
Jeg kan ikke bo her lenger
Denne teksten kan inneholde affliatelinker, som gjør at jeg tjener noen kroner hvis du velger å handle, helt uten ekstra omkostninger for deg. Tusen takk for støtten!
I lengre tid har jeg vurdert og revurdert hva jeg skal gjøre. Jeg har følt meg hjemløs. Jeg har frustert over kontrastene i denne byen. Og de som har fulgt meg på Insta-story vet at flyplassen er en konstant faktor å forholde seg til.
For deg som ikke har fulgt storyen: Jeg bor i enden av en liten flyplass. Den ble bygget på 50-tallet, noen tiår etter at min oldefar fikk bygget huset foreldrene mine bor i nå. Det er vel meningen at jeg og/eller datteren min skal arve det på sikt. Enn så lenge bor vi i leid leilighet enda et lite steinkast nærmere flyplassen.
Når vi flyttet tilbake til dette området for fem-seks år siden, var flyplassen truet av nedleggelse.
Nå ser det ikke lyst ut.
Såkalte «ildsjeler» (mulig de isteden er demoner fra helvete, hva vet jeg) har klart å få lagt en pilotskole hit, sånn at vi får en god del mer aktivitet i luftrommet fra våren av.
De lover lydløse fly (!).
Lydløse er derimot IKKE Forsvarets Herculesfly, som det landet ett av her i går. Og avisa lover at det blir mer fremover. Det er nemlig inngått en avtale om å bruke denne flyplassen som treningsbane.
Jeg bor i innflyvingen, de siste 300 meterne eller så før hjulene tar asfalten. Flyene går ned utenfor soveromsvinduet mitt.
Dette er filmet fra senga mi, og det er bare et lite 12-seters rutefly som kommer landende.
Se for deg Forsvarets Herculesfly isteden. De er betraktelig mye større. Det er fly det står «Royal Norwegian Air Force» på.
Det er i følge avisa det som blir realiteten utenfor soveromsvinduet mitt (og 12åringen min sitt).
Ikke bare det:
At det ikke er så stor trafikk i luftrommet over her er også bra for oss – og at det er mørkt og fint her om natten, til trening mørket, sier kaptein Erik Smistad til Telen. KILDE
Det er mørkt og fint over boligfeltet her, så da er det vel bare å ta seg tilrette for å trene soldatene til vanskelige landinger..?
What??
Politikerne? Pfft. Alle – bortsett fra MDGs eneste representant – har jobbet hardt for å få mer aktivitet på denne flyplassen. Der er det ingenting å hente. De gjør akkurat som de føler for, desperate etter å tjene noen kroner på økt handel fra forbipasserende.
Så mye at lokalavisa ser det nødvendig å spørre pilotene fra Forsvaret om de kommer til å spise her. Journalisten kan lykkelig meddele sine lesere om…
…at de trolig også enkelte ganger vil parkere flyet og ta en lunsj eller middag lokalt, ettersom det er muligheter for det rett i nærheten.
Da så. Det blir jo en vill suksess, dette. Tenk, piloter som spiser her og greier! Enkelte ganger!!
Mange av de som bor her, føler seg totalt overkjørt og rettsløse. Resten jubler over deilig motorlyd og at det er så «rått!». Helt ærlig får det meg bare til å lure på om stemmeretten egentlig bør begrenses en liten smule.
Lokalavisa grubler ellers over hvorfor i all verden folketallet synker og folk bare drar herfra når prognosene så vakkert lovet befolkningsvekst.
Nei, kan du fatte og begripe…
Det er altså ikke lenger noe spørsmål om jeg bør flytte eller ikke. Akkurat nå ser det ut som jeg ikke får noe valg.


6 kommentarer
Lappeteppet
Hvor kunne du tenke deg å bo? Hvor er det realistisk å flytte? Hva må du gjøre for å havne der?
Spent!
Skogfrue
Utfordringen er at jeg må finne et sted som er i rimelig nærhet til avkommets skole, siden hun er hos faren halve tida. Og da blir det litt begrenset en stund. Men jeg leiter hver eneste dag, og tar gjerne mot tips om noen vet om ledige steder som passer!
Lappeteppet
Samme problematikk som jeg har, det….
Skogfrue
Jah… tenkte meg egentlig det. Og jeg finner ingen løsning på det. :/
Alice Hamran
Usjamei! Jeg skjønner det ser mørkt ut nå, men jeg håper virkelig at statusen endrer seg og at noen blir hørt.
Evt at du finner deg en riktig så fin leilighet, i god beliggenhet. Krysser fingrene mine for deg og dere 🙂
Skogfrue
Tusen takk, Alice!! 🙂 <3