Et litt villere kosthold

En av de tingene jeg har slitt mest med, er å finne et kosthold som faktisk fungerer. Et kosthold som både er bra for magen min, og resten av kroppen min, og lommeboka mi, og ungen min, og planeten min, og som heller ikke krever et gårdsbruk som jeg ikke har og…. Ja. Du skjønner at alt dette her kan by på problemer.

Så jeg skal bare slå fast med en eneste gang, etter flere år med forsøk, at det perfekte kostholdet ikke finnes. Og at du fort kan gruble på deg anoreksia hvis du prøver for hardt å finne det. Eller du ender opp på en kronisk grønnkåldiett.

Men jeg skal fortelle deg hvor langt jeg har kommet i å designe kostholdet mitt nå. Jeg er faktisk ganske fornøyd med det, om jeg så skal si det selv. Hovedtanken er at det bare trenger å bli litt villere!

Jeg følger noen viktige prinsipper:

Jeg holder meg mest mulig unna fabrikkprodusert mat. Det med mest mulig er et poeng jeg kommer tilbake til om litt, men fabrikkprodusert mat betyr alt som kommer ferdig på en boks eller i en tørrvarepose eller i en kartong. Råvarer ruler. Litt villere er best. Og finner jeg ordentlig vill mat til en billig penge, velger jeg det over alt annet.

Jeg tenker mye i «byttetriks», et begrep som vel egentlig kan krediteres Berit Nordstrand. Kan jeg bytte ut noe usunt med noe sunt? Da gjør jeg det. Smågodtet er bytta ut med blåbær inntil sjokoladen. Sjokoladen byttes med en mørkere variant. Mango er også en god lørdagskandidat, istedenfor en pose med noe søtt. Og så videre. Litt villere lørdagskos, med andre ord!

Økologisk begynner å bli stadig viktigere for meg. Nordmenn har tragisk mye giftstoffer i seg. Og selv om vi stort sett klarer å rense det ut via nyrer og lever, så hjelper jo ikke det om vi stadig tømmer i oss nye doser sånn at det blir en kronisk tilstand likevel. Dessuten har jeg en nyresykdom som gjør at utrensingen her ikke går for full maskin lenger, og da er det jo ganske dumt å spise gift. Så jeg velger helst økologisk – spesielt når det gjelder animalske produkter hvor miljøgiftene er akkumulert over tid, som kjøttdeig, melk, egg og ost.

Men ingen regel uten unntak: det er ikke alt som trenger å være økologisk. Hvis det har et hardt skall som jeg ikke skal spise uansett, så sparer jeg pengene og kjøper… det er fælt å kalle det «vanlig», men ja. Vanlig. Avokado er et godt eksempel. The Dirty Dozen er på den annen side noe jeg prøver å holde meg unna, der bør det være øko all the way.

Jeg passer på å alltid ha frukt og grønnsaker i huset. Dette går ned på høykant som mellommåltider, som en del av et fullverdig måltid, eller som godteri på lørdag. Datteren min har oppdaget at bananskiver med kakestrøssel på er kjempegodt, så da lager hun seg ei skål med det i helgene. Ellers liker vi godt å knaske på gulrøtter som står ferdig skrella i en norgesglass i kjøleskapet. Litt villere… og enklest mulig!

Vi er veldig glade i feit fisk, men tatt i betraktning at havet er fullt av plast og plast er fullt av gift, så begrenser jeg det til et par ganger i måneden – og da med masse grønnsaker ved siden av. Finner jeg viltfanget fisk, så vinner den over oppdrettslaks. Glatt!

Jeg har etterhvert innsett at det er magen min som bestemmer hva jeg burde spise, aldeles uavhengig av hva jeg tror jeg har lyst på. Brød utgår visst, sier den, men den har det visst greit med knekkebrød bakt på spelt. Om den slipper brødet, aksepterer den også grønnkål uten å eksplodere, noe den ellers ikke gjør. Og magen påvirker jo både hele resten av kroppen, energinivået og helsa. Dermed er magen en indikator jeg prøver å holde øye med. Møt min nye CEO!

Mest mulig bra mat er som sagt lurt. Men av og til er det verken mulig eller ønskelig med 100% optimal mat, så da slenger vi en kjøpepizza i ovnen eller spiser en helt vanlig posetaco og koser oss med den. Noen ganger er det lov. Dessuten bor ungen min hos en muggle-pappa halve tiden, og det er ikke fair mot henne å kreve at hun skal pendle mellom to helt forskjellige livsstiler. Derfor blir det litt crossover noen ganger når hun er her, men det er også helt greit.

Så kort oppsummert: Litt villere, altså. Hva er din kostholdsfilosofi?

Dette blogginnlegget er en del av en hel matserie hos Inspira-bloggerne, og i overimorgen er det Monica sin tur. Det bør du glede deg til, for jeg kjenner ingen som kan trylle på kjøkkenet sånn som henne! 🙂

Det er så mye å ta igjen

Den naturlige livsstilen er ikke ny for meg. På ingen måte. Jeg har alltid foretrukket naturlige produkter, og jeg begynte for alvor å ta de gode valgene før jeg ble gravid, med den ungen som nå er over 10 år gammel. Når hun var liten, gikk hun i tøybleier og spiste økologisk mat laget fra bunnen av, og jeg bar henne i sjal på ryggen istedenfor å bruke vogn.

Jeg har levd dette. En god stund. Før.

Men så skjedde verden. Og der jeg tidligere bare måtte kjempe litt mot en muggle-samboer for å få på plass den naturlige livsstilen (hvorfor har vi JIF Universal igjen, nå som jeg har lagd min egen såpe??), der må jeg nå kjempe alle kamper alene fordi jeg er alenemor. En relativt syk alenemor til tider også, med en forholdsvis lav inntekt. Og de siste fem årene har mye ligget nede for telling, i alle fall hva den naturlige livsstilen gjelder.

Når jeg tenker meg om, begynte kostholdet å rakne omtrent i det øyeblikket Huldreungen min begynte i barnehage da hun var nesten tre år. Før det var hun superlykkelig med rå grønnsaker, frukt og mat laget fra bunnen av, men fra da av overtok Toro og gjærbaksten hun fikk i barnehagen. Jeg klarte å holde stand mot det en stund, men til slutt, når også forholdet mellom meg og faren begynte å rakne, da ga jeg opp.

Og så ble det som det ble. Jeg gikk tilbake til en mer mainstream livsstil selv, med enkle løsninger med mye prosessert mat, halv- og helfabrikata.

Jeg er uendelig takknemlig for den kunnskapen jeg tilegnet meg den gangen jeg klarte å leve naturlig, for den har gjort veien tilbake igjen til et sunt kosthold mye enklere for meg. Jeg har det på en måte allerede i hendene; jeg vet hva jeg skal kjøpe, hva jeg skal spise og hvordan jeg skal lage det. Jeg trenger ikke bruke så mye hjernekapasitet på å gå inn i det igjen.

Men det er litt verre å få med seg ungen denne gangen. En ettåring er unektelig mye enklere å ha med å gjøre, enn en ung dame med helt egne, sterke meninger om hvilken mat hun har lyst på. Jeg registrerer at tomme karbohydrater dessverre står høyest på lista for henne akkurat nå, om det skal velges fritt. Og målet bør vel være å oppdra ungene sånn at de ønsker å gjøre de gode valgene selv når de først får friheten? For friheten skal de jo få om noen år, og da bør grunnlaget være lagt.

Så jeg skjønner at dette blir en prosess, og jeg har mange ideer om hvordan jeg skal reversere skaden som er gjort for oss begge. Nå som jeg har fått min egen oksygenmaske godt festet igjen, er det også på tide å begynne å konsentrere meg litt om å være naturlig livsstil-mamma igjen. Heldigvis går hun nå på en skole hvor de passer på å servere rikelig med grønnsaker og frukt inntil maten fire ganger i uka, så omverdenen er faktisk litt mer samarbeidsvillige i denne runden. Verden går fremover.

Jeg fant en bok jeg hadde kjøpt hjemme hos faren hennes her om dagen – en kokebok for paleo-unger, med oppskrifter på alt fra sunne vafler til middager. Og jeg vet hva som skjer hvis jeg bare får hentet frem Norgesglassene mine igjen og fylt dem opp med frukt, bær og ferdigkuttede grønnsaker. De glassene blir nok ikke gamle før de må fylles igjen, så dette blir en av de første tingene jeg skal gjøre til uka.

Det, og sørge for at det vokser noen godsaker i grønnsaksbedene i hagen.

Har du gode tips, vil jeg gjerne høre om dem også! Legg igjen en kommentar under her! 🙂

Oppskrift på omelettmuffins (paleo / primal / lavkarbo)

I det jeg la om kostholdet mitt til lacto-paleo/primal, skjønte jeg samtidig at det antagelig var en god idé å skrive ned de oppskriftene som funker. Og så fort den tanken var tenkt, så tenkt jeg også at jeg kunne bruke bloggen litt som kokebok, i tilfelle det er flere som er interesserte. Dessuten står jeg stadig oftere med laptopen på kjøkkenbenken uansett, for å følge oppskrifter eller bare se en livesending mens jeg lager mat. Og det funker fint for meg å ha oppskrifter på PC.

Så hver torsdag fremover skal jeg prøve å legge ut en oppskrift på noen naturlige godsaker, med fokus på paleo / primal / lavkarbo.

I dag tenkte jeg å begynne med omelettmuffins!

 

omelettmuffins

 

For de uinnvidde: Dette er egentlig bare omelett som steikes i muffinsformer istedenfor steikepanne. Men muffinsformene gjør at det endelige resultatet blir langt mer håndterlig enn en vanlig omelett blir, og du kan dermed uten problemer pakke med deg små omelettmuffins som niste eller bare ta en som snack i løpet av dagen. Det er superpraktisk!

En annen superfordel med denne oppskriften, er at den er særdeles lett å tilpasse til akkurat det du har lyst på eller hvilke rester som ligger kjøleskapet ditt. Bare du har egg, så kan du stort sett gjøre som du vil med resten.

Men, som en memo to self, dette er hva jeg hadde i mine og som jeg synes ble kjempegodt:

  • 4 egg

…piskes i en bolle

  • finhakket champingjong
  • baconbiter
  • finhakket paprika (droppes hvis du vil ha lavkarbo)
  • finhakket løk

…stekes i steikepanna i godt smør

Bland alt sammen, og fyll i muffinsformer.

Rasp litt ost, strø over (droppes hvis du vil ha ren paleo), og sett alt i ovnen på ca 150 grader til osten ser ferdig ut. Alt er jo stekt fra før, så i det eggene har stivnet og osten smelta, så er maten ferdig.

Server med litt god helmelk (om du ikke spiser ren paleo) og en god porsjon grønne blader, og du har et næringsrikt og godt måltid.

Velbekomme!