Journalen er min ikke-så-hemmelige dagbok på nettet, der jeg skriver om hverdagen min og det som skjer generelt. Den oppdateres med ujevne mellomrom. Hvis du vil vite hvordan huldrelivet mitt ser ut, er det bare å følge med her. Her kan du lese om mine eventyr og huldredrømmer, og se hvordan det er å leve med ville føtter som er godt plantet i sivilisasjonen.
Om du har fulgt med på denne bloggen i det siste, har du kanskje lagt merke til at jeg har begynt å annonsere litt oftere. Grunnen til det er enkel: Jeg jobber for å finansiere en viktig drøm, og da må det litt annonsering til.
Jeg har ikke tenkt å gå ut med hva selve drømmen er enda (selv om noen av dere som kjenner meg godt kanskje allerede vet det). Det er ikke det at jeg er så fan av hemmelighetskremmerier, men det er litt tidlig i prosessen – og samtidig vil jeg at du, kjære leser, skal forstå hvorfor annonsene kommer litt tettere enn vanlig. Det finnes en veldig god grunn, jeg lover!
Når målet nærmer seg, kommer jeg til å avsløre hva annonsekronene går til, men enn så lenge håper jeg bare at du har tålmodighet til å vente. Og jeg håper at jeg skal klare å tilpasse annonsene sånn at du får noen av dine ønsker oppfylt også, sånn at det jeg legger ut er relevant for akkurat deg.
I mellomtiden er jeg visst i eksil i dag også. Og jeg tror jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre med det, faktisk. Om jeg bare rydder litt på soverommet mitt, så er det jo plass til en yogamatte ved siden av senga mi. Og jeg har en bærbar liten bluetooth-høytaler, så jeg kan jo rett og slett lage meg en egen liten yogahule der inne når Huldreungen overtar stua.
Men jeg trenger litt inspirasjon. Hva ville du gjort hvis du skulle designe en yogakrok på soverommet?
Breaking husmornytt: I dag ble kjøleskapet mitt byttet ut med mamma sitt gamle, siden hun pusser opp kjøkkenet. Min snille fetter hjalp henne med å bære (min egen rygg og knær er ikke spesielt egnet til slikt akkurat nå), og endelig begynner kjøkkenet mitt å bli noenlunde organisert igjen.
Men nå oppdager jeg en ny, fin utfordring jeg ikke visste jeg kom til å få. Der det lille kjøleskapet så sånn halvveis fullt ut hele tida, ser jo dette bare helt tomt ut. Eller, det ser ikke tomt ut, jeg har faktisk 2-3 helt tomme hyller! Nå er jeg riktignok på slutten av en mathandel, og jeg kommer til å handle mer en av de neste dagene, men jeg kan jo ikke for mitt bare liv se for meg hvordan jeg skal fylle opp disse hyllene?
Er det dette som får husmødre til å lage mat og bake, spør jeg meg selv forvirret, fordi de nå har plass?
Er det det som er trikset? Fylle det opp med kaker og cupcakes og slikt? Sånn som på bildet over? De er ikke mine, altså, men jeg begynte jo virkelig å drømme her…
Jeg ser at den fermenterte maten jeg allerede har, plutselig får lov å stå oppreist i den nye hylla si. Og jeg ser at jeg får supergod plass til å kutte grønnsaker på norgesglass og ha alt sammen klart der. Dessuten får jeg plass til mealpreppingbokser også, selv til en uke om gangen, og selv når Huldreungen også er hjemme. Så det tenker jeg å gjøre i morra.
Men så da? Hva med resten av plassen?
Hva er ditt aller beste kjøleskaptips? Hva ville du gjort om du fikk større kjøleskap? Jeg tenker på både organisering og gode saker. Legg gjerne igjen noen ideer til meg i kommentarfeltet! 🙂
I dag, kjære leser, er det nymåne. For noen er det bare en svart, rund flekk i kalenderen, men for meg er det merket som sier at en ny syklus begynner akkurat nå. For det første er det jo sånn at en kvinne følger en månebasert syklus mens hun er i fruktbar alder, og for det andre styrer jo månen vannet på planeten og dermed også en del av deg. Fascinerende, ikke sant? Det fortjener virkelig en plass i den konkrete planleggingen.
I kveld har jeg først vært på en deilig restorative / Yoga Nidra-time på Yogafabrikken, og nå skal jeg snart sette meg ned hjemme og meditere, drømme og planlegge litt. Det er der selve nymånemagien skal skje for meg.
Jeg har brukt dagen på på å forberede meg litt. Denne nye syklusen må jo også planlegges helt sånn konkret, slik man planlegger enhver ny måned. Eller, slik planleggergale kvinner planlegger en ny måned. Jeg må innrømme at jeg er bitt skikkelig av den basillen.
Min planlegger / almanakk er en helt vanlig, svart A-plan, som jeg kjøpte på bokhandelen for noen år siden. Den store forskjellen mellom nymåneplanlegging og helt normal planlegging, er egentlig bare at månen begynner på nymåne og ikke den 1. hver, vel, måned. Dette har jeg valgt å gjøre fordi kroppen min ikke bryr seg så mye om hvilket tall dagen har i en mer eller mindre fiktiv solkalender. Det den bryr seg om, er hvor i syklusen jeg er, hvor i syklusen månen er akkurat nå, og hvordan dette harmonerer med avtalene som gjøres.
Det blir lettere å legge arkene ved siden av hverandre og sammenligne dem også, om de begynner på samme sted i månesyklusen. Jeg antar at det en gang i fremtiden, når jeg har mange nok ark fylt ut, vil bli lettere å se ulike mønstre. Kanskje man oppdager at man sover dårligere og har flere vondter i en spesiell månefase, for eksempel. Om man vet om sånne ting, så blir det jo også enklere å planlegge deretter.
Det første arket jeg har for den kommende månen, er et generelt ark. Her setter jeg noen enkle mål, gir meg selv noen enkle oppgaver, trekker et tarotkort å fokusere på denne månen, og gjør meg noen notater i tilfelle det er spesielle ting som skal skje.
Deretter har jeg kalender over to sider, sånn at alle dagene kommer på rekke og rad med litt plass til å skrive på. Det er de du ser på bildet øverst. Her skriver jeg inn datoen oppe til høyre, og min egen menstruasjonssyklusdag nederst til venstre. Og så setter jeg inn månefasene, samt avtaler jeg vet om allerede. På den måten blir det enklere å se hvordan ting vil harmonere med kroppen. Jeg hadde super-uflaks i mai, for eksempel, for jeg fikk måneblodet på 17. mai – som i tillegg da var dagen før fullmånen. Dermed visste jeg at jeg ikke burde planlegge noen enormt stor feiring med mye stress akkurat i år, og heller gi meg selv litt slack. Måneblod, fullmåne og nasjonaldag er ingen spesielt god kombinasjon.
Så kommer trackerene mine på rekke og rad. Jeg har en tracker for gode vaner jeg ønsker å dyrke frem, en tracker for hvilke urter og oljer jeg bruker, og til sist en tracker for symptomer og medisiner. Alle som én begynner på nymånen, sånn at de blir lette å sammenligne etterhvert.
Under her ser du vanetrackeren min. Hver vane har sin linje, og hver dag har sin kolonne. Så krysser man av hvor flink man har vært etterhvert som månen går, og til slutt danner det seg et bilde av hva man trenger å jobbe litt mer med… Nesten tomme linjer blir dermed grunnlaget for neste månemålsetting.
Hvis du lurer? Jeg skal jobbe litt mer med meditasjon, jeg skal la bilen stå litt mer, og jeg skal stramme inn antall dager jeg trekker kortet igjen denne månen. Goals!
Deretter følger et ark for helsenotater, som for eksempel mat som gir rare reaksjoner, bistikk, allergianfall og andre ting som påvirker den daglige formen. Det er kjekt å ha når man skal tolke symptomtrackeren senere.
Og så til sist har jeg et oppsummeringsark for månen som gikk. Det skal jeg jobbe litt med i kveld, og jeg tenker å skrive inn de beste tingene som skjedde under månen som nå er avsluttet. Under her ser du måneskiftet – først månen som gikk, og så en tom template for månen som kommer.
Jeg tror det er viktig at vi begynner å respektere syklusene igjen, både måneblodsyklusen og månesyklusen – de henger jo sammen, som alt annet i naturen gjør. Den beste og enkleste måten å leve i harmoni med naturen på, er jo å leve i harmoni med sin egen kropp.
Tar du kroppen og månen med i betraktningen når du planlegger?
«Mamma, du kommer til å bli gæren, gå inn på rommet ditt, du!», sa hun når spillavtalen med kusina 8 mil herfra var et faktum. Så kom hun inn til meg med en sjokoladebit av ren medlidenhet.
Her har bordet snudd seg, skjønte jeg.
For altså, jeg kjøpte i min naivitet en Xbox One for noen måneder siden. Sånn at jeg og datteren min kunne ha litt kvalitetstid sammen. Game og greier. Jeg så for meg alle de spillene jeg med stor iver og glede spilte for 20 år siden, og hadde sett frem til lange og stemningsfulle aftener med potetgull og Spyro the Dragon og generelt de spillene jeg anbefalte for litt siden. Sammen med mitt høyt elskede barn, selvsagt. Man er da ikke selvsentrert på noen måte her.
Det var bare det at det barnet hadde helt andre planer med den nye spillkonsollen. Det gikk ca to dager før jeg skjønte at her er jo mamma aldeles overflødig. Du skjønner det….jeg vet dette må komme som et like stort sjokk på deg som for meg, kjære leser…. du skjønner det at vi har en greie som heter internet nå. Så du trenger ikke å være fysisk tilstede med noen som helst for å spille med dem lenger.
Så her sitter jeg, da. Kassert som en gammel sko. Jeg har dristet meg ut igjen av rommet mitt litt for å snike til meg litt mer sjokolade og kanskje en drops, men hun hadde helt rett. Jeg er i ferd med å tørne gal av den «fengende» melodien. Du vet Fortnite. Dammm….. DaDaamm!
Men jeg klager ikke, altså. Jentungen får kvalitetstid med familie selv om den delen av familien er halvannen time unna. De får ha tid sammen i en langhelg, og de koser seg med felles prosjekter mens de snakker med hverandre på noe greier som heter Facetime…
Jeg må bare lage meg en plan for hva jeg skal finne på når jeg er i eksil på rommet mitt. Lese litt, kanskje?
Twist, kamferdrops og litt portvin til hekletøyet?, sa mor med tynn og skjelvende stemme.
