Det er ikke noen vits

Tankene har spunnet kraftig de siste dagene. Det er en hel del som må ommøbleres i hodet mitt. Og, jeg gjetter at det før eller senere også må ommøbleres i ditt. Det blir gjerne sånn når viktige forutsetninger endres. Når alt ser annerledes ut enn man trodde det skulle. Når det ikke er noen vits lenger.

Som jeg sa i forrige innlegg:

Den brutale sannheten er at du, om du er gjennomsnittsnordmannen, må ned på en fjerdedel av forbruket ditt.

Den brutale sannheten er dermed også at ikke spiller noen rolle hvor mye penger du tjener. Du kan nemlig ikke bruke mer enn 1/4 av en gjennomsnittsinntekt uansett.

Jeg skal si det en gang til.

Du kan ikke bruke mer enn en fjerdedel av en normal inntekt.

Og hva pokker skal du med de pengene da?

Alt vi vanligvis har blitt lært opp hjernevasket til å tenke, er jo at vi må jobbe for suksess. Vi må ta en høyere utdannelse. Vi må tjene mer. Ha bedre hus. Kulere klær, blankere smykker, raskere biler, eller et jetfly om vi skal være skikkelig vellykkede.

Men nå?

Nå er det feil. Ikke bare moralsk forkastelig-feil. Logisk brist-feil. Fordi det er ingen mulig måte jorda kan klare å bære 9 milliarder mennesker på om alle har vårt forbruksnivå. Det kommer til å bli enten verdenskrig eller strenge rasjoneringer.

Mine foreldre er begge født høsten 1953, i en etterkrigstid som deretter ble til oljealderen. De hadde akkurat fylt 16 år når meldingen om Ekofisk kom. Og de vil med all sannsynlighet bli både den første og den siste generasjonen som fikk både ungdomstid, voksenliv og alderdom i Norges overflodsamfunn.

Skjønner du?

Det er ikke lenger noe vits i å kjempe for Den Store Inntekten. Innen jeg for min del får den, er den verdiløs. Jeg har Navs minsteytelse nå, og den utbetalingen er med all sannsynlighet det som vil bli eller burde være normalforbruket. Kanskje er den til og med litt i høyeste laget. Kanskje vi snakker sosialstønadnivå som det vi kan leve for.

Det er den brutale sannheten.

Det er ikke noen vits mer.

Jeg kommer ikke lenger enn dette. Og det burde faktisk ikke du gjøre heller. Toppen er nådd. Faktisk.

Om ikke det er en game changer, så vet ikke jeg hva som er det. Jeg kan godt erstatte Nav med min egen inntekt, det ville vært særdeles fordelaktig, og jeg jobber stadig med saken – men jeg kan ikke bruke mer penger enn jeg allerede gjør.

Barnefattigdom? Nei. Problemet er ikke at foreldrene har for lav inntekt. Problemet er at alle andre i hele landet bruker altfor mye penger. Kanskje vi burde begynne å snakke litt mer om det isteden. Ungene vil vel aller helst ha en planet etter 2050 også. Skal du ta den fra dem fordi alle andre har jo iPhone nå?

Alt endrer seg når grunnpremissene endrer seg. Vekst er ikke lenger mulig. Mer velstand utgår som lykkebringende faktor. Vi må begynne å lete etter det gode liv et helt annet sted. Forbruk bringer bare fordervelse i vår tid. Så hva er det gode liv, når du basically må klare deg på sosialstønad?

Det er det Norges befolkning må finne svaret på, og fort.

Jeg har ikke alle svarene, men jeg har noen. Disse:

Skaff deg en utdannelse fordi du har lyst til det. Jobb med noe som gir deg glede – for pengene du får for å jobbe, er ikke lenger verdt stort. Fra og med nå er det arbeidsgleden som teller aller mest. Følelsen av å bidra til å gjøre verden et bedre sted.

Forelsk deg i norsk natur. Den er der, enn så lenge, og den er vakker. La den roe stresset ditt. Slow Living i naturen er bra. Du trenger det. Selv om det er sykt vanskelig å skru av en hjerne som stadig vil drive deg fremoverfremoverfremover sånn at du kan oppnå suksess, så er det mye gull som ligger i å la være. Goals, liksom. Du må ha noen nye, om du først skal ha noen. Kanskje det første kan være å lære deg å være stille uten å jage mot undergangen.

Finn deg andre ting å måle deg mot enn penger og materiell vekst. Statussymbolene blir snart snudd på hodet. Vi ser starten på det allerede i mediene. Stordalen får tyn for å kjøre jetfly. Og instagramkontoen Aningslösa Influencers har på sin side over 60K følgere. Du vet, det er jo bare ikke kult lenger. Så vi må finne på noe annet. Hva vil du ha kred for? Hva vil du huskes for? Jeg tipper kreativitet er en god ting. God ressursutnytting. Inspirasjon. Redningssenter for ville dyr. Sånne ting vil være det neste som bygger ditt gode navn og rykte nå. Glem luksusturer på førsteklasse til eksotiske land, det får deg bare til å se skikkelig klein ut. Sats på å være et OK menneske her isteden. Bloom where you are planted.

Hva er dine svar?

Hva er ditt gode liv dersom alt unødvendig forbruk utgår?