Budsjettet som gir deg fred i sjelen

Kanskje du stønner innvendig ved tanken. Kanskje du har utsatt det eller tenkt at et budsjett er aldeles unødvendig / for komplisert / for deprimerende / umulig på den lille lønna du har – eller noen av de andre vanlige unnskyldningene man ofte har. Men om du hører på noen av dem, saboterer du egentlig bare for deg selv, så ta et par dype pust, og fortsett å lese. Jeg skal nemlig fortelle deg hvordan du kan gjøre det, steg for steg.

Det du trenger, er to ark – et for inntekter og et for utgifter. Skriv ned datoer for alle faste regninger, og summer dem opp nederst på det ene arket. Så tar du det andre arket, og skriver ned alle faste inntekter, med dato, på det andre arket.

Er du Nav-klient, blir kanskje dette litt vanskelig. Når du leverer meldekort, er det jo basert på annenhver uke totalt uavhengig av hvilken dato det blir (det er nesten så de ikke ønsker at du skal ha orden på økonomien!), og om du jobber litt ved siden av, er det heller ikke like lett å si hvilken sum som skal komme inn. Men ikke gi opp! Her må du bare gjøre det beste ut av det, selv om det er forvirrende. Se om du ikke kan planlegge meldekortene dine sånn at utbetalingene havner på ca de samme datoene hver måned – for eksempel 1. og 15. Det kommer uunngåelig til å forskyve seg, så du må passe på selv hver måned om det går opp med siste meldekortfrist, men det er verdt det for litt fred i sjelen med tanke på utgiftene.

Jobber du utenom i tillegg, og derfor har ustabil inntekt, så setter du gjennomsnittet av de siste tre utbetalingene som sum i budsjettet ditt, så har du noe å gå etter.

Nå kan du saumfare utgiftene dine. Kan du rydde i noen av dem? Trenger du egentlig Netflix, eller har du det bare fordi du syns du burde ha det? Kan du spare på å leie en YouTube-film til 29 kroner akkurat den kvelden du faktisk har lyst til å se en film isteden? For du vet jo det er sant: Skjermer stjeler verdifull tid, og det er ikke vits å betale for mye for det i tillegg. Og husker du jeg fortalte deg at du bør prioritere det som virkelig gir deg verdi? Kos deg med de filmene du vil se som belønning når det gir deg virkelig verdi – men pass på at du er bevisst utgifter vs. utbytte. Når du har fjernet det du faktisk ikke har lyst til å ha der lenger, kan du summere opp tallene på utgiftsarket igjen sånn at du får oppdaterte tall.

Deretter er din neste oppgave å sørge for å automatisere de resterende utgiftene mest mulig. Den dagen du får innbetaling, er den dagen flest mulig av utgiftene bør trekkes fra kontoen din automatisk, uten at du trenger å løfte en finger. På den måten frigjør du mye mental energi, du sparer penger fordi du ikke får purringer, og du får i det hele tatt mer fred i sjelen. Så gå gjennom alt nå, sett opp autotrekk der du kan, og lag deg en oversikt over hva som skal ut av hvilken konto når.

Det kan igjen hende du må justere litt om du er Nav-klient eller har en annen ustabil inntekt. Husleia er kanskje for stor til å bli tatt i én jafs, så der må du da ta én del fra den ene Nav-utbetalingen og én fra den andre, og la dem gå inn på en ny oppsparingskonto i nettbanken – før du til sist setter opp direkte trekk fra denne nye kontoen til huseieren på den riktige datoen, når alle pengene har kommet inn. Ta også med bostøtte i beregningen her, om du har krav på det, og sett opp autotrekk fra brukskontoen til den nye husleiekontoen din den 20., som er den dagen bostøtten alltid kommer inn. I så fall setter du det opp sånn at husleie minus bostøtte er lik det tallet du må fordele på to Nav-utbetalinger.

Gjør det samme med andre store regninger, som for eksempel bilforsikringen. Del opp kvartalssummen på tre, og sett denne summen som automatisk overføring fra brukskonto til en ny sparekonto. Fra denne sparekontoen setter du så opp autotrekk på forfallsdato, etter at hele summen er inne (det kan hende du må vente et par måneder, avhengig av når siste betaling var).

Ta deg en pustepause nå. Og en kaffekopp. Du har gjort en god jobb, og din verden kommer til å bli så mye tryggere og oversiktlig enn før – jeg lover!

Når alt er summert og automatisert, kan du se nærmere på det du sitter igjen med. Det neste du må finne ut av, er matbudsjettet. Her er det to ting du bør sjekke. Det ene er SIFO-budsjettet, som kan fortelle deg hva gjennomsnittsforbruket er i Norge i dag for en husstand som ligner din. Det er mye informarsjon der, men ikke bry deg om noe annet enn mat akkurat nå.

Det andre du bør sjekke, er ditt eget, faktiske forbruk. Hvis du har DnB, kan du lett gå inn i nettbanken og klikke på den linken som sier «Hva bruker du penger på». Her er tallene grovt sett allerede sortert, og matbutikkene står for seg under «Mat og drikke». Hvis du ikke har denne funksjonen i nettbanken din, må du gå gjennom kontoutskriftene for siste 2-3 månedene med en markeringstusj og regne det ut selv. Det gir deg et visst bilde av hvor mye du bruker på mat i måneden. Er det mer enn SIFO? Da kan du gjøre noen bedre hverdagsvalg fremover. Er det mindre enn SIFO? Da må du prioritere bedre sånn at du får mer og bedre næring i deg. Alt blir vanskeligere om du blir syk, og det bidrar ikke til at du får høyere inntekt.

Så trekker du fra det ideelle matforbruket fra det som er igjen etter at utgiftene er betalt. Deretter skal du se på transportutgifter – hvor mye bruker du bilen? Igjen kan du se i nettbanken, eller på kontoutskriftene dine. Kan du redusere det? Kan du kjøpe månedskort på bussen isteden, eller bruke sykkelen mer? Finn ut av tallet du ønsker å bruke på transport, og trekk det fra hovedsummen.

Det som er igjen nå, er det som skal gå til klær, sminke, underholdning, fritidsaktiviteter og så videre. Noe bør ideelt sett også gå til sparing. Sett deg ned og regn på hvor mye du skal bruke i måneden på disse tingene fremover. La verdiprioriteringene dine veilede deg når du velger hva du helst vil bruke pengene dine på.

Hva vil gi deg virkelig livskvalitet?

Vet du om noen som burde lese dette innlegget? Del det gjerne med knappene under!