Som du leste for noen dager siden; for meg var det tiåret vi nå avslutter et ganske gjennomført shit show, hvor det meste gikk galt. Men jeg tror også det er viktig å ta med seg gavene det gir og plukke ut gullklumpene fra all søla, så i dag, kjære leser, får du lese om de bra tingene som kom ut av galskapen. Noe er det alltid!

#1. Jeg rakk å bli ferdig utredet, sendt ut av det lokale Nav-systemet og inn i uførekøen. Status pr nå er at jeg venter på saksbehandling for å bli erklært ufør, og jeg regner at jeg får svar i løpet av sommeren en gang. Dette er kanskje ikke en udelt god nyhet, men jeg er evig takknemlig for at jeg er ferdig med AAP, ufattelig mye rot med saksbehandlingsfeil – og ikke minst økonomisk rot på grunn av det. Jeg kan begynne 20-tallet med mye mer frihet og spillerom mens jeg jobber med å få stresset det har påført meg ut av kroppen.

#2. Den gode tingen med å ha vært fanget i Nav-systemet i nesten ti år, er at jeg har fått være den mammaen jeg ville være i mellomtiden. Alt rotet til tross, jeg har sluppet å bruke all min resterende energi utenfor hjemmet for å tjene penger til mat. DET er jeg takknemlig for. Ungen min har hatt en relativt tilstedeværende mamma som har hatt tid til kos og lange samtaler. Det er noe jeg aldri ville vært foruten.

#3. Denne tida som kraftig redusert alenemor har også gitt meg full økonomisk kontroll og oversikt. Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg har klart det på den minsteytelsen jeg får, men jeg avslutter dette tiåret med alle regninger betalt og økonomien fullstendig i vater. Prosjekt Livet går med marginalt overskudd, fordi jeg fikk en kraftig bootcamp i økonomisk overlevelse dette tiåret. Disse ferdighetene vil jeg nyte godt av resten av livet, og datteren min er forberedt på hva nå enn livet hennes måtte bringe.

#4. Dette tiåret har også lært meg vanvittig mye om helse. Legetilbudet her på byen har nær sagt sviktet totalt. Min fastlegevikar ble faktisk fratatt autorisasjonen til å praktisere som lege. For et par dager siden ble også nyheten om at en annen fastlege har misbrukt trygdesystemet og er ute av spill i tre år sluppet. Så følgelig har man måttet lært seg mye om å ta vare på sin egen helse, med egenomsorg, livsstilsendringer, urter, eteriske oljer og kosthold. Det er jeg veldig takknemlig for!

#5. På en eller annen måte i dette kaoset har jeg også klart å gjennomføre en mastergrad hjemmefra på sofaen – ikke spør meg hvordan! Jeg kommer ikke til å få brukt den til noe rent jobbmessig, men jeg lærte jo helt enormt mye av det også. Både om min egen viljestyrke og selvdisiplin, og rent faglig. Jeg skrev om hvordan naturen presenteres for den oppvoksende generasjon, så det er en bra ting å ha med seg når man er mamma til en 12-åring. Og generelt når verden er i ferd med å gå under i media hver dag.

#6. Foreldresamarbeidet har vi også fått til ganske bra, med få konflikter og mye frihet. Jeg tror hun har savnet meg kanskje tre ganger når hun har vært langt vekk på ferie med pappa, men ellers ofrer hun det ikke en tanke. Hun vet hun kan komme hit akkurat når hun vil, og de få gangene hun har hatt behov for det når hun var mindre, har pappa bare kjørt henne hit. Ikke noe problem. Hun har begge sine foreldre tilgjengelig når hun måtte trenge det, og da er det ikke noe savn der. Suksess!

#7. Yoga! Oh my god, så takknemlig jeg er for å ha oppdaget og lært meg yoga! Det er virkelig en game changer rent helsemessig, og det har tatt meg fra å nesten hyperventilere av smerte til å i det minste vite hva jeg skal gjøre med det når det begynner. I det siste halvåret nå har det også gitt meg bittelitt inntekt, så det hjelper på den måten også. Gull på alle måter!

#8. Jeg ble også doTERRA-forhandler i dette tiåret. Jeg har ikke brukt det til stort rent inntektsmessig, men oljene bruker jeg hver dag. Medlemsskapet har gitt meg mulighet til å bruke mer eteriske oljer og naturlige produkter enn jeg gjorde før, og det kommer absolutt helsen min tilgode. Akkurat nå marinerer jeg et vondt håndledd i clove og peppermynte under bandasjen, og jeg er veldig takknemlig for muligheten. Spesielt tatt i betraktning punkt 4.

#9. Etter at jeg flyttet for meg selv, åpnet det seg også en mulighet for å ha smådyr igjen. Min eks-samboer var ingen stor fan av slikt, men nå kunne jeg gjøre det! Jeg har to chinchillagutter i den ene kroken av stua, og en veldig ung undulat i den andre (hun kom for 9 dager siden). Dette gir meg muligheten til å lære ungen min om hva som skal til for at dyr har det bra og hvordan de kommuniserer. Det gir også kontakt med den naturlige verdenen, og det er helt grunnleggende viktig for å forstå samfunnet akkurat nå.

#10. Alle disse tingene fører til én ting, og det er større klarhet i hva jeg er her for å gjøre. Kort oppsummert har alle strukturer sviktet i løpet av dette tiåret. Kjernefamilien min røyk, velferdstilbudet har hanglet (for å si det forsiktig), kapitalismen har levd sitt eget liv stort sett uten meg… og her er jeg, fortsatt halvveis stående. Jeg har stresskader, definitivt, og det er mye igjen å gjøre for min egen del, men alt dette har vært ekstremt viktig lærdom. Så det siste punktet på lista, er nettopp det: Jeg er så takknemlig for at jeg klarer å hente ut gullet fra denne søla og bruke det som en berikelse. Jeg vet hva meningen med det var. Og nå vet jeg hva jeg skal gjøre videre. 2020-tallet vil i enda større grad handle om naturlig helse, bærekraft og livsmagi, fordi det var det 2010-tallet kom for å lære meg.

Hva med deg? Hva er du takknemlig for dette tiåret? 🙂