En dag i Kristiansand dyrepark

Vi har faktisk klart det. Vi har kommet oss helt til Kristiansand (jeg tror faktisk aldri jeg har kjørt så langt selv noen gang), vi har innlosjert oss i en liten leilighet som er akkurat passe stor for skogfrue og huldreunge, og vi er på ferie. For første gang siden jeg ble alenemor er jeg på ferie med ungen min. Jeg er lykkelig!

I dag har vi derfor tilbrakt hele dagen i Kristiansand dyrepark, der jeg alltid pleide å dra hver eneste sommer når jeg var lita. Som voksen har jeg også vært her, men det er lenge siden nå. Huldreungen har ikke vært her siden hun var 3 år og sammen med begge foreldrene sine. Hun husker bare små bruddstykker av det nå.

Og for en dag vi har hatt! Sørlandet har virkelig vist seg fra sin blideste side – det er varmt og strålende sol, men ikke helt uutholdelig varmt. Helt aldeles perfekt er det her.

Dyreparken har endret seg litt siden sist jeg var her, så det var ikke like enkelt å navigere lenger, men til gjengjeld er det mye mer å se på. Om man er på vei ett sted, blir man fort distrahert av noe annet spennende som dukker opp, så det er ikke lenger bare å «ta runda», skjønte jeg. Man må enten ha en veldig nøye planlagt rute, eller være ganske glad i å gå og ta ting på sparket når de dukker opp. Vi valgte den siste fremgangsmåten, og hadde ikke noen plan utover å ha det gøy og se på morsomme ting.

Det er også vanskelig å velge et høydepunkt. Men jeg tror nok foringen av surikatene står høyt på lista for huldreungen. Det, og å klappe litt på den ene afrikanske geita.

To ting ble jeg særdeles positivt overrasket over.

Det første var maten i parken. Du vet, sånn kjedelig mamma-greie å tenke på midt i alt det fantastiske, men altså… når du kan fylle opp tallerkenen din gang på gang på gang på gang med grønnsaker, frukt og til og med vegetarisk lasagne, så blir man jo hoppende fornøyd! Sånn med Foldvik-pizzaen friskt i minne, så må man jo bare sende en takknemlig tanke til dem som lagde menyen i Kristiansand dyrepark.

Det andre var hvor vanskelig det var å se dyrene. Faktisk. Vi har ikke sett løve i det hele tatt, ikke hubro og oter heller, og det tok oss to turer i den nordiske villmarksdelen av parken for å såvidt skimte ulv og gaupe – sistnevnte kom bare frem fordi de fikk servert mat akkurat da. Dette betyr at mye av dette foregår på dyrenes egne premisser – de er ikke fanget på utstilling hele dagen. De har store områder de kan gjemme seg bort i, noe som også får oss til å sette pris på det vi kan se av dem.

Et annet godt tegn jeg la merke til sånn med tanke på dyrenes trivsel, er antall babyer overalt. Ulvene hadde valper. Orangutangene hadde en baby. Til og med den ene slangen hadde en unge, det var små mini-surikater sammen med de voksne, det var grisunger og det var en and som vagget rundt med sine fire små på slep fritt gjennom parken. Og er det noe jeg har lært i mine år som dyreeier, så er det at om dyrene skal få unger, så må et visst nivå av trivsel være på plass. Det ble jeg glad for å se.

Hit kommer vi gjerne tilbake neste sommer!

I morgen skulle egentlig turen gått hjem igjen, men vi har ombestemt oss. Vi har riktignok teltet med i bilen, men etter et kjapt søk på AirBnB, så fant jeg faktisk en leilighet til for bare bittelitt mer enn hva en teltplass ville kostet oss. Bare at vi får myk seng, dusj, strøm og WiFi, så den saken var jo egentlig klar! Og jeg bare elsker å ha friheten til å bare gjøre det!

Sist men ikke minst i dag: Tusen takk til alle som gjorde denne turen mulig for meg med mitt minibudsjett! 🙂