hands smartphone technology faceless
Tilbakeblikk

Instagram, vi må snakke

Denne teksten kan inneholde affliatelinker, som gjør at jeg tjener noen kroner hvis du velger å handle, helt uten ekstra omkostninger for deg. Tusen takk for støtten!

 

Det ser ut som alle har tatt det samme kurset og hørt den samme podcasten. I alle fall har Instagram blitt uutholdelig monotont og kjedelig. Jeg kan garantere deg at det første jeg ser når jeg åpner Instagram nå, er noen som vil selge meg kosttilskudd eller eteriske oljer. Så kommer det en reklame. Og så noen som vil selge meg et onlineprogram. Mest sannsynlig vil det lære meg å gjøre akkurat det samme som de som selger kosttilskudd og eteriske oljer.

Akkurat nå, bare for å sjekke: Først noen som selger både eteriske oljer og onlineprogram, så en reklame, og så en influencercoach.

Og sånn går no dagan. Forutsigbart. Uutholdelig kjedelig. Og det får meg ikke til å ville kjøpe noe som helst. Beklager.

Altså, ja, det kan være algoritmen som holder meg fanget. Jeg har engasjert meg i postene til de som selger ting, og da kjører bare Instagram på med mer. Ikke få øyekontakt med noe på internet, da blir du aldri kvitt det igjen.

Men jeg tror det må være mer. Fordi gamle folk (eller, ikke gamle da, men folk jeg har fulgt forever) begynner å gjøre mer og mer av dette her, som et slags usynlig virus som herjer.

Vi som har vært med i gamet en stund har sett dette før.

Bloggosfæren, som vi kalte det, eller blogglandia, var i starten et hyggelig sted å være. Vi kunne lese hverandres velfunderte tekster, lære noe nytt eller la oss inspirere av kreative løsninger vi selv hadde bruk for. Tanker utviklet seg, det ene blogginnlegget bygde på det andre, og sånn linket vi hverandre opp og frem mens vi gjorde noe bra sammen.

Så kom alle rosabloggerne. Etter det handlet det bare om hvilken sminke og botox-behandling du burde gå for.

Instagram var i starten et hyggelig sted – i alle fall synes jeg det.

Nå gidder jeg ikke.

Jeg gidder bare ikke.

For jeg vet jo akkurat hva som kommer, og jeg vet jeg ikke kommer til å bry meg. Desto mer reklame jeg ser for et bestemt produkt, desto mindre sannsynlig blir det at jeg har lyst til å kjøpe det. Jeg er drittlei av det før det får sjansen til å havne i postkassa mi.

Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å si det, men jeg savner å se hva folk spiser til middag og hvordan stuebordet er pynta. Gi meg oppskrift på å sortere i bokhylla, vis meg hva du bruker norgesglassene dine til eller hvordan du syr puter.

Hva som helst, bare ikke dette.

Jeg prøver å resette algoritmen nå, i tilfelle det er det som henger. Jeg har slettet søkehistorikken, og jeg har begynt å «ikke interessert’e» det kjedeligste fra explore-siden. Kanskje jeg også må mute noen jeg egentlig liker, men som tar litt av. Så får vi se om det lar seg redde.

Og den neste utfordringen blir jo å finne en fin måte å markedsføre seg selv på der inne – jeg har jo ting jeg gjerne vil selge, jeg også. Men ikke sånn. Ikke sånn.

Vet du om noen jeg burde følge? Eller har du tips til en finere form for markedsføring? Skriv det i kommentarfeltet, eller tips meg på SoME! 😊

Psst! Få med deg denne gratis eboken! 🥰

This will close in 20 seconds