Menneskeperspektivet forsvant fra politikken for mange år siden, kjære leser. Jeg har brukt de siste par blogginnleggene på å forklare hva som skjedde og hvordan vi havnet i denne dystre situasjonen når det kommer til kvinners og barns psykiske helse. Du kan lese om APs skifte i retorikk her, og du kan lese om likestillingen vi ble lovet her. Som du ser om du leser blogginnleggene jeg linket til over her, så forsvant det varme menneskesynet ut av politikken når vi ikke lenger hadde en lege eller en prest som statsminister. Isteden kom samfunnsøkonomer inn, helt uten arbeidserfaring fra det virkelige livet, og helt uten menneskekunnskap i utdanningen sin. Og…

På min ferd tilbake i tid for å studere den politiske retorikken, oppdaget jeg en interessant utvikling, kjære leser. Jeg er jo gammel nok til å huske den tiden hvor kvinner ofte var hjemmeværende når de hadde barn. I alle fall var det mange av mine venninner som hadde mødre som var hjemme når vi kom hjem fra skolen. Og var det ikke en mamma der, så var det en Besta der. Kvinner var tilstede i virkeligheten på en helt annen måte enn de er nå. Nå er man enten rik eller ufør om så er tilfelle – eller kanskje, hvis man er heldig, på hjemmekontor eller er student med…