert fra noe jeg spiser. Min første tanke er gluten. Legetime for matvareintoleransetest er allerede booket, og jeg vil gjerne ha en CYP-test samtidig så jeg kan finne ut litt mer om hva som er greia med meg og legemidler.

Inntil videre har jeg begynt på intermittent fasting, sånn at tarmen får seg en lang og god pause etter klokka åtte om kvelden og godt utpå formiddagen neste dag. Og så vekker jeg den forsiktig med frønæring da. Det ser også ut til at en velkommen vektnedgang dermed er godt i gang, noe som også slår heldig ut for nyrene som da vil få mindre å gjøre etter hvert.

Yoga er som nevnt implementert i større grad igjen. Jeg fant en studie som til og med skisserte opp hvilke asanaer og pranayamaer som ble brukt for å holde folk ute av dialyse litt lenger, så det er jo en no-brainer.

Og sånn kan jeg fortsette. Mye av det jeg allerede gjør er en veldig god start, så det handler bare nå om å finjustere og sy sammen en forbedret livsstil av den informasjonen jeg nå har fått tak i. Det er det hele denne uka kommer til å handle om, tror jeg. Finne ut hvordan alt dette skal inn i hverdagsrutinene nå. Og hva jeg skal spise, ikke minst.

Så får vi se hva nyrelegen sier når hun ringer meg i løpet av uka. Jeg må nok på medisiner i tillegg, men veldig gjerne en som ikke prøver å ta livet av meg.