Journalen er min ikke-så-hemmelige dagbok på nettet, der jeg skriver om hverdagen min og det som skjer generelt. Den oppdateres med ujevne mellomrom. Hvis du vil vite hvordan huldrelivet mitt ser ut, er det bare å følge med her. Her kan du lese om mine eventyr og huldredrømmer, og se hvordan det er å leve med ville føtter som er godt plantet i sivilisasjonen.
I går gikk jeg tilfeldigvis inn på arkivet på Instagram, og der oppdaget jeg følgende: Skogfrue-bloggen hadde 2 års bursdag!! Jeg rakk ikke å skrive noe i går – du vet, hetebølge og barn hjemme i sommerferien og alt det der. Men i dag har jeg litt tid til å skrive igjen.
Så, er du klar for noen høydare de siste to årene?
Jeg har skrevet ganske nøyaktig 301 innlegg på denne tiden. Det er litt i underkant av 3 innlegg i uka, og det er jo ikke så halvgalt synes jeg.
Av disse 301 innleggene, er det de følgende 10 som har nådd en topp-plassering i antall visninger:
Det krever jo ikke en doktorgrad for å se om det er et spesielt tema som går igjen her, hehe.
Ellers kan statistikken min avsløre ting og tang om leserne også. For eksempel at bare 31% av dere er på PC/laptop, og at de aller fleste er på mobil. Og da er dere på iPhone. De fleste av dere som er her på PC, er her via Safaria. Bare sånn fun liten fact.
Jeg sitter her akkurat nå på hjemmekontoret mitt og reflekterer litt. Airconditionen er skrudd på for anledningen, og foran meg trekker en kopp peppermynte-te for klarhet og fordøyelse (og dermed også bearbeiding av informasjon).
I tillegg er årets første høstfeiring rett rundt hjørnet, hvor temaet er hva man har å gi til verden og hvordan man skal bidra positivt. Og da er det jo også betimelig å spørre:
Hva skal det neste året på bloggen bringe, mon tro?
Jeg ønsker å fortsette å inspirere deg til en mer naturlig livsstil som er bedre for både deg og planeten. Men jeg tror verden (nok en gang) er på vei inn i helt feil retning. En retning hvor vi skal ha flyskam og bli kvalme av oss selv om vi spiser det vi alltid har spist. Jeg tror ikke det kommer til å føre med seg noe annet enn borgerkrig, fremmedgjøring, avsky og selvforakt.
Så jeg tror min vei er å fortrylle verden.
Make the world magical again.
Vi må forelske oss i kroppene våre, jorda, elvene og det mirakelet som er livet. Forundre oss over hvordan det utvikler seg og hva vi kan skape, på grunnlag av og innenfor rammene for hva naturen selv gir oss.
Manifestere.
Skape noe vakkert.
Gi oss selv litt økoterapi. Dykke ned i vår egen personlige mytologi. Skrive en ny historie.
Og jeg tror, uten blygsel, at jeg som nå engang står utenfor arbeidsliv og hva de fleste av dere vil kalle «det normale» kanskje kan bidra på en unik måte der. Man er jo tross alt hedning. Man lever jo allerede i en fortryllet verden, mens det normale blir stadig sykere.
Jeg skal tenke litt videre på dette de neste dagene opp mot høstfeiringen 1. august.
I mellomtiden tar jeg gjerne i mot tips og forslag om det er noe spesielt du vil lese om!
Søndag. Varmt i været, kaos på kjøkkenet. Og i stua. Og på badet. Og overalt, egentlig, for jeg har ikke helt blitt ferdig med å pakke ut enda. Hotell bør egentlig innføre en ny tjeneste, spør du meg. Tilby seg klesvask klar til avreisedag, sånn at du får med deg alt rent og ferdig bretta hjem i kofferten. Bare å legge rett i skapet når du pakker ut. Det hadde vært perfekt.
Men altså. Ja. Jeg sitter her og bare ser på alt sammen akkurat nå, og psyker meg litt opp til å ta det. For jeg skjønte jo nettopp nå at det er nå sommerferien begynner. Jeg har fire dager på meg før huldreungen kommer tilbake hit igjen, og jeg må få lagt meg en slagplan for de neste ukene. Ferieturen vår har jo allerede vært, så vi blir hjemme resten av ferien. Kanskje bare ta noen småturer hit og dit, for to måneder hjemme i stua blir kanskje litt i kjedeligste laget for oss begge.
Så hva gjør man med en sommer, egentlig? Når alt er business not as usual, og alle rutiner er ute av kurs? Jeg har vært mamma i snart 12 år, men jeg har fortsatt naive drømmer om å få gjort Fantastisk Mye i sommerferien. Alle bøkene jeg skal lese, alle joggeturene jeg skal ta, hvor blanke vinduene skal bli, hvor ryddig kjelleren skal bli, og i det hele tatt. Men det blir jo sikkert ikke sånn.
Været sier det ikke når 20 varmegrader engang de neste dagene. Det blir kaldt og grått. Det blir en perfekt uke å innhente inspirasjon på, tenker jeg. For jeg må jo ha en plan? Må jeg ikke ha en plan?
Jeg tror det er alderen. Jeg har ikke noen FOMO lenger (altså Fear of Missing Out), men jeg har kanskje et snev av FONGAD. Fear of Not Getting Anything Done. Og det er vel strengt tatt en veldig dårlig ting å lide av når det er ferie. Men kanskje ikke så dårlig når det faktisk er mye i livet som bør fikses. Og det er det jo.
Hva skal du i sommer?
Lider du av FONGAD?
Har du en kur? Eller en superkjapp måte å få gjort veldig mye på?
På mirakuløst vis – fordi foreldrene mine bestemte seg for å være skikkelig snille med døtrene sine i år – fikk jeg og Huldreungen oss en fin ferie i Bulgaria! Jeg har akkurat kommet hjem, faktisk, og ligger på sofaen og ser gjennom bildene jeg tok. Og da tenkte jeg at jeg kunne fortelle deg litt om det også.
Ferien ble bestilt gjennom Apollo, og vi endte opp på Hotel Aphrodite i Nessebar. Flyturen tok ca 3,5 timer, og overgangen fra flyplass til hotell gikk som smurt. Det første som møtte oss når vi stod i resepsjonen og skulle sjekke inn, var synet av fullmånen som speilet seg i havet rett utenfor lobbyen. Det var helt fantastisk vakkert! Selvsagt måtte jeg bare kaste bagasjen inn på rommet og løpe ut og nyte fullmånen med en gang.
Fullmåne over Svartehavet
Jeg ble også særdeles positivt overrasket over rommet vi fikk. Dette var en av de gangene hvor bildene på hotellets nettside lyver, fordi rommet var mye finere i virkeligheten. Veggen bak senga var tapetsert med den fineste rosetapeten jeg har sett, og det hang rosebilder på veggene. Senga var stor og god, og rommet var faktisk rent også. Stuepiken hadde brukt rikelig med klorin på badet, og selv om jeg ikke er så glad i det når jeg er hjemme, så er det litt betryggende å kjenne lukta som sier at her er det gullende rent når jeg er på hotell.
Hotell Aphrodite er «bare» et trestjerners hotell, så det er dog ikke perfekt. Det som plaget meg bittelitt med rommet, var sluket i dusjen. Vannet rant ikke fort nok unna der, så man ble stående med vann til anklene om man stod der lenge nok. Og det gjør man jo når man har langt hår som er fullt av sand og saltvann. Men dette var ikke nok til å stresse meg noe særlig, altså, for resten av hotellet var så mye bedre enn jeg forventet, og stuepiken var som sagt veldig flink.
Hotel Aphrodite ligger veldig godt plassert rett på stranda, og de har dessuten sitt eget barnevennlige basseng rett utenfor døra. Det betyr at du slipper å stresse mer enn du må, fordi du faktisk kan gå 10 skritt fra frokostbordet og ta deg et forfriskende bad. Bassenget har en liten kulp med grunt vann som er stengt av fra resten, så små barn kan bade trygt, og det er omkranset av solsenger og parasoller.
Går du ned et par trapper derfra, er du faktisk på stranda. Den er ren og fin, og du kan leie solsenger for 30 leva – med dagens kurs er det ca 150 norske kroner. Da har du to solsenger hele dagen, selv om du går opp for å spise lunch eller hva du nå har lyst til. Solsenga venter på deg når du kommer tilbake, og han som leier dem ut har god oversikt. En eller annen gang i løpet av dagen kommer han innom deg med kvittering for kjøpet og et par flasker iskaldt vann inkludert, akkurat når du trenger det mest.
Restauranten har helt OK mat. Frokostbuffeen er ikke det mest eksklusive jeg har sett, men siden magen min aller helst vil ha havregrøt til frokost uansett, og de hadde havregrøt og litt frukt der hver dag, så var det på en måte akkurat det jeg trengte likevel. Men når jeg sier «litt frukt», så betyr det helt bokstavelig LITT frukt. Bulgaria er antagelig ikke noe godt sted å være vegetarianer på, for frukt og grønnsaker er nesten fullstendig umulig å oppdrive noe sted. De har et supermarked på hvert hjørne, men der får du stort sett bare potetgull, sjokolade og alkohol. Jeg så ikke en eneste frukt noe sted, bortsett fra den siste dagen – da var det faktisk hele epler tilgjengelig i frokostbuffeen.
Bulgaria er et relativt fattig land. Det er det landet i EU som sliter mest, og det merker du aller best på prisnivået. En brus koster deg ca en tier i norske penger, maten er billig, taxi er relativt rimelig… Men jeg tror de har sin stolthet. De tar det ikke for gitt at du legger igjen tips til dem, så om du legger igjen litt for mye penger når du skal betale, så kommer de gjerne etter deg med vekslepengene dine om du ikke forsvinner fort nok. Betaler du med kort, så slår de inn eksakt beløp på kortautomaten – det er ikke som her, hvor du selv må taste inn det du vil betale, mens kelneren håper å få noe ekstra.
Fattigdommen blir også åpenbar om du reiser noen kilometer inn i landet. Der har tida stått stille i mange, mange år. Der står bilvrakene fra 60tallet parkert i overgrodde hager med små steinhus. Store hotellbygninger står tomme og forlatte, og naturen har bare fått gjøre som den vil med områdene rundt. Dette er et gammelt østblokkland, og de har ikke hengt med i den europeiske utviklingen.
Men for meg er det nettopp det som tiltaler meg aller mest med ferie i Bulgaria. For land som aldri har hatt noen stor industri og kapitalisme gående, har faktisk klart noe helt utrolig likevel:
De har nemlig klart å ikke ødelegge naturen sin.
Ikke bare har de havet som kommer inn over rene strender, men de har også et veinett hvor den grønne naturen lever i beste velgående i grøftene, og lange heier hvor dyrene beiter og naturen vokser vilt. Så får det heller være at veiene er dårlige. De har også litt av Balkanfjellene, som etter sigende skal være et vakkert og relativt urørt syn. Jeg drar gjerne tilbake på ferie i Bulgaria en gang, bare for å få se dette også.
I tillegg til relativt urørt natur, har de også uvurderlig kulturminner. Nessebar er nemlig en verdensarvby, og en hel halvøy er full av gamle ruiner fra eldgamle tider. Dette er gamle steinkirker i gresk-ortodoks tradisjon, og stemningen der er helt spesiell.
De fleste folkene jeg møtte på ferie i Bulgaria, var særdeles behagelige og gode mennesker. De var varme og vennlige, men de var ikke pushy eller masete på noen måte. Selv en innkaster på en restaurant forbarmet seg over Huldreungen min. Til tross for at han allerede visste at vi måtte rekke en buss og ikke hadde tid til å spise hos dem, så viste han oss veien rett inn på restaurantens toalett og sa fra til de andre som jobbet der at hun fikk låne det gratis. Når vi var ferdige, smilte han og vinket hade til oss når vi gikk.
Og sånn var det nesten overalt. Jeg skulle kjøpe meg en veske, og kom i skade for å gi selgeren for mye. «Ah, this is too much», sa han omsorgsfullt. «Be careful». Og så telte han nøye opp pengene og ga meg den riktige summen tilbake. Damen på supermarkedet telte alltid småpenger sakte og rolig og pekte på kvitteringen for å virkelig synliggjøre at vi fikk riktig sum tilbake. Hun jeg kjøpte en selfiestang av (25 norske kroner), sørget for å vise meg nøyaktig hvordan den skulle brukes og hva jeg måtte passe på for å få den til å holde lenge. Og på den siste dagen kom det løpende ei jente på kanskje 8-10 år, som bablet i vei på bulgarsk til meg. Når jeg sa at jeg ikke forstod, så slo hun over til engelsk. Jeg hadde glemt å lukke igjen den ytterste lomma på sekken min, og hun ville bare si fra om det.
Bulgaria er også det landet i Europa som har flest sigøynere, så mye at det er et problem for dem. Vi kom ut for et par av dem også. De var ikke like behagelige som resten, mildt sagt. Der måtte jeg bokstavelig talt fjerne juggelkjedene de draperte meg og min datter i, og kaste litt penger på dem bare for å komme unna. Jeg har en teori om at resten av befolkningen der nede absolutt ikke vil assosieres med sigøynerne, og at de legger enormt stor vekt på å være bedre enn dem. De vil være ærlige, redelige og ikke-pushy, og sørger for at turistene får så mye som mulig igjen for pengene sine. Selv om det bare er en teit selfiestang til 25 kroner.
Jeg har bare godt å si om ferie i Bulgaria og folkene jeg møtte. Det var bare en uke, og det var bare en håndfull mennesker, men inntrykket de ga meg, var veldig veldig bra. Det var et godt sted å være alene med et barn på, for vi følte omsorgen hvor vi enn gikk. Om det var innkasteren som ga ungen min tilgang til et rent toalett gratis (senere oppdaget vi at offentlige toaletter kostet penger og var absolutt alt annet enn hygieniske), eller om det var stuepiken som hadde flyttet håndklærne våre under tak den dagen det regnet litt, så kjentes det bare trygt og godt overalt. Vi ble så godt tatt vare på at jeg nesten ble litt rørt.
Det var også bulgarerne som reddet dagen når Apollo sviktet fullstendig. Ingen hadde fortalt meg når bussen til flyplassen skulle gå. Det stod ikke i papirene mine. Det stod ikke i noen av de meldingene de sendte meg. Når jeg ringte, tok de ikke telefonen. Meldingen jeg sendte, er fortsatt ikke besvart. Det stod ikke i hotellets perm heller. Man skulle tro at kritisk informasjon som dette ville være lett tilgjengelig fra en profesjonell reiseoperatør, men så lett var det visst ikke.
Resepsjonisten fikset det heldigvis lett for meg, da. Først tok hun en telefon på engelsk og fikk et klokkeslett der. Så ba hun meg vente litt til, fordi hun bare ville dobbeltsjekke at det var riktig. En kjapp telefon til på bulgarsk ble tatt, og mens hun snakket, stod den andre resepsjonisten ved siden av og smilte og nikket bekreftende til meg når hun hørte at det samme klokkeslettet ble nevnt der også. Alt i orden. Bulgaria og Hotel Aphrodite ordnet opp. Servicen derfra var uovertruffen, intet mindre. Og vi kom oss trygt hjem, med gode minner fra en fin ferie i Bulgaria.
Jeg tror faktisk jeg skal begynne å spare med en gang, så jeg kan dra tilbake neste år. Har du vært i Bulgaria?
PS! Om du går inn på min Instagram, kan du se bilder og små videoer fra Bulgaria under fanen «Eventyr 2019».
Om du har fulgt med på denne bloggen i det siste, har du kanskje lagt merke til at jeg har begynt å annonsere litt oftere. Grunnen til det er enkel: Jeg jobber for å finansiere en viktig drøm, og da må det litt annonsering til.
Jeg har ikke tenkt å gå ut med hva selve drømmen er enda (selv om noen av dere som kjenner meg godt kanskje allerede vet det). Det er ikke det at jeg er så fan av hemmelighetskremmerier, men det er litt tidlig i prosessen – og samtidig vil jeg at du, kjære leser, skal forstå hvorfor annonsene kommer litt tettere enn vanlig. Det finnes en veldig god grunn, jeg lover!
Når målet nærmer seg, kommer jeg til å avsløre hva annonsekronene går til, men enn så lenge håper jeg bare at du har tålmodighet til å vente. Og jeg håper at jeg skal klare å tilpasse annonsene sånn at du får noen av dine ønsker oppfylt også, sånn at det jeg legger ut er relevant for akkurat deg.
I mellomtiden er jeg visst i eksil i dag også. Og jeg tror jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre med det, faktisk. Om jeg bare rydder litt på soverommet mitt, så er det jo plass til en yogamatte ved siden av senga mi. Og jeg har en bærbar liten bluetooth-høytaler, så jeg kan jo rett og slett lage meg en egen liten yogahule der inne når Huldreungen overtar stua.
Men jeg trenger litt inspirasjon. Hva ville du gjort hvis du skulle designe en yogakrok på soverommet?
Breaking husmornytt: I dag ble kjøleskapet mitt byttet ut med mamma sitt gamle, siden hun pusser opp kjøkkenet. Min snille fetter hjalp henne med å bære (min egen rygg og knær er ikke spesielt egnet til slikt akkurat nå), og endelig begynner kjøkkenet mitt å bli noenlunde organisert igjen.
Men nå oppdager jeg en ny, fin utfordring jeg ikke visste jeg kom til å få. Der det lille kjøleskapet så sånn halvveis fullt ut hele tida, ser jo dette bare helt tomt ut. Eller, det ser ikke tomt ut, jeg har faktisk 2-3 helt tomme hyller! Nå er jeg riktignok på slutten av en mathandel, og jeg kommer til å handle mer en av de neste dagene, men jeg kan jo ikke for mitt bare liv se for meg hvordan jeg skal fylle opp disse hyllene?
Er det dette som får husmødre til å lage mat og bake, spør jeg meg selv forvirret, fordi de nå har plass?
Er det det som er trikset? Fylle det opp med kaker og cupcakes og slikt? Sånn som på bildet over? De er ikke mine, altså, men jeg begynte jo virkelig å drømme her…
Jeg ser at den fermenterte maten jeg allerede har, plutselig får lov å stå oppreist i den nye hylla si. Og jeg ser at jeg får supergod plass til å kutte grønnsaker på norgesglass og ha alt sammen klart der. Dessuten får jeg plass til mealpreppingbokser også, selv til en uke om gangen, og selv når Huldreungen også er hjemme. Så det tenker jeg å gjøre i morra.
Men så da? Hva med resten av plassen?
Hva er ditt aller beste kjøleskaptips? Hva ville du gjort om du fikk større kjøleskap? Jeg tenker på både organisering og gode saker. Legg gjerne igjen noen ideer til meg i kommentarfeltet! 🙂
