Hvordan jeg hadde planlagt mai og hvordan mai faktisk ble med tanke på litteratur, ble to helt forskjellige ting, kjære leser. Jeg hadde tenkt å friske opp kunnskapene mine om økopedagogikk, men endte opp med noe helt, helt annet.

Delvis følte jeg plutselig at jeg hadde kommet til veis ende med mine akademiske ambisjoner, og delvis følte jeg at det var på tide med en aldri så liten 180-graders snuoperasjon. Det var som om en pendel bare skiftet retning på ytterpunktet, og gikk for full fart i motsatt retning igjen.

La oss starte med den boka jeg starta med:

De undertryktes pedagogikk, av Paulo Freire. En god, gammel klassiker fra 1970 på originalspråket, som en stor del av den norske pedagogikken fortsatt er basert på. Og som økopedagogikken også bygger på, i det den tenker at vi også er undertrykket i form av å være konsumenter i systemet om vi vil eller ikke.

Det eksakte øyeblikket for min snuoperasjon var den tredje gangen Lenin ble sitert.

Jeg hadde flere bøker i bestilling på biblioteket, og jeg har hentet dem, men jeg kommer bare til å levere dem neste gang jeg skal utover.

For, fingeren i jorda: Vi har andre store og akutte problemer på gang. En bølge av fattigdom er på vei, og jeg har verken tid eller tålmodighet til kommunisme akkurat nå.

Og dermed…. svingte min indre pendel hardt over til kapitalisme isteden. Redde det som reddes kan, som jeg skrev litt om for noen uker siden. Jeg kan ikke prøve å redde verden fra seg selv lenger.

De to neste bøkene har jeg hørt på Storytel.

Secrets of the Millionaire Mind, av T. Harv Eker, og Money – master the game, av Tony Robbins.

Begge er gode og inspirerende, og jeg lærte mye av dem. Det var riktignok ikke så vanskelig, for jeg oppdaget underveis at jeg virkelig ikke hadde peiling på finans. Så jeg lot meg fascinere.

Jeg lot meg fascinere mye at jeg faktisk har laget meg en økonomisk planlegger for å få sette opp et nytt budsjett for meg selv (du kan kjøpe den i nettbutikken min), og har til og med begynt å investere litt her og der. Det er sånn jeg vet at bøkene har fungert.

Tre bøker på en måned er ikke så mye, kjære leser. Men mai har vært full av to konfirmasjoner og en nasjonaldag, og i tillegg var det mye jeg måtte sette meg inn i helt fra bunnen av. Og da ble det litt googling og youtube’ing for å forstå hva bøkene egentlig snakket om.

Jeg føler jeg plutselig har oppdaget en ny dimensjon som alltid har ligget som et usynlig lag oppå min verden, for å være helt ærlig. Bare at denne nye dimensjonen påvirker alt som skjer i min, både på godt og vondt.

Og så er denne dimensjonen akkurat som dekket på Titanic 5 minutter etter at vi har kræsja med isfjellet. Vi vet det har skjedd noe som kanskje er fælt, men vi aner ikke enda hvor ille det kommer til å bli.

Kanskje det er litt av fascinasjonen.

Ja, ok, du skal få et soundtrack også. Den fanger den litt ambivalente følelsen jeg har nå. Tekst her.

Men nok om det, kjære leser. Det er ny måned, nye lesemuligheter. Jeg har ennå ingen plan, så jeg er like spent som deg på hva jeg skriver om om en måned. Who the hell knows, at this point…