Kjenner du det også? Kjenner du hvordan lufta begynner å lukte høst, og hvordan temperaturen er i ferd med å senke seg – selv etter en usedvanlig varm sensommer? Det gjør i alle fall jeg. Hele mitt alt sier at nå… NÅ er det høst.

Jeg merker det på tre ting.

For det første kommer søtsuget. Jeg har det aldri ellers på året, men når høsten kommer, da er det bare frem med kakaoen. Jeg tror det er et genetisk minne fra den gangen vi levde mye mer i kontakt med naturen. Det er jo nettopp på høsten den gir oss de søteste bærene og fruktene, og de er proppfulle av vitaminer og antioksidanter vi trenger gjennom denne mørke delen av halvåret.

For det andre begynner behovet for husarbeid å melde seg. Ikke bare i form av å vaske gulv og rydde unna ting, men også det å gjøre det koselig og lunt i stua. Det holder ikke lenger med sart rosa og blonder, nå må det tyngre materialer og farger til. Og stearinlys. Helst bør sofakroken være full av ullpledd og myke puter, for nå går vi snart inn i vinterdvale. Det er nesting på et høyt nivå.

Og for det tredje… jeg er så trøtt! Alt jeg vil – vel og merke etter at sjokoladen er i hus og alt er på stell – er å bare låse døra og sove. Jeg merker veldig godt at det begynner å bli mørkere ute nå, og søvnbehovet følger etter.

Kroppen min og instinktene mine lever fortsatt med og i naturen. Det er rart, men ganske godt. Jeg skulle ønske det å leve i syklusene var mer normalisert.

Men hvordan holde denne balansen med naturen?

Det store spørsmålet er jo… Hvordan får man lov til å leve sånn, i et samfunn som styres av klokka dag ut og dag inn? Klokka 07:00 i november er jo noe helt annet enn det den er i juli, og kroppene våre skyves dermed inn og ut av naturbalansen hele tida.

De fleste av oss lever liv som er kronisk ubalanserte, kanskje med unntak av rundt jevndøgnene på henholdsvis vår og høst. Det finnes liksom ingen vei utenom det, og det kan umulig være bra for oss.

Det er ikke bare årstider og døgnrytme som endrer betingelsene. Det samme gjør også menneskets livssyklus. En ungdom har for eksempel ofte forskjøvet døgnrytme, noe som er biologisk betinget. De sovner senere om kvelden, og har et like stort søvnbehov som før – og likevel insisterer ungdomskolen på at de skal begynne like tidlig som de alltid har gjort.

Jeg synes det er helt utrolig.

Hadde vi snakket om kjæledyr, ville det antagelig vært mye mer oppmerksomhet rundt det. Ivareta artens naturlige behov, og alt det der. Det ville vært ansett som dyreplageri å ikke ivareta dem.

Men vi tror liksom at mennesker skal være roboter. Og vi tror fortsatt vi burde oppdra ungene våre til å bli lydige fabrikkarbeidere i et industrisamfunn hvor de skal stemple seg inn nøyaktig klokka seks.

Man må sette sine egne grenser der man kan

Heldigvis er det alltid noen små ting du kan gjøre for å leve i mer harmoni med naturen også når det kommer til solas gang rundt jorda, men det kommer ikke av seg selv. Du må sette dine egne grenser.

Et tips er å ikke stresse før du er ganske våken uten å måtte ha massive doser koffein innabords. De kan kanskje tvinge deg til å gå på jobb “midt på natta” biologisk sett, men du kan som oftest velge å begynne dagen mykt og forsiktig. Pakk deg inn i et ullsjal, tenn noen levende lys og spis en sesongbasert frokost, så har du i alle fall gjort litt.

En annen ting du kan gjøre, er å jobbe med sola og ikke mot den. På stadig kortere høstdager kan du planlegge sånn at du gjør det mest fysisk krevende mens sola skinner. Og så gjør du mer stillesittende ting når skumringen begynner å falle på.

Sånn kan du også planlegge hele året ditt. Da gjør du de mest fysisk krevende arbeidsoppgavene på våren og sommeren, mens du gjør roligere ting i den mørke delen av året. For eksempel kan du planlegge, ta noen kurs, og lese ekstra mange bøker utover høst- og vinterkveldene.

Jeg tror vi trenger å forstå at ingenting i naturen blomstrer hele året. Ikke vi heller. Og det er lov å hvile. Nå går vi inn i hvileperioden.

Hvordan min høst blir

Jeg vet egentlig ikke hvordan min høst blir i år. Det er ikke bare jeg som skal avgjøre det, og noen ganger må man bare ta ting som de kommer. Men jeg vet at det å leve i harmoni med naturen er slik jeg ønsker å designe livet mitt, så i størst mulig grad er det sånn det blir.

Jeg begynte med å feire høstjevndøgn i forigårs. Datteren min bakte blåbærmuffins, og jeg hang opp de mørke gardinene. Sakte men sikkert vil jeg ta frem mer og mer høstpynt etter hvert som vi nå nærmer oss Halloween.

En annen ting jeg elsker å holde på med utover høsten, er slektsforskning og lokalhistorie. Biblioteket her har en fin avdeling med lokalstoff, så jeg vil tradisjonen tro tilbringe litt tid der. Det er også mulig jeg tar en tur innover til det stedet min far kommer fra, for å se meg litt rundt.

Røtter og høsttid hører sammen for meg. Og det hele ender ut i en fin halloweenfeiring. Du kan lese et tidligere innlegg om det her.

Om tiden og bensinprisen er villig, har jeg også lyst til å ta meg en tur til Istrehågan for å se på steinsirkelen der. Det er akkurat sånn fin høstmagi jeg trenger nå.

Og ikke minst blir dette tiden for å lande godt i sofaen med noen fine filmer, serier og romaner. Jeg har ikke laget meg noen leseliste enda, men generelt pleier jeg å drømme meg bort med fantasy på denne tiden av året. Kanskje dette blir året hvor jeg faktisk leser Outlander.

Uansett skal dette bli en fin tid fremover. Først høst og så vinter, det kjenner jeg skal bli godt nå. Halloween og jul er jo to av mine favorittferinger, så det er mye å glede seg til.

Du? Meld deg på nyhetsbrevet, så får du oppdateringer og annet snacks en gang i måneden! 😊