Det er så mye å ta igjen

Den naturlige livsstilen er ikke ny for meg. På ingen måte. Jeg har alltid foretrukket naturlige produkter, og jeg begynte for alvor å ta de gode valgene før jeg ble gravid, med den ungen som nå er over 10 år gammel. Når hun var liten, gikk hun i tøybleier og spiste økologisk mat laget fra bunnen av, og jeg bar henne i sjal på ryggen istedenfor å bruke vogn.

Jeg har levd dette. En god stund. Før.

Men så skjedde verden. Og der jeg tidligere bare måtte kjempe litt mot en muggle-samboer for å få på plass den naturlige livsstilen (hvorfor har vi JIF Universal igjen, nå som jeg har lagd min egen såpe??), der må jeg nå kjempe alle kamper alene fordi jeg er alenemor. En relativt syk alenemor til tider også, med en forholdsvis lav inntekt. Og de siste fem årene har mye ligget nede for telling, i alle fall hva den naturlige livsstilen gjelder.

Når jeg tenker meg om, begynte kostholdet å rakne omtrent i det øyeblikket Huldreungen min begynte i barnehage da hun var nesten tre år. Før det var hun superlykkelig med rå grønnsaker, frukt og mat laget fra bunnen av, men fra da av overtok Toro og gjærbaksten hun fikk i barnehagen. Jeg klarte å holde stand mot det en stund, men til slutt, når også forholdet mellom meg og faren begynte å rakne, da ga jeg opp.

Og så ble det som det ble. Jeg gikk tilbake til en mer mainstream livsstil selv, med enkle løsninger med mye prosessert mat, halv- og helfabrikata.

Jeg er uendelig takknemlig for den kunnskapen jeg tilegnet meg den gangen jeg klarte å leve naturlig, for den har gjort veien tilbake igjen til et sunt kosthold mye enklere for meg. Jeg har det på en måte allerede i hendene; jeg vet hva jeg skal kjøpe, hva jeg skal spise og hvordan jeg skal lage det. Jeg trenger ikke bruke så mye hjernekapasitet på å gå inn i det igjen.

Men det er litt verre å få med seg ungen denne gangen. En ettåring er unektelig mye enklere å ha med å gjøre, enn en ung dame med helt egne, sterke meninger om hvilken mat hun har lyst på. Jeg registrerer at tomme karbohydrater dessverre står høyest på lista for henne akkurat nå, om det skal velges fritt. Og målet bør vel være å oppdra ungene sånn at de ønsker å gjøre de gode valgene selv når de først får friheten? For friheten skal de jo få om noen år, og da bør grunnlaget være lagt.

Så jeg skjønner at dette blir en prosess, og jeg har mange ideer om hvordan jeg skal reversere skaden som er gjort for oss begge. Nå som jeg har fått min egen oksygenmaske godt festet igjen, er det også på tide å begynne å konsentrere meg litt om å være naturlig livsstil-mamma igjen. Heldigvis går hun nå på en skole hvor de passer på å servere rikelig med grønnsaker og frukt inntil maten fire ganger i uka, så omverdenen er faktisk litt mer samarbeidsvillige i denne runden. Verden går fremover.

Jeg fant en bok jeg hadde kjøpt hjemme hos faren hennes her om dagen – en kokebok for paleo-unger, med oppskrifter på alt fra sunne vafler til middager. Og jeg vet hva som skjer hvis jeg bare får hentet frem Norgesglassene mine igjen og fylt dem opp med frukt, bær og ferdigkuttede grønnsaker. De glassene blir nok ikke gamle før de må fylles igjen, så dette blir en av de første tingene jeg skal gjøre til uka.

Det, og sørge for at det vokser noen godsaker i grønnsaksbedene i hagen.

Har du gode tips, vil jeg gjerne høre om dem også! Legg igjen en kommentar under her! 🙂