Nymånemagi og litt planlegging

I dag, kjære leser, er det nymåne. For noen er det bare en svart, rund flekk i kalenderen, men for meg er det merket som sier at en ny syklus begynner akkurat nå. For det første er det jo sånn at en kvinne følger en månebasert syklus mens hun er i fruktbar alder, og for det andre styrer jo månen vannet på planeten og dermed også en del av deg. Fascinerende, ikke sant? Det fortjener virkelig en plass i den konkrete planleggingen.

I kveld har jeg først vært på en deilig restorative / Yoga Nidra-time på Yogafabrikken, og nå skal jeg snart sette meg ned hjemme og meditere, drømme og planlegge litt. Det er der selve nymånemagien skal skje for meg.

Jeg har brukt dagen på på å forberede meg litt. Denne nye syklusen må jo også planlegges helt sånn konkret, slik man planlegger enhver ny måned. Eller, slik planleggergale kvinner planlegger en ny måned. Jeg må innrømme at jeg er bitt skikkelig av den basillen.

Min planlegger / almanakk er en helt vanlig, svart A-plan, som jeg kjøpte på bokhandelen for noen år siden. Den store forskjellen mellom nymåneplanlegging og helt normal planlegging, er egentlig bare at månen begynner på nymåne og ikke den 1. hver, vel, måned. Dette har jeg valgt å gjøre fordi kroppen min ikke bryr seg så mye om hvilket tall dagen har i en mer eller mindre fiktiv solkalender. Det den bryr seg om, er hvor i syklusen jeg er, hvor i syklusen månen er akkurat nå, og hvordan dette harmonerer med avtalene som gjøres.

Det blir lettere å legge arkene ved siden av hverandre og sammenligne dem også, om de begynner på samme sted i månesyklusen. Jeg antar at det en gang i fremtiden, når jeg har mange nok ark fylt ut, vil bli lettere å se ulike mønstre. Kanskje man oppdager at man sover dårligere og har flere vondter i en spesiell månefase, for eksempel. Om man vet om sånne ting, så blir det jo også enklere å planlegge deretter.

Det første arket jeg har for den kommende månen, er et generelt ark. Her setter jeg noen enkle mål, gir meg selv noen enkle oppgaver, trekker et tarotkort å fokusere på denne månen, og gjør meg noen notater i tilfelle det er spesielle ting som skal skje.

Deretter har jeg kalender over to sider, sånn at alle dagene kommer på rekke og rad med litt plass til å skrive på. Det er de du ser på bildet øverst. Her skriver jeg inn datoen oppe til høyre, og min egen menstruasjonssyklusdag nederst til venstre. Og så setter jeg inn månefasene, samt avtaler jeg vet om allerede. På den måten blir det enklere å se hvordan ting vil harmonere med kroppen. Jeg hadde super-uflaks i mai, for eksempel, for jeg fikk måneblodet på 17. mai – som i tillegg da var dagen før fullmånen. Dermed visste jeg at jeg ikke burde planlegge noen enormt stor feiring med mye stress akkurat i år, og heller gi meg selv litt slack. Måneblod, fullmåne og nasjonaldag er ingen spesielt god kombinasjon.

Så kommer trackerene mine på rekke og rad. Jeg har en tracker for gode vaner jeg ønsker å dyrke frem, en tracker for hvilke urter og oljer jeg bruker, og til sist en tracker for symptomer og medisiner. Alle som én begynner på nymånen, sånn at de blir lette å sammenligne etterhvert.

Under her ser du vanetrackeren min. Hver vane har sin linje, og hver dag har sin kolonne. Så krysser man av hvor flink man har vært etterhvert som månen går, og til slutt danner det seg et bilde av hva man trenger å jobbe litt mer med… Nesten tomme linjer blir dermed grunnlaget for neste månemålsetting.

Hvis du lurer? Jeg skal jobbe litt mer med meditasjon, jeg skal la bilen stå litt mer, og jeg skal stramme inn antall dager jeg trekker kortet igjen denne månen. Goals!

Deretter følger et ark for helsenotater, som for eksempel mat som gir rare reaksjoner, bistikk, allergianfall og andre ting som påvirker den daglige formen. Det er kjekt å ha når man skal tolke symptomtrackeren senere.

Og så til sist har jeg et oppsummeringsark for månen som gikk. Det skal jeg jobbe litt med i kveld, og jeg tenker å skrive inn de beste tingene som skjedde under månen som nå er avsluttet. Under her ser du måneskiftet – først månen som gikk, og så en tom template for månen som kommer.

Jeg tror det er viktig at vi begynner å respektere syklusene igjen, både måneblodsyklusen og månesyklusen – de henger jo sammen, som alt annet i naturen gjør. Den beste og enkleste måten å leve i harmoni med naturen på, er jo å leve i harmoni med sin egen kropp.

Tar du kroppen og månen med i betraktningen når du planlegger?

Mamma i eksil

«Mamma, du kommer til å bli gæren, gå inn på rommet ditt, du!», sa hun når spillavtalen med kusina 8 mil herfra var et faktum. Så kom hun inn til meg med en sjokoladebit av ren medlidenhet.

Her har bordet snudd seg, skjønte jeg.

For altså, jeg kjøpte i min naivitet en Xbox One for noen måneder siden. Sånn at jeg og datteren min kunne ha litt kvalitetstid sammen. Game og greier. Jeg så for meg alle de spillene jeg med stor iver og glede spilte for 20 år siden, og hadde sett frem til lange og stemningsfulle aftener med potetgull og Spyro the Dragon og generelt de spillene jeg anbefalte for litt siden. Sammen med mitt høyt elskede barn, selvsagt. Man er da ikke selvsentrert på noen måte her.

Det var bare det at det barnet hadde helt andre planer med den nye spillkonsollen. Det gikk ca to dager før jeg skjønte at her er jo mamma aldeles overflødig. Du skjønner det…. jeg vet dette må komme som et like stort sjokk på deg som for meg, kjære leser…. du skjønner det at vi har en greie som heter internet nå. Så du trenger ikke å være fysisk tilstede med noen som helst for å spille med dem lenger.

Så her sitter jeg, da. Kassert som en gammel sko. Jeg har dristet meg ut igjen av rommet mitt litt for å snike til meg litt mer sjokolade og kanskje en drops, men hun hadde helt rett. Jeg er i ferd med å tørne gal av den «fengende» melodien. Du vet Fortnite. Dammm….. DaDaamm!

Men jeg klager ikke, altså. Jentungen får kvalitetstid med familie selv om den delen av familien er halvannen time unna. De får ha tid sammen i en langhelg, og de koser seg med felles prosjekter mens de snakker med hverandre på noe greier som heter Facetime…

Jeg må bare lage meg en plan for hva jeg skal finne på når jeg er i eksil på rommet mitt. Lese litt, kanskje?

Twist, kamferdrops og litt portvin til hekletøyet?, sa mor med tynn og skjelvende stemme.

Neida. Det går nok bra. 🙂

Ting som gjør meg frynsete

  • telefonen som ringer 17 minutter etter at du endelig fikk satt deg ned med en bok
  • avtaler som forandres og forandres igjen i løpet av 20 minutter
  • klesvask som bare neeeeesten er tørr nok til å legges rett i klesskapet
  • noen andres TV som står på så høyt at du kan høre hva som sies på nyhetene i din egen stue
  • den siste halve cm som er igjen på vannmelontrekanten
  • godteriposer som splittes langs hele sida når du river av en liten flik
  • fly utenfor soveromsvinduet når de overdøver podcasten
  • gressklippere
  • gressklippere i stereo fra to forskjellige kanter
  • den tredje delen av fletta, som akkurat ikke er lang nok til å være jevn med de to andre
  • dusjhodeholdere med dårlig feste, og som dermed… daler ned i skjul
  • osteplast etter at du har skåret av 5 skiver og skal pakke osten tett igjen
  • høye glass som ikke får plass i øverste skuff av oppvaskmaskinen
  • langvarige skript som kjører

 

  • for lite søvn

 

 

Summer Vibes

Biene summer.

Jeg trodde aldri den setningen skulle gi meg så mye lettelse, så mye bakkekontakt og så mye håp. Men biene summer, og det betyr at akkurat her i mitt lille hjørne av verden, er økosystemet i relativt god harmoni. I det minste håper jeg at det betyr det.

Det er søndag, jeg er litt sliten (for mye crappy mat i går, det straffer seg fort for meg), og jeg sitter ute på plattingen min og skriver. Lysten til å blogge har kommet tilbake etter noen uker hvor hjernen min var opptatt med helt andre ting, og nå prøver jeg å finne ut hvordan jeg kan gjøre bloggingen litt enklere for meg selv. Jeg blir stressa av å skrive på mobilen, og jeg orker ikke drasse på laptopen overalt, men jeg har en gammel mini-pc som kanskje kan komme til nytte igjen. Problemet er bare at den er så uendelig treg, sånn at teksten henger og plutselig begynner midt i den forrige setningen jeg skrev.

Men men. Klarte jeg å skrive en hel masteroppgave på denne, så klarer jeg nok noen blogginnlegg også, tenker jeg. Og så skal jeg se om jeg får tak i et eksternt tastatur til mobilen – det blir kanskje enda enklere. Jeg har nemlig lyst til å blogge mye oftere, og mer om hverdagslige småting. Jeg har holdt på med blogg en stund, og jeg skrev en del om de første årene som mamma. Det er så fint å ha noe å se tilbake på, noe som er mer lowkey og sånn det var den dagen, istedenfor det evige stresset med SEO og perfekte bilder. Perfekt betyr nemlig at det blir mindre som blir gjort, så nå tenker jeg som sagt at jeg vil prøve å gjøre det litt enklere for meg selv.

Ellers begynner sommervibbene å komme for fullt her. Treet over plattingen min står snart i full blomst med sine rosa kaprifol-lignende blomster, og både bier og sommerfugler ser ut til å ha det helt utmerket med det.

Sykkelen min har også stått opp fra vinterdvalen nå. I går tryllet pappa litt ny olje på kjedet, og dermed kan bilen parkeres mer fremover. Og jeg blir like overrasket hvert eneste år over hvor skjønt det kjennes å bare sykle istedenfor å ta bilen. Har du også merket det? Det er noe med friheten, vinden i håret, alle snarveiene du kan ta, parkeringen du slipper å lete etter…. Det er frihet. Det er sommerfølelsen over alle sommerfølelser, nesten, den sykkelen. Jeg er aldeles ikke noen sporty, energisk sjel, bare så det er sagt, men sykkel er bare gull. Jeg tror jeg skal kjøpe meg noen sånne sidevesker til å ha bakpå, for da kan jeg bruke den mer til handling av matvarer og slikt også.

Så det var vel egentlig en kjapp oppdatering herfra, på en solfylt søndag med bier som summer og treet som blomstrer. Håper du lager deg en god søndag også!

Away with the faeries…

Engelskmennene har et uttrykk jeg føler passer svært godt på meg nå. Away with the faeries. Fullstendig fjern og i sin egen verden. Jupp. Der har du meg.

Jeg har nemlig begitt meg i gang med et nytt prosjekt. Som du sikkert vet, må man skrive hele prosjektbeskrivelser når man søker stipendiat, og det er en litt mer omstendelig prosess enn å søke en vanlig jobb. Det er hjernetrim. Skikkelig hjernetrim. Ikke bare skal du levere fra deg et dokument med prosjektet, bakgrunnsinformasjonen, tidsrammene, metodevalgene og kildehenvisningene til relevant faglitteratur, men du skal også fange hele prosjektet ditt (det som skal bli en doktorgradsavhandling, om du har flaks), på 5 sider. Med 2 cm marger. I Times New Roman, punkt 12. Og jeg håper virkelig at de godkjenner enkel linjeavstand, for denne 5 siders-begrensingen er ganske brutal.

Med andre ord er hjernen min ganske opptatt for tida. Det gir seg utslag i at bloggen min og facebooken min og instagrammen min lider litt. Det gir seg også utslag i at jeg glemmer å kjøpe dopapir på det mest prekære tidspunkt, og at jeg glemmer å sjekke kontoen sånn at jeg vet at det er akkurat nok penger på akkurat DEN kontoen til å betale for nevnte dopapir når jeg endelig kommer meg i butikken. Kunne jeg bare overført med DNBs nye fantastiske app, sier du? Ja, det kunne jeg jo helt sikkert. Om jeg hadde huska å ta med mobilen min i butikken. Hvilket jeg slett ikke gjorde.

(Men kaffe huska jeg.)

((Takk alle gode makter for dét.))

Men altså, faeries, ja. Det er det prosjektet mitt skal handle om. Jeg vil ikke skrive for mye om det enda, for det blir jo sykt forvirrende å blogge om det samtidig som jeg skriver prosjektbeskrivelse, men det er altså en forklaring på mitt forsvinningsnummer fra sosiale medier denne uka.

Jeg er faktisk bokstavelig talt away with the faeries.

Og ja, jeg HAR verdens kuleste utdannelse. 🙂