Hvordan jeg sparer penger med doTERRA

Har du lurt på om du skal joine doTERRA en stund? Det er absolutt å anbefale – det er en av de måtene du kan spare penger i hverdagen på!

Jeg har, som mange av dere vet, levd et mest mulig naturlig liv i ganske mange år. Mine første eteriske oljer kjøpte jeg i 1997, og siden da har jeg alltid hatt dem i hus. Jeg har brukt dem til alt fra egenpleie til rengjøring, og de har vært en trofast del av livet mitt lenge. De utgjør en viktig del av min naturlige livsstil.

Eteriske oljer får du tak i overalt; de er på helsekost og apotek, og du kan kjøpe dem i nettbutikker. Men ingen av disse løsningene kommer med en innebygd spareplan, sånn som doTERRA sine gjør. Ingen av dem har like god kvalitet heller.

Jeg får hverdagsprodukter gratis nå, som belønning for å kjøpe de oljene jeg uansett ville kjøpt andre steder. I min neste pakke kommer for eksempel neste måneds forbruk av tannkrem.

La meg forklare:

doTERRA har et poengsystem gående (også kjent som Loyalty Rewards Program). Du får en viss prosent av det du handler tilbake i poeng, som du så kan bruke som valuta og «kjøpe» ekstra produkter for. Disse poengene kalles PV, og tilsvarer grovt sett Euro. 1 PV = 1 Euro.

Om du lager deg en oljekonto hos doTERRA, får du jo for det første 25% lavere priser enn utsalgspris, fordi du nå er forhandler, og du vinner noen kroner bare der. Men Loyalty Rewards-programmet gjør at du i tillegg kan få fler og fler poeng tilbake frem til du når 30% – som da kommer i tillegg til de 25% du hadde fra før. Altså 55% i alt – og da begynner vi å snakke!

For du kan stige i gradene her. Det er nemlig sånn at hos doTERRA kan du, hvis du vil, få en velværeboks hver måned. Og om denne er på 50 PV, og du bestiller hver måned, får du denne stigen:

De første tre månedene får du tilbake 10% av ordren din i form av PV. De neste tre månedene får du tilbake 15% av ordren din, og så videre. Etter et år er du oppe i 30% som kommer tilbake til deg i doTERRA-valuta.

Det er lov å ta seg pauser, og du MÅ ikke bestille for 50 PV hver måned. Det holder om du bestiller en leppepomade om du vil spare penger en måned eller tre – men du mister alle prosentene dine om du hopper helt av. Da må du begynne på nytt igjen. Har jeg lært. *host*

Du får tilbake poeng for frakt hver måned også, sånn at frakten ikke er helt bortkastet. Hvis du bestiller online, får du 100% av frakten tilbake i form av poeng. Alle disse poengene kan du samle opp, eller du kan bruke dem når du handler neste gang.

Dette betyr, kort fortalt, at du kan få gratis oljer, hudpleieprodukter, tannkrem, sjampo og kosttilskudd, litt avhengig av hvor store ordrene dine er og hvor langt du har kommet i stigen. Dette er produkter kan du bruke selv, eller du kan gi dem bort i gaver til venner og familie.

Jeg har lekt litt med tallene for å sette opp en optimal velværeboks for meg selv, som både gir meg de oljene jeg trenger og lar meg få andre ting jeg trenger gratis. Så en velværeboks for meg vil typisk se sånn ut:

Sitron (den bruker jeg mye til rengjøring, jeg bruker dråper av den i drikkevannet hver dag, og jeg synes den er oppløftende og frisk i diffuseren)
Lavendel (jeg bare eeeelsker lavendel på soverommet når jeg legger meg, så denne bruker jeg hver eneste kveld)
Rosmarin (perfekt til tørrbørsting og i diffuseren når jeg leser eller jobber på hjemmekontoret, jeg har brukt skamløst mye av denne også i det siste)
Peppermint Touch (peppermynte blandet ut i kokosolje, på en superpraktisk rollerflaske – perfekt å rulle på en sliten panne og enkel å ha med i veska)

Denne pakken har produkter for til sammen 62 poeng, og altså er den innenfor for å få meg høyere opp i stigen (grensen er som sagt 50). Akkurat nå er jeg nemlig på sørgelige 10% siden jeg lot meg selv falle ut av stigen, men denne pakken gir meg pr nå 6,2 poeng tilbake. For frakten vil jeg få ca 15 poeng, så i alt har jeg 21,2 poeng å bruke på det jeg vil på neste bestilling. Det betyr at jeg da for eksempel kan ta med en trepakning med tannkrem (125 gr hver) og en dusjsåpe (250 ml) neste gang – som jeg dermed slipper å kjøpe i butikken. Tannkrem og såpe trenger man jo, og disse er rene, gode og naturlige produkter. Og jeg slipper å studere ingredienslista i butikken – ekstra bonus!

Om jeg hadde vært oppe på 30%? Da hadde jeg fått 18,6 poeng bare for en pakke med oljer som jeg likevel ville kjøpt andre steder (og jeg har regnet på det – prisen for oljene er ca den samme, omregnet i pris pr ml). Sammen med fraktpoengene kunne jeg da for eksempel fått med meg en trepakning bodylotion (200 ml hver), og slengt på en leppepomade på kjøpet.

På den måten bygger jeg opp et lite lager av produkter jeg vet jeg kommer til å bruke selv, eller som jeg kan gi bort i bursdags- eller julegaver. Det er veldig greit å ha liggende sånne ting klare i skapet, så du slipper å stresse med noe som helst når du går tom – på mange måter er dette det nærmeste man kommer «couponing» her til lands, om du har sett de seriene på TV. Om du bruker poengene dine til å bygge gavelager, flytter du jo også gaveinnkjøp ut av hele budsjettet ditt, noe som unektelig gir en viss lettelse.

Eventuelt kan du gjøre det helt motsatt av det jeg gjør, og sette opp en månedlig velværepakke til deg selv med sjampo, balsam, håndsåpe, tannkrem og en ansiktsmaske, og så bruke belønningen på andre ting. På den måten blir du faktisk belønnet for å velge naturlige produkter istedenfor det du får kjøpt på kolonialen, og det er en stor fordel!

Hvis du syns min metode blir i overkant praktisk og hoarder-ish, kan du helt fint bruke poengene dine på mer luksuriøse måter også. Du kan for eksempel spare opp poeng til du har nok til den dyre hudpleieserien, eller du spare til noen av de dyrere oljene. Immortelle, for eksempel, som mange bruker som anti-aldringsmiddel, eller Serenity blend – en helt perfekt olje for deg som har litt lakenskrekk og trenger å roe deg ned på kvelden. En annen mulighet er å gå for en helsevariant der du kjøper kosttilskudd, noe som absolutt også er å anbefale. De bruker du opp hver måned, så du får ikke noen lagringsproblematikk med dem.

Det er en smal sak å fikse sin egen oljekonto. Det koster deg bare 250 kroner i startavgift, og da har du kontoen din til evig tid om du bare husker å bestille noe i løpet av hvert år. Det finnes en kontigent på 250 kroner for de neste årene, men den får du tilbake i form av en peppermynteolje (som er verdt noen kroner mer enn kontigenten), så det er ingen reell utgift. Slutter du å bestille, så forsvinner kontoen av seg selv igjen etter et inaktivt år.

Hva består din drømmevelværeboks av? Er du den superpraktiske, den luksusnytende eller den helsebevisste?

Jeg er nok som sagt mest på den praktiske siden selv for tida, men du skal ikke se bort i fra at det blir mer helse og luksus på meg heller, når de nødvendige behovene er dekket!

Måltidspreppingens gleder og fornøyelser

For en stund siden begynte jeg å måltidspreppe. Eller meal preppe, som det heter på fagspråket. Så skjedde livet litt, og jeg slutta igjen. Det var ikke før jeg så kontoutskriftene at jeg skjønte hvor viktig det var.

Det viste seg nemlig at det å ha en plan, basert på gode råvarer som kunne bli ferdig preparert, for meg utgjorde en hel tusenlapp i måneden i de månedene jeg nå kan sammenligne. Ikke bare det, men jeg har også fått i meg betraktelig mer verdifull næring enn hva ferdigmatkostholdet ga meg – jeg har aldri vært særlig glad i å lage fullverdig middag fra bunnen av hver eneste dag, så det har unektelig blitt noen kjappe, men dårlige, løsninger innimellom.

Meal prepping, for den uinnvidde, er kort fortalt å lage ferdig all maten på forhånd. Noen gjør det hver tredje dag, noen gjør det en gang i uka – litt avhengig av hvor stor plass du har i kjøleskapet og hvor mange som skal spise. For meg, som har min datter her halvparten av tida, går det veldig bra med meal prepping en gang i uka – det tar ikke opp så mye plass.

Og denne dagen i uka, da lager du ferdig maten for de neste 7 dagene. Du koker 14 poteter, hvis du skal ha to poteter hver dag. Du steiker opp kjøttet, og du rasper ferdig gulrøttene. Alt dette her kan du enten legge ferdig i én form, eller du kan dele opp råvarene i hver sin boks. Kanskje det for eksempel er greit med en lapskausporsjon preppet ferdig i én glassform, der du heller foretrekker stekeskorpe på makrellen og dermed sausen i et norgesglass for seg. Det er opp til smak og behag og den enkelte – poenget er at det er ferdig til å varme opp, kjapt og enkelt. Du bare setter glassform og en kopp med saus inn i ovnen på en rist, som du ville varmet opp en pakke ferdigmat.

Fordelene er som sagt at du fort kan spare penger på måltidspreppingen, pluss at du får i deg god næring fra sunne råvarer, i tillegg at du sparer deg selv for stress og tidsbruk resten av uka.

Men det er mer.

Fordi det koster ca den samme mengden strøm å koke opp 12 poteter som 6. Ovnen er kanskje allerede varm etter å ha stekt steika når du slenger inn kotelettene, og etter at potetene er kokt er plata fortsatt varm når du setter over grønnsakene. See? Du effektiviserer strømforbruket ditt ved å gjøre flere ting på en gang.

Dessuten har du handlet ferdig alt du trenger for ei uke – det betyr at så fort maten er ferdig preppet i kjøleskapet ditt, så trenger du ikke ta noen ekstra tur ut i butikken fordi du plutselig ikke aner hva du skal ha til middag. Du frigjør de pengene og den tiden også.

Og fordi du ikke faller for fristelsen til å kjøpe mer enn du trenger, sparer du også emballasje. Du kommer til å merke det på både plast-, papir-, og matavfallet ditt. Spesielt om du selv gjør et bevisst valg, og velger glass til dine egne beholdere. Jeg anbefaler absolutt disse fra IKEA – jeg bruker 1 liter til meg, og 600 ml til datteren min (11 år). De fungerer aldeles utmerket. Til saus, raspede gulrøtter, agurk i lake, kjøleskapsgrøt og sånne ting, bruker jeg helt enkelt norgesglass. Det blir ikke enklere enn det, og glasset gjør at rå grønnsaker faktisk holder seg bedre. Om du ikke har norgesglass, kan du resirkulere gamle syltetøyglass eller finne alternativer på Europris.

I sum: du har ikke bare spart deg selv for både stress og unødig forbruk med måltidspreppingen din, men du har også spart planeten for en god del herk. Det er en vinn-vinn!

Har du prøvd måltidsprepping? Hva syns du?

Disse tingene kjøper jeg ikke lenger

Det er mange som ønsker å detoxe livsstilen sin i disse dager, og i dag tenkte jeg at jeg skulle dele min ikke-handleliste med deg. Det er mange år siden jeg begynte prosessen med å legge om til en naturlig livsstil basert på ting jeg prioriterer som verdifullt, og selv om jeg enda ikke er helt i mål med det, begynner jeg nå å se hva som har falt ut av handlelista mi som følge av bevisste valg jeg har gjort.

Bind og tamponger

Det er 12 år siden jeg kjøpte Mooncup, og jeg gikk aldri tilbake til å kjøpe bind og tamponger igjen. Mooncupen kostet meg 200 kroner, den er fortsatt intakt og i bruk, og 12 år hvor man ikke kjøper sanitærprodukter gir jo unektelig en viss lettelse. Ikke trenger man å bruke flere penger på det, og man går jo aldri tom på verst mulige tidspunkt heller.

Sprayflasker med rengjøringsmidler

Rengjøringsmidlene lager jeg veldig enkelt selv, og jeg føler at det blir mye renere. Til vinduer, speil og toalett, bruker jeg vann+eddik i en sprayflaske – det desinfiserer og blir blankt. Til andre overflater lager jeg en blanding av vann+bakepulver+eteriske oljer. Det gir nemlig et giftfritt og herlig duftende middel, og det koster nesten ingenting. I dusjen bruker jeg en blanding av økologisk oppvasksåpe+eddik, som gjør underverker sammen med en skrubbesvamp. Ekstra bonus: Man får til å puste mens man vasker!

Plastfolie

Plastfolien er byttet ut med bivokspapir, som jeg enkelt bare pakker inn maten med nå. Kort fortalt er det bare en stoffbit som er satt inn med bivoks, sånn at det du pakker inn vil holde på fukten. Bivoksen er antiseptisk, så du kan bruke stoffet flere ganger der plastfolien går rett i søpla.

Servietter og kjøkkenpapir

Servietter og kjøkkenpapir er byttet ut med tøy for mange år siden. Jeg ønsket meg linservietter til jul en gang, og det er fortsatt disse jeg dekker bordet med når jeg skal ha gjester. Kjøkkenpapiret er selvsagt byttet ut med vanlige kluter – noen er kjøpt, noen er heklet eller strikket selv.

Brus

Nytt av året er at jeg har investert i en SodaStream til kjøkkenet. Kort sagt; en brusmaskin. Sett inn en flaske med vann, trykk på en knapp, og vips så har du kullsyrevann. I dette vannet kan man så tilsette fine ting – jeg planlegger å eksperimentere med frukt, bær og urter, og på den måten ha et mye sunnere og billigere alternativ klar på kjøkkenet. Dessuten slipper jeg (og planeten) tomflaskene.

Probiotika

Etter at jeg fikk et glass med vannkefirkorn i sommer, har jeg ikke hatt noe behov for å kjøpe dyre probiotikatabletter heller, selv om det har blitt noen runder med antibiotika. Vannkefiren repopulerer tarmsystemet mitt med gode melkesyrebakterier på null komma niks, og det koster meg bare prisen for en håndfull rosiner, en skive sitron og en kopp med frosne bær.

Skyllemiddel

Skyllemiddel var vel noe av det aller første jeg kuttet ut da jeg begynte å detoxe livsstilen. Det er rett og slett ikke nødvendig i det hele tatt. Vil du ha mykere klær, kan du tilsette litt eddik i skyllevannet isteden. Hvis det er godlukten du savner, kan du dryppe litt eterisk olje på en stoffbit og legge den inn sammen med vasken.

Syntetiske duftlys og plugins

Nok en ting som røyk ut av handlelista mi omtrent når jeg var gravid for 12 år siden er de syntetiske «godluktene». Jeg husker så godt hvor ulidelig kvalm jeg ble av de kjemikaliene den gangen, og jeg har aldri mer hatt det i hus. Nå har jeg nydelige eteriske oljer og en diffuser isteden, og de lukter mye bedre uten å forgifte meg og ungen min.

Klær

Ja, du leste riktig. Jeg kjøper nesten ikke klær lenger – ikke nye, i alle fall, med unntak av undertøy og treningstøy. Jeg tar gjerne et par turer til den nærmeste Fretex-butikken i løpet av et år, og da får jeg mye for lite penger samtidig som jeg støtter et godt tiltak OG redder planeten litt. Det er et skikkelig kinderegg for meg. I tillegg har jeg symaskin, så mine klær blir reparert flere ganger før jeg kasserer dem, og et av mine store mål her i livet er å kunne sy flere av klærne mine selv. Dessuten strikker, hekler og nålbinder jeg det jeg trenger av ull.

Ingenting av dette gir de helt store besparelsene der og da – men på sikt utgjør det jo en hel del. Bare de bindene jeg ikke har kjøpt på 12 år, utgjør omtrent 8000 kroner nå. Mange bekker små, og så videre. Dette er penger jeg heller kan bruke på andre, viktigere ting som står høyere oppe på verdilisten min enn skyllemiddel, sånn som helse, naturlig velvære og gode opplevelser med datteren min.

Hva står på din ikke-handleliste? Skriv gjerne et blogginnlegg om det og link til meg! 🙂

Budsjettet som gir deg fred i sjelen

Kanskje du stønner innvendig ved tanken. Kanskje du har utsatt det eller tenkt at et budsjett er aldeles unødvendig / for komplisert / for deprimerende / umulig på den lille lønna du har – eller noen av de andre vanlige unnskyldningene man ofte har. Men om du hører på noen av dem, saboterer du egentlig bare for deg selv, så ta et par dype pust, og fortsett å lese. Jeg skal nemlig fortelle deg hvordan du kan gjøre det, steg for steg.

Det du trenger, er to ark – et for inntekter og et for utgifter. Skriv ned datoer for alle faste regninger, og summer dem opp nederst på det ene arket. Så tar du det andre arket, og skriver ned alle faste inntekter, med dato, på det andre arket.

Er du Nav-klient, blir kanskje dette litt vanskelig. Når du leverer meldekort, er det jo basert på annenhver uke totalt uavhengig av hvilken dato det blir (det er nesten så de ikke ønsker at du skal ha orden på økonomien!), og om du jobber litt ved siden av, er det heller ikke like lett å si hvilken sum som skal komme inn. Men ikke gi opp! Her må du bare gjøre det beste ut av det, selv om det er forvirrende. Se om du ikke kan planlegge meldekortene dine sånn at utbetalingene havner på ca de samme datoene hver måned – for eksempel 1. og 15. Det kommer uunngåelig til å forskyve seg, så du må passe på selv hver måned om det går opp med siste meldekortfrist, men det er verdt det for litt fred i sjelen med tanke på utgiftene.

Jobber du utenom i tillegg, og derfor har ustabil inntekt, så setter du gjennomsnittet av de siste tre utbetalingene som sum i budsjettet ditt, så har du noe å gå etter.

Nå kan du saumfare utgiftene dine. Kan du rydde i noen av dem? Trenger du egentlig Netflix, eller har du det bare fordi du syns du burde ha det? Kan du spare på å leie en YouTube-film til 29 kroner akkurat den kvelden du faktisk har lyst til å se en film isteden? For du vet jo det er sant: Skjermer stjeler verdifull tid, og det er ikke vits å betale for mye for det i tillegg. Og husker du jeg fortalte deg at du bør prioritere det som virkelig gir deg verdi? Kos deg med de filmene du vil se som belønning når det gir deg virkelig verdi – men pass på at du er bevisst utgifter vs. utbytte. Når du har fjernet det du faktisk ikke har lyst til å ha der lenger, kan du summere opp tallene på utgiftsarket igjen sånn at du får oppdaterte tall.

Deretter er din neste oppgave å sørge for å automatisere de resterende utgiftene mest mulig. Den dagen du får innbetaling, er den dagen flest mulig av utgiftene bør trekkes fra kontoen din automatisk, uten at du trenger å løfte en finger. På den måten frigjør du mye mental energi, du sparer penger fordi du ikke får purringer, og du får i det hele tatt mer fred i sjelen. Så gå gjennom alt nå, sett opp autotrekk der du kan, og lag deg en oversikt over hva som skal ut av hvilken konto når.

Det kan igjen hende du må justere litt om du er Nav-klient eller har en annen ustabil inntekt. Husleia er kanskje for stor til å bli tatt i én jafs, så der må du da ta én del fra den ene Nav-utbetalingen og én fra den andre, og la dem gå inn på en ny oppsparingskonto i nettbanken – før du til sist setter opp direkte trekk fra denne nye kontoen til huseieren på den riktige datoen, når alle pengene har kommet inn. Ta også med bostøtte i beregningen her, om du har krav på det, og sett opp autotrekk fra brukskontoen til den nye husleiekontoen din den 20., som er den dagen bostøtten alltid kommer inn. I så fall setter du det opp sånn at husleie minus bostøtte er lik det tallet du må fordele på to Nav-utbetalinger.

Gjør det samme med andre store regninger, som for eksempel bilforsikringen. Del opp kvartalssummen på tre, og sett denne summen som automatisk overføring fra brukskonto til en ny sparekonto. Fra denne sparekontoen setter du så opp autotrekk på forfallsdato, etter at hele summen er inne (det kan hende du må vente et par måneder, avhengig av når siste betaling var).

Ta deg en pustepause nå. Og en kaffekopp. Du har gjort en god jobb, og din verden kommer til å bli så mye tryggere og oversiktlig enn før – jeg lover!

Når alt er summert og automatisert, kan du se nærmere på det du sitter igjen med. Det neste du må finne ut av, er matbudsjettet. Her er det to ting du bør sjekke. Det ene er SIFO-budsjettet, som kan fortelle deg hva gjennomsnittsforbruket er i Norge i dag for en husstand som ligner din. Det er mye informarsjon der, men ikke bry deg om noe annet enn mat akkurat nå.

Det andre du bør sjekke, er ditt eget, faktiske forbruk. Hvis du har DnB, kan du lett gå inn i nettbanken og klikke på den linken som sier «Hva bruker du penger på». Her er tallene grovt sett allerede sortert, og matbutikkene står for seg under «Mat og drikke». Hvis du ikke har denne funksjonen i nettbanken din, må du gå gjennom kontoutskriftene for siste 2-3 månedene med en markeringstusj og regne det ut selv. Det gir deg et visst bilde av hvor mye du bruker på mat i måneden. Er det mer enn SIFO? Da kan du gjøre noen bedre hverdagsvalg fremover. Er det mindre enn SIFO? Da må du prioritere bedre sånn at du får mer og bedre næring i deg. Alt blir vanskeligere om du blir syk, og det bidrar ikke til at du får høyere inntekt.

Så trekker du fra det ideelle matforbruket fra det som er igjen etter at utgiftene er betalt. Deretter skal du se på transportutgifter – hvor mye bruker du bilen? Igjen kan du se i nettbanken, eller på kontoutskriftene dine. Kan du redusere det? Kan du kjøpe månedskort på bussen isteden, eller bruke sykkelen mer? Finn ut av tallet du ønsker å bruke på transport, og trekk det fra hovedsummen.

Det som er igjen nå, er det som skal gå til klær, sminke, underholdning, fritidsaktiviteter og så videre. Noe bør ideelt sett også gå til sparing. Sett deg ned og regn på hvor mye du skal bruke i måneden på disse tingene fremover. La verdiprioriteringene dine veilede deg når du velger hva du helst vil bruke pengene dine på.

Hva vil gi deg virkelig livskvalitet?

Vet du om noen som burde lese dette innlegget? Del det gjerne med knappene under!

Skogfruen rebrander bloggen!

Noen ganger bare skjer det. Man skal inn på bloggen og fikse en bitteliten ting, og plutselig får man et ras av ny innsikt og inspirasjon. Selv om man har prøvd å fortrenge det frem til etter nyttår. Men hvorfor vente med fornyelse til rakettene flyr? 

Jeg har bestemt meg for at kursen på denne bloggen skal justeres et par grader i mer praktisk retning, og temaet skal spisses inn litt. Det er nemlig to ting verden trenger nå: 1) Å gå over til et (mye) mer bærekraftig opplegg både politisk og på individnivå, og 2) økonomisk inspirasjon for de av oss som ikke har allverdens muligheter i budsjettet. Det er stadig flere som sliter med å få endene til å møtes, og alt tyder på at forskjellene mellom fattig og rik bare kommer til å bli større.  Det tragiske faktum er også at man kan ønske seg en høyere livsstandard, men hvis alle har det forbruket som de rikeste har i dag… så er planeten ødelagt. Og hva skal du da med alle pengene?

Arne Næss jr. snakket i sin tid om å ha et rikt liv med enkle midler. I det la han at det går an å ha en svært god livskvalitet uten å forbruke seg ihjel. Det går an å ha det godt selv om man ikke er rik på penger. Det går til og med an å ha det ganske greit selv om man er under lavinntektsgrensa – hvis man bare får det lille man har under noenlunde kontroll, og ellers velger å leve så grønt og meningsfullt man bare kan.

I denne bloggen har jeg nå tenkt å utforske mer om hvordan. Jeg har levd langt under fattigdomsgrensa i lange perioder selv, så det å ikke ha masse penger er ikke noe hypotetisk scenario for meg. I disse periodene har jeg lært meg en god del om økonomisk styring, fornuftig prioritering og generelle hacks for å få alt til å henge sammen sånn tålelig greit. Samtidig harmonerer det meste av min hardt ervervede kunnskap med den grønne livsstilen jeg alltid har som mål for meg selv og husholdningen. For meg er dermed dette et kinderegg av økonomisk fred i sjela, en grønnere og sunnere livsstil for meg selv, og vissheten om at jeg gjør i alle fall bittelitt for å hjelpe deg med å få en bedre livskvalitet også, så også du tar litt bedre vare på planeten.

Henger du med, så kan vi forske litt på dette sammen. Blir du med? Finn meg der du er på sosiale medier og bloglovin, så kan vi ta følge!