Fine ting jeg gjorde i slutten av september

Nå skrev jeg jo en lang oppdatering for ikke lenge siden, kjære leser, så dette innlegget blir kanskje ikke så langt. Likevel synes jeg det er fint å ta en oppsummering i slutten av måneden og skrive noe om det, sånn at jeg har noe å se tilbake på senere. Høsten har jo kommet for fullt også, og det er en av de fineste årstidene. Derfor vil jeg ta vare på minnene i form av et blogginnlegg.

Muffins og høstjevndøgn

Vi kan begynne med høstjevndøgn. Jeg prøver alltid å markere kardinalpunktene i årshjulet på en eller annen måte, om enn bare noe enkelt, og i år bakte Vilde (min vakre datter) muffins til oss. De ble kjempegode!

Frøbombing

Som du kanskje husker, så lagde jeg en del frøbomber i vår. Jeg hadde også et par frøposer med villblomstfrø liggende, så jeg tok meg en tur ut i beste blomsteralvstil og kastet små frøbomber rundt om kring der jeg vet naturen trenger litt hjelp. Det er en fin aktivitet å gjøre ved høstjevndøgn, fordi det handler så mye om takknemlighet.

Det blir spennende å se om det blomstrer litt ekstra mye her til våren! Jeg har fortsatt noen frøbomber igjen, så det blir nok en tur til i løpet av høsten. Det er jo nettopp nå naturen selv slipper frøene sine i jorda, så det gir ingen mening for meg å vente med det heller da.

Bondeopprør

Etter at jeg skrev den siste oppdateringen, har det også blitt noen små kjøreturer. Vi liker å bare sette oss i bilen, spille noe fin musikk og bare se hvor veien tar oss. I slutten av september fant jeg ut at jeg ville lokalisere Hjartdal kirke og minnesmerket over bondeopprøret som skjedde der.

Vi fant det.

Bondeopprøret i Hjartdal i 1540 er en historie som alltid bare har ligget der i bakgrunnen et sted, men som jeg aldri egentlig har satt meg inn i. Men nå har jeg det. Og den korte versjonen av historien er som følger:

Kong Christian III sendte folk hit for å utvinne gruvene i området. Bergverksfolket (tyskere) tok seg altfor godt til rette, i og med at kongen krevde at bøndene stilte med husly og mat, og til slutt var det stopp. Bøndene samlet en hær og kjeppjagde dem fra området. Kongen svarte med å sende soldater fra Akershus for å stoppe opprøret, og bøndene la seg i bakhold i Ambjørndalen. To dansker klarte der å inngå en avtale med bøndene om at de skulle få fred og gode vilkår om de bare la ned våpnene, og i god tro gikk de med på det. Det endte med at de fem nå våpenløse lederne for bøndene ble tatt til fange, og en av dem ble tvunget til å hugge hodet av de andre fire.

Dette skjedde like ved Hjartdal kirke, og derfor står minnesmerket her.

De sier at dette er grunnen til at telemarkingene ikke stoler på myndighetene, og at dette sviket satt sine spor for lang tid fremover. Jeg er ikke sikker på om vi har kommet over det enda.

Heddalsåsen

Høsten er også et godt tidspunkt å gå turer i skogen på, både fordi naturen er på sitt vakreste da, og fordi man ikke dør av heteslag bare man har tatt på seg skoene. Så jeg gikk ut for å finne Tinnesfurua. Dette er en furu som er intet mindre enn 414 år gammel, og man kan jo ikke være seg bekjent av å ikke vite hvor denne gamle kjempen står.

Og jeg fant den! Den er helt utrolig stor og vakker!

Da jeg var en ung og håpefull speiderpike, dro vi ofte til ei lita hytte oppe i Heddalsåsen. Men jeg har ikke vært der siden, selv om jeg prøvde å finne den igjen for noen år siden. Etter det har det blitt satt opp gode skilt hele veien, så jeg tok sjansen mens jeg først hadde begynt på stien dit.

Og etter å ha gått langt og lengre enn langt (ok, så var det bare 4 km, men det var veldig bratte 4 km!), så fant jeg den!

Den står der enda. Smått forfallen og gjenspikret, men den står der. Jeg håper eierne snart kan sette den i stand igjen. Det ene vinduet var knust, så jeg sendte en melding til grunneier om det når jeg kom hjem.

Så, det var noe av det jeg gjorde den siste uka i september, og jeg er ganske lykkelig for å ha gjort disse tingene. Jeg må gjøre mer sånt!

Velkommen, oktober!

Oktober har i skrivende stund så vidt begynt, men vi har allerede rukket å ta en liten tur til gravplassen i Istrehågon, på grensa mellom Larvik og Sandefjord. Det var helt magisk! Jeg skriver nok et eget innlegg om det også, om ikke lenge.

Og magisk blir vel ordet for oktober, tenker jeg. Her skal pyntes med mørke duker og stearinlys, og jeg skal se Alle Halloweenfilmene – det gleder jeg meg skikkelig til!

Oktober er jo tross alt den beste måneden! 🎃