Lykkelig på Navs minsteytelse?

Denne dagen begynte ganske bedritent: Vi forsov oss begge to. Etter noen myggnetter er jeg i kraftig søvnunderskudd, og er det noe som havarerer meg, så er det søvnmangel. Og ikke nok med at forsovelsen var et faktum, så måtte jeg også dra mitt overtrøtte legeme ut i bilen for å få avkommet til skolen i tide. Bussen var jo allerede long gone.

Da jeg kom hjem, var det til med å gjete Nav. Egentlig hadde jeg tenkt å gjøre det til dagens innlegg, men jeg har ombestemt meg. Hvorfor vil du lese lenger nede i dette blogginnlegget, men bare så du har konteksten: Min bostøtte for mai ble avslått fordi det tilfeldigvis, akkurat såvidt, ble tre AAP-utbetalinger i én kalendermåned. Den siste kom 30. april, og ble således med i utregningen av samlet månedlig inntekt. Dermed gikk jeg over grensa. Ingen bostøtte på meg.

Dette, når inntekten inkludert bostøtte, er på ca 15K i måneden, er en ganske kritisk affære. Men kunne noen hjelpe meg på Nav? Fikse feilen? Nope. Der var det bare å få søknad om sosialstøtte i hånda, og «vennligst fyll ut». Og så jeg gjorde. Her om dagen kom det et brev som sa de trengte dokumentasjon på inntekt. Naive meg som trodde Nav selv visste hva de betalte meg på grunnlag av de meldekortene jeg sender annenhver uke… My bad!

Så, dette måtte jeg fikse før fristen deres går ut i morra.

Og det er her jeg kommer til poenget.

Dette kunne ødelagt dagen min.

Det kunne faktisk ødelagt uka, måneden og hele året, for ikke å si hele livet, for økonomisk utrygghet er svært godt egnet til å drive folk fullstendig fra forstanden. Når du faktisk ikke kan ta for gitt at bostøtten kommer som den skal så du kan betale husleia i tide, så er det massivt psykologisk stress. Mennesker har et visst trygghetsbehov, og dette er farlig nær dødsangst. Inntekt, når du lever i et kapitalistisk samfunn, er livsviktig.

Det er bare det at jeg begynner å bli drittlei av å være redd og stressa, og det gjør absolutt ingenting for helsa mi (jeg tror jeg har minst tre diagnoser som er stressømfintelige). Jeg vet ikke helt om jeg gidder dette lenger, når det engang er sånn at jeg 1) ikke kan gjøre en damned shit med situasjonen, og 2) ikke engang abonnerer på kapitalistiske verdier lenger.

Jeg har null penger akkurat nå.

Men jeg kan nok om psykologi og mindfullness til å gjøre livet betraktelig bedre for meg selv.

Så da jeg kom hjem fra Nav, tok jeg frem yogamatta. La den ute på plattingen min, under treet som henger halvveis over meg og gir meg skygge fra formiddagssola. Og jeg satt på litt rolig musikk, før jeg begynte å strekke ut, puste dypt og gi slipp på spenningene. Bare la det renne av meg. Og det som var igjen etterpå, var dyp avslapning og lykke.

Tross alt får jeg nyte denne nydelige dagen ute på yogamatta, på en platting, i sola, under et nydelig tre, mens fuglene flyr rundt meg.

Men kan man si det høyt?

Kan man si at «nei, jeg har nesten ikke penger, men jeg har en betraktelig bedre livskvalitet nå enn da jeg hadde det»?

Går det an å være lykkelig på Navs minsteyelse, eller er det bare å vente på at dette kommentarfeltet nå teppebombes av folk som ikke gidder å jobbe bare for at «sånne som meg» skal nyte dagen ute i sommerværet?

(I så fall har jeg et godt tips med en gang, kjære kritiker. Du kan like og dele sånn at denne bloggen blir kjent og superpopulær, så kanskje du kan bidra til å gi meg en annen inntekt enn Nav sin – for jeg ser ikke så mange andre alternativer selv akkurat nå.)

Jeg velger å fokusere på de fantastiske tingene denne dagen, istedenfor å stresse meg enda sykere over Navs ulidelig tungrodde system og mangel på faktisk hjelp derfra.

Jeg kan leve vilt og lykkelig, uten å ta hensyn til stort annet enn min egen kropp og helse. Jeg kan bruke frustrasjonen over pengemangel på å gå eller sykle til butikken så jeg slipper å bruke bilen – det er billigere å forbrenne sin egen overvekt enn å fylle tanken, og mye mer helsebringende. Og jeg kan velge selv hva jeg bruker energi på. Velge å dempe min egen angst. Velge å bare fly over det.

For det er mye angstretorikk der ute. Hele Nav-systemet på helsesida er designet sånn at du må fokusere mer på din egen elendige helse enn på hvordan du faktisk kan ha det bra og få det bedre. Din dårlige helse er din kapital og din trygghet (de tingene henger uadskillelig sammen her). Om du er syk, og de ikke tror du er syk nok, så havner du på sosialhjelp. Da gis det lite rom for å styrke helsen din, for risikoen ved å få det bare litt bedre er høy.

Og helsen din er avhengig av at du har det bra. Det å bli frisk ER å få det bedre. Og det skjer ikke i ett stort hopp heller, det tar tid og går sakte, sakte fremover. Kanskje saktere enn de tre årene Nav gir deg på AAP.

Det er en catch 22.

Du kan ikke vinne. Ikke før du bryter ut av den giftige tankegangen og retorikken som på en måte har blitt obligatorisk. Du må vise kritikerne fingeren og erklære at du skal ha det så føkkings bra som du bare kan ha det, for det er det som kommer til å gi deg gevinst på sikt.

Skjønner du?

Så jeg skal fokusere riktig nå. Jeg skal gjøre livet mitt bedre, museskritt for museskritt.

Akkurat i dag er det museskrittet å gjøre yoga ute mens jeg suger opp masse D-vitamin fra sola. I morgen er det kanskje å gå en lang tur i skogen, eller å svømme i elva.

Til høsten… Hvem vet?

Kampen mot fattigdommen

Jeg innser at det de aller fleste vil lese om på blogg, er rikdom, glamour, røde løpere og dyre ferier til eksotiske steder.

Beklager å skuffe deg. Er det dette du vil lese om, har du kommet til helt feil blogg, for å si det sånn. Her er situasjonen en ganske annen nå. Det er nesten så jeg ikke tror det selv, men jeg har havnet under fattigdomsgrensa. LANGT under fattigdomsgrensa.

Jeg har, de siste månedene, hatt 15K utbetalt i måneden, og det skal holde til meg og huldreungen min, som bor her halvparten av tida. Disse kronene kommer ikke engang inn på én gang. Neida. Jeg får noe annenhver uke (totalt uavhengig av dato), noe den 15. (kanskje), noe den 20., og noe den 30.  Ingen av summene er store nok til å betale husleia engang, så det er et evig puslespill for å passe på at den riktige summen kroner er på den riktige kontoen på den riktige datoen.

Min store forbrytelse? Jeg tok høgskoleutdanning uten å ha fast jobb som ventet etterpå, og jeg ble for syk, for fort, til å ha tjent opp rettigheter til en brukbar støtte fra Nav. Min innsats på masterstudiet ble belønnet med minsteytelse og usikker fremtid.

Det er en daglig kamp. Det er en daglig overvåking av saldo, datoer og forventet innkommende sum. Et enormt prosjekt, med å sette opp fasttrekk i banken til den riktige regninga på den datoen det mest sannsynlig er penger der til akkurat den utgiften… og i det hele tatt.

Og i tillegg kommer gjetingen av Nav, søknader som skal hit og dit, telefoner, mailer og møter.

Jeg skrev tidligere at jeg har drevet rovdrift på meg selv. Og dette er også en del av det. Denne kampen mot fattigdommen har krevd noe helt enormt av ressurser fra min side – ressurser som ikke egentlig er der, fordi helsa tilsier at jeg kanskje burde lagt meg inn på et lengre spa-opphold isteden. Energien man absolutt burde legge i helsestyrkende aktiviteter og egenomsorg, må faktisk brukes på å øse vann ut av robåten isteden. Uten å plugge igjen hullet, for det får du ikke så mye hjelp til (min aktivitetsplan sier «gå tur» hva helse angår, for de kunne ikke sponse helsestudio). Mens man hele tiden overvåker påhengsmotoren, for den kan plutselig finne på å svikte på åpen sjø.

Det er et helt enormt stressnivå. Jeg finner det usannsynlig ironisk, i og med at mange av oss har havnet på Nav nettopp fordi vi stresset oss ihjel og gikk i veggen med et smell. Stressrelaterte lidelser ligger ganske høyt opp på lista over grunner til å falle utenfor arbeidslivet, så man skulle tro Nav også evnet å ta dette innover seg. Men når du tror du har nådd bunnen..? Da oppdager du at den faste grunnen under føttene dine faktisk er en hullete og lekk robåt, og at du bare er halvveis i fallet.

Men jeg har gjort dette en stund nå.

Jeg begynner å bli ganske flink i dette gamet. Og jeg har kommet opp med noen hacks, tips og triks, som jeg kommer til å dele fremover her på bloggen. I dag skal jeg bare fortelle deg om et par-tre ting som er verdt å investere i om du ser at økonomien er i ferd med å gå til helvete.

Det du trenger for å være fattig, er følgende:

  • sykkel
  • symaskin
  • dypfryser
  • heklenål
  • strikkepinner
  • synål
  • pallekarmer
  • telt
  • sovepose
  • kjølebag
  • fiskestang
  • glasskrukker og glassflasker
  • en fungerende laptop og stabil internettilkobling

 

Heldigvis er det å leve i fattigdom nesten perfekt kompatibelt med å leve miljøvennlig og bærekraftig. Ikke at man MÅ være fattig for å være miljøvennlig (det er nok av grønne produkter å bruke penger på), men det hjelper med en innstilling som verdsetter måtehold når man ikke har ei krone til overs til tull.

Har du spørsmål, nå eller underveis, så kan du stille dem i kommentarfeltet.

Paleo på budsjett – hvordan gikk det?

Vi har runda over i en ny måned for en ukes tid siden, og det betyr at tallene er inne. Nå kan jeg sammenligne mars (hvor jeg spiste «vanlig» prosessert mat) med april (hvor jeg tok meg sammen og spiste paleo / primal-mat isteden), og se hvordan det ene slår ut i forhold til det andre. Månedene har vært ganske like, med tanke på når vi har spist med familien og når vi har spist hjemme.

Som mange sikkert har fått med seg, så er paleo en slags lavkarbo-variant, i og med at man kutter ut brød og prosesserte greier, og velger naturlig mat i sin reneste form. Det har blitt en del eggerøre, laks, kjøtt, og ikke minst masse, masse grønnsaker denne måneden, og jeg trodde virkelig det kom til å knekke budsjettet mitt totalt. Ordentlig mat er jo så sinnssykt mye dyrere enn ferdigmat, ja?

Og det kan så være.

Men det man liksom aldri tar med i det regnestykket der, er to ting:

  1. Du får så mye MER mat når du kjøper ekte råvarer mot en porsjonspakning med et eller annet, selv om sistnevnte er billigst der og da.
  2. Du blir så mye mettere av mat med ordentlig næring, så du trenger ikke spise like store mengder av den.

 

Så fasiten, kjære leser…

Er….

At i mars så brukte jeg 4343 kroner på mat.

Sammenlignet med…

April, hvor jeg brukte 4681 kroner på mat. Mye bedre mat. Mat som har gitt meg energi og bygget opp kroppen min.

Differansen er altså på latterlige 338 kroner. Jeg har råd til 338 kroner ekstra i måneden, når det gir meg så mye tilbake!

Det blir spennende å se hvordan mai blir – for mai er en sånn rar måned med fridager og plutselig behov for softis og grillmat og de tingene der – spisemønstret endrer seg plutselig litt da, og det gjør jo gjerne budsjettet også.

Jeg har også inngått samarbeid med Matsmart, så jeg tenker at noe av maten i mai også skal komme derfra – og da kan man jo også potensielt spare en hel del. Og selv om det er litt tidlig å tenke på de helt store resultatene fra grønnsakshagen enda, så skal det i alle fall sås og planlegges for det, sånn at jeg kan spise hjemmedyrket denne sommeren!

Har du tips til hvordan man kan spare penger og spise sunn og god mat, så tar jeg gjerne i mot i kommentarfeltet under!

 

Vis meg veien hjem

Det kan se ut som om livet mitt er relativt ødelagt.

Jeg tok det alltid som en selvfølge at jeg skulle ha mitt eget hus når jeg ble voksen og fikk barn. Vi skulle bo et sted i utkanten, med skog rett bak huset og gjerne et fiskevann ikke så langt unna. Det var min verden når jeg var lita. Jeg har vokst opp i et trehus i en fantastisk stor hage, full av blomster og bærbusker og urter som mamma plantet og stelte. Den store, fine badestranda var fem minutter unna på sykkel gjennom en akkurat passe stor skog. Det var sånn livet var. Det var sånn jeg alltid hadde tenkt at det skulle være.

Men så ble jeg voksen.

Og da var verden forandret.

I dag virker det som om alle drømmer er utenfor min rekkevidde. Det kjennes som jeg har gått og gått i mil uten ende, bare for å oppdage at fjellet jeg trodde jeg besteg, bare var en bitteliten haug i forhold til de ruvende fjellkjedene som ligger lengre fremme.

Jeg kommer ikke hjem. Finnes det noe hjem? Jeg får ikke lov å lage et.

To banker har i løpet av en uke fortalt meg at man ikke har noen sjanse til å få huslån lenger hvis man er alene med barn. For barn er regnet som en relativt varig stor utgift, og de legger Sifo-budsjettet til grunn. Det spiller ingen rolle om du har det komfortabelt på langt under hva Sifo mener du burde ha av forbruk i måneden. For Sifo er standarden, og Sifo er bibelen.

Du kan sy dine egne klær og dyrke din egen mat så mye du vil. Du kan være så flink med penger du bare vil, og dumpsterdive og spare alle pengene du ikke bruker på såkalt standard forbruk. Du kan leve så grønt og bærekraftig og kortreist du vil. Men du vil likevel dømmes på grunnlag av «standard forbruk» i Norge i dag.

Du får ikke lov til å kjøpe hus fordi alle synes at overforbruk er normalt.

Du kan ikke få eie ditt eget hjem, fordi resten av landets forbruk får det til å se ut som at du skulle ha brukt mye mer enn du gjør. Inntekten din må ikke dekke det DU trenger å betale for, den må dekke det gjennomsnittsnordmannen trenger å betale for.

Dette er et problem. Gjennomsnittsnordmannen forbruker faktisk altfor mye.

Det hadde ikke engang hjulpet meg å ha en normal 100% jobb. En normal 100% jobb er ikke nok til både hus og forbruk. Og jeg får ikke lov å skape et hjem for ungen min fordi jeg har en unge.

Verden er stapp tyte gal.

Og jeg finner ikke veien hjem.

Jeg er så sliten.

Og jeg finner ikke veien hjem.

Vis meg veien hjem.

 

10 grønne måter å spare penger på

De fleste skulle vel på et eller annet tidspunkt ønske de hadde spart mer penger. Men visste du at det å ha en grønn livsstil er svært så forenelig med å spare penger? Her får du en liste over grønne måter å spare penger på!

1. Parker bilen

Denne sier seg selv: Du kan spare en god del penger på å parkere bilen! Når det gjelder småkjøringen, har du faktisk et valg. Du kan forbrenne ditt eget fett og bli både slankere og sterkere, eller du kan forbrenne dyrt drivstoff og forurense verden. På lengre turer kan du heller velge kollektivt der det er mulig, eller sørge for å slå deg sammen med noen andre som skal den samme veien.

2. Velg kvalitet

Det er dyrt å være fattig, sies det. Man kan spare seg til fant også. Dette er det faktisk en god del sannhet i. Ofte henger pris sammen med kvalitet, og de skoene du kjøper som nesten er gratis nå, må du antagelig bytte ut i løpet av noen måneder likevel. Og da må du kjøpe fler. Og fler. Og fler. Plutselig har du betalt mye mer for noe billig drit enn du ville betalt for et skikkelig kvalitetsprodukt som varer og varer og varer.

3. Dumpster diving

Hvis du aldri har tatt en titt oppi butikkenes søppeldunker før, så vil du antagelig bli både overrasket og sjokkert over hva du finner der. De er pålagt å kaste alt som har gått ut på dato, og mye av det er fortsatt fint pakket inn i plasten sin. Om vinteren blir det dermed som om de legger frem mat til deg i et utendørs kjøleskap, som du bare kan plukke med deg hjem helt gratis og redde fra et veldig unyttig og kort liv. Her kan du spare masse, både penger og miljø.

4. Spis opp alt

Mens vi er inne på temaet mat og søppel: Sørg for at du spiser opp alt. Pakk maten i porsjonspakninger og legg i fryseren, forvell grønnsaker så de holder seg, og fermenter gulrøtter før de blir dårlige der de ligger i kjøleskapet ditt. Pass på at rester blir spist dagen etter, og planlegg menyene sånn at alt blir brukt. Har du taco på fredag, kan du bruke resten av salaten til lunch på lørdag. Da har du spart noen kroner der også.

5. Kjøp brukt

Du trenger klær, men du trenger dem ikke helt flunkende nye. Fretex og NMS gjenbruk har for eksempel butikker fulle av klær som nesten aldri har blitt brukt, og som fortsatt er kjempefine. Prisen er latterlig lav i forhold til å kjøpe nytt i butikk, og samvittigheten din blir mye renere av å handle hos dem. Ikke bare sparer du penger og miljø, men pengene du faktisk betaler går til gode formål.

6. Bytt bank

Om du har pådratt deg smågjeld, kan du spare masse på å refinansiere elendigheten. Samtidig er det også sånn at bankene har et etisk ansvar for blant annet bærekraftighet, og det betyr mye hva de forskjellige bankene velger å finansiere. Det er ikke lett å navigere i alt dette, men heldigvis finnes det en Etisk bankguide som hjelper deg med å avgjøre hvor godt tilbudet egentlig er, sett fra naturens side. Du kan dermed spare både penger og miljø.

7. Planlegg bedre

Hvis du har det samme distré hodet som meg, så har du gjerne kommet hjem før du oppdager at du må ut igjen med bilen. Bare fordi du planla så dårlig. Sett av én dag i uka til å gjøre unna alle ærendene. Da kan du handle mat, dra på biblioteket, sende ting i posten, pante flasker og alt hva du ellers måtte trenge å få gjort.

8. Gå over til ebøker

Leser du mye, kan du spare både tid, penger og miljø på å skaffe deg et lesebrett. Bøkene blir ikke lagd av døde trær. De bruker heller ikke spesielt mye olje på å fly fra butikken og over til brettet ditt, og det går superkjapt! I tillegg er de vanligvis mye billigere enn trykte bøker, og om du bruker lesebrettet ofte nok, så sparer det seg inn ganske fort.

9. Se på alt som ressurser

Søppel er ikke søppel lenger. Den genseren som begynner å rakne? Den kan fort syes om til en lue. De stearinlysene som nesten har brent ned? De kan du smelte om til «nye» telys. Syltetøyglassene du hadde tenkt å kaste, kan bli alt mulig kult – kanskje en lykt til telysene dine, som du så kan gi bort i gave? Når du ser rundt deg med denne innstillingen, vil du se mer og mer du kan lage av det du allerede har, og dermed også få mindre og mindre behov for å kjøpe nye ting.

10. Dyrk selv

Det spiller ingen rolle om du har en stor hage til rådighet eller om du bare har en liten kjøkkenbenk – noe kan du alltid dyrke. Har du en hage, kan du planlegge arealet utifra hvilke grønnsaker du og familien din spiser mest av. Har du en liten kjøkkenbenk, kan du konsentrere deg om noen få urter du kan bruke som garnityr, eller for den saks skyld å la purreløken du kjøpte få gro opp igjen. Det er ikke så vanskelig: du setter bare den hvite stumpen med røttene på i et glass vann, og lar den stå i noen dager. Så har den vokst litt til! Mat du plukker selv er billigere enn de du må kjøre til butikken for å kjøpe!

Har du noen tips? Del dem gjerne i kommentarfeltet! 🙂