Hverdagsliv

Uka som gikk – 37

17. september 2017

En ny uke er over, og en ny uke skal straks starte.

Denne uka har vært litt spesiell, og jeg sitter litt små-matt tilbake.

For det første fikk jeg beskjed om at yogastudioet jeg har instruert og trent på, nå legges ned. Det betyr at jeg blir helt nødt til å ta ansvar for hjemmetrening på egenhånd, så jeg har de siste dagene prøvd å sette sammen et program for meg selv. Det må bestå av både styrke og avslappende stretching, så jeg tenker en kombinert yogaøkt med noen vanlige styrkeøvelser inni. Det er ikke alle yogastillinger denne kroppen tåler, så det er litt grubling og prøving og feiling som gjenstår før jeg kommer frem til hva som er det optimale opplegget for meg. Fordelen er at jeg nå kan tenke bare på meg selv når jeg setter sammen et program, og ikke holde meg til en spesiell yogatype eller et definert nivå. Ulempen er at det ikke er noen som sier at jeg skal være et bestemt sted til et bestemt klokkeslett, så det krever litt mer selvdisiplin å gjennomføre det.

For det andre er det endelig, etter mye frem og tilbake, offisielt: Jeg er single. Et krevende forhold som har vart litt under 5 år er over, og igjen: nå kan jeg tenke bare på meg selv. Uvant. Rart. Jeg føler på både frustrasjon og lettelse. Jeg tror jeg har brukt de siste årene på å sørge meg ferdig allerede, selv om det fortsatt er en slags resignert tristhet der. Fremtidsplaner og begrensninger og muligheter ser plutselig helt, helt annerledes ut. Det blir en ny verden. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den enda, men jeg kjenner akkurat nå at det er godt å sove alene midt i senga. Det er fint å kunne vite hva dagen bringer, istedenfor å lure på hva han plutselig får for seg. Det er OK å vite allerede fra starten av at jeg står alene på alle prosjekter og planer, istedenfor å alltid måtte ta med i beregningen at han kanskje kommer til å baile bare fordi han plutselig føler for noe annet.

Så kanskje dette blir en høst hvor jeg skal sette meg selv og mitt eget liv i fokus. Komme i bedre form kjennes som et OK mål å sette seg, i alle fall. Jeg har så smått begynt å parkere bilen og ta sykkelen isteden når jeg skal ut og handle mat. Jeg oppdager at jeg elsker frihetsfølelsen i det å kunne ta raske snarveier mellom bygninger, slippe å lete etter parkeringsplass, kjenne høstvinden i håret og i det hele tatt føle meg mer levende når jeg kommer tilbake igjen.

Og høsten, som alle hekser vet, er starten på en ny syklus. Det som må dø, dør nå, sånn at det kan gi næring til det som skal vokse til våren. Det kjennes i alle fall ut som om prosessen har startet.

~Følg Skogfrue på Facebook~

.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *