-
Et glimt fra min slektslinje – eller fra det brutale livet i Heddal på 1800-tallet
Jeg falt ned i et aldri så lite kaninhull igjen, kjære leser. Jeg begynte å se på slektsforskning igjen, og det jeg fant, ga meg gåsehud og bare enda flere spørsmål. Og siden jeg vet at mange av mine lesere er fra denne samme bygda, vil jeg gjerne også dele det jeg har funnet ut. Men for at du skal forstå dybden i det jeg skal si fullt ut, må du også ha konteksten og bakgrunnshistorien for hele slekta frem til den kvinnen jeg skal sette fokuset på i denne teksten. Kontrasten er nemlig smertefullt stor, og viser hvor galt det kan gå. Så. Vi skal begynne på storgården Rygi.…
-
Skogfruens Netflix-tips: Good Witch
Noen ganger trenger man bare å slappe av, kjære leser. Sette på en god serie og bare forsvinne litt inn i et annet univers. Problemet er bare at så mange av disse alternative universene er særdeles stressende affærer. Selv om kroppen din slapper av, er det slett ikke sikkert at nervesystemet ditt gjør det. Det responderer jo på lyd, lys og skrik som om det skjedde i virkeligheten, og det er ikke akkurat det du trenger når du prøver å roe ned. Men jeg fant en serie som er helt aldeles perfekt som motgift. Mitt Netflix-tips i dag, er Good Witch. For ah, her får du ro i sjelen, kjære…
-
Jeg har sett Wicked 2 (pluss et julegavetips til den som har alt)
Jeg er egentlig ganske glad i å gå på kino, kjære leser, og går så jeg Wicked 2. Det er noe med å sitte i den store salen, i stummende mørke, og bare se skjermen foran seg. Alt annet forsvinner. Det er ingenting å gjøre eller bli distrahert av, jeg kan bare sitte der og ta alt sammen inn. Det er en opplevelse jeg ikke får hjemme i stua, der det er så mye annet jeg burde og kunne ha gjort. Kino gir en nesten total pause fra alt annet i den tida filmen varer, og jeg elsker det. Og denne filmen… Wicked for good, som den heter, var intet…
-
Når gamet er rigga mot deg (eller: Nav og andre tragedier)
Debatten går høyt her i kommunen om dagen, kjære leser. De har funnet ut at 1 av 4 av oss står helt utenfor arbeidslivet, og at noe må gjøres for å få oss inn igjen. For du vet, kommuneøkonomi og eldrebølge og alt det der. De har alt å vinne på å se oss såkalt utenforstående som en ressurs istedenfor som en byrde. Jeg leser i avisartikler og i kommentarfeltene nå at spesielt de unge må komme seg i gang med jobb eller utdanning, og det er mange som mener veldig mye om hvor enkelt det burde vært bare latsabbene står opp om morran og viser litt interesse. Det de…
-
Når ble alt så digert?
Jeg hadde en relativt privilegert oppvekst, kjære leser. Pappa hadde en inntekt som var godt over snittet i forhold til det andre familier her hadde, og vi hadde noen muligheter mine venninner ikke fikk. Jeg tenkte aldri over det da, men vi var jo de eneste som dro til syden og de eneste som hadde egen båt når vi ferierte i Norge. Vi var blant de første som fikk videospiller, og de første som fikk Nintendo. Penger var aldri noe problem. 80-tallet var en nydelig tid. Men det slo meg her om dagen at om jeg skulle levd nå som jeg levde da, ville jeg likevel følt meg ganske fattig.…
-
Nei, jeg står ikke «utenfor», Jonas. Jeg dumper deg.
Jeg er ufør. 100%. Jeg går i dialyse tre ganger i uka, og jeg er under utredning for nyretransplantasjon. Jeg har også et barn. Det vil si, hun er nylig ikke barn lenger, hun ble myndig forrige uke, og hun er min store glede og fryd i livet. Jeg har klart å gi henne den oppveksten jeg ville, med mye tid og nærhet og oppfølging selv om vi aldri har hatt den store inntekten her i gården. Det tok meg nemlig 20 år fra den første sykemeldingen til jeg endelig fikk innvilget uføretrygd, og den ble sågar utregnet på grunnlag av at jeg var student uten inntekt. Derfor mottar jeg…
