Huldreproblemer

Det er ikke bare-bare å ha valgt seg ut en vei som skiller seg ut fra det «vanlige» folk har bestemt seg for å ta. Her får du en liste over vanlige huldreproblemer!

Du tror folk vet hva du snakker om

Alle vet jo at vi puster luft? Det bare ser ikke ut til å gå helt inn når man snakker om bileksos og svevestøv og sånn.  På samme måte tror du folk på en måte har fått med seg at det er ganske dumt å sprute gift inn i maten. Neih. De har ikke det,skjønner du. Selv ikke etter at du faktisk har fortalt dem det. Førti ganger. På både inn- og utpust. Og forsøksvis tegnspråk, braille og telepati. Går ikke inn.

Gå på butikken

Så, selv om ikke alle andre ser ut til å vite at ren mat og vann og luft er en god idé, så vet jo du det. Problemet er at Rema1000 tvinger deg til å gjøre uhyrlige, unevnelige ting. Som å kjøpe giftsprayet paprika. Pent pakket inn i PLAST.

Vaske hendene på offentlig toalett

Jada, rene hender er også en god idé. Men seriøst? Det er veldig lite rent med den såpa på bensinstasjonen. Parabener, ftalater, parfyme….. Jeg sier ikke mer. Etter en tid som hulder er det nesten et mantra i hodet ditt uansett. You know the drill. Det er bare det at resten av verden syns du skal sulte og pådra deg e.coli om du ikke lystrer.

Transport

Du er hulder. Du trenger av og til å dra hjem en tur, langt inn i skogen. Men siden bussen ikke har tenkt seg i retning skogen etter at du er ferdig på jobb og har fått i ungen middag (for hvem i all verden trenger å dra noe sted utenfor arbeidstid, liksom…), så må du starte opp bilen. Og du gir deg selv ett minutts stillhet for å måtte kjøre bil for å gå på tur. Du sender samtidig en liten bønn til den skoggudinna som styrer over skogbunnens karbonlager, og takker for at hun nok en gang rydder opp i rotet ditt. I det minste blir du ikke forgiftet av å gå på gangstien akkurat nå. (Du velger å ikke reflektere for mye over at du isteden forgifter dem som faktisk GÅR der. Du trøster deg selv med at de ikke skjønner at de trenger luft uansett.)

Lese dagens aviser

Det å lese aviser blir en stadig mer smertefull affære. Spesielt lokalavisa, siden du nå engang er en svært så beskyttende hulder, og er sterkt knyttet til nettopp DIN skog. Det har etterhvert gått så mange sikringer i hodet ditt at du gir totalt beng i hva andre mener (ikke at du noengang brydde deg så mye), så du sender velformulerte emailer til både ordfører og fylkesordfører. Når du ikke hudfletter en politiker offentlig på Facebook. Eller står og skriker YOU SHALL NOT PASS!! i beste Gandalfstil når noen prøver å legge en jævla flyplass i hagen din.

Kle på seg

Selv det å kle på seg blir etterhvert en umulig oppgave. Ikke bare skal klærne være behagelige å gå i for dine kvinnelige og naturlige huldreformer (stramme olabukser og høye hæler, wat??), men de skal også være kjemisk fri for polyesterfibre som har en stygg uvane med havne hos havfruene og lage trøbbel der. Og helst bør bomullen være økologisk. (Alle vet jo at bomull krever usannsynlige mengder vann. Vi trenger vann. Visste du ikke det? Begynn forfra.) Lin og ull gjør seg antagelig ikke så godt som undertøy. Aller helst burde du faktisk dyrket lin i din flyplassbefengte hage selv og våket over absolutt hele prosessen, men da blir det ikke mye tid til å gå i skogen. Så du nøyer deg med å kjøpe mye bruktklær, for å rettferdiggjøre at du ikke vandrer naken rundt. Selv om du er hulder aldri så mye.

Eksistere

Du skjønner etterhvert at du er fanget i et system som gjør at du ikke kan leve uten å skade alt du er glad i. Du skjønner også hvorfor huldrefamilien din forsvant inn i en trolsk tåke for hundre år siden. Du bare skjønner ikke hvordan du skal komme deg videre og vekk, fordi du er fanget her i et halv-liv. Egentlig har du en vag følelse av at du er her for å beskytte dalen din mot onde, destruktive krefter (regnskogen får du ta en annen gang!), men ingen ga deg noen oppskrift på hvordan, eller noen indikasjon på når du skal få lov til å forsvinne inn i din egen, vakre og ikke-ødelagte verden. Men her der du, da, og skriver i det minste en bloggpost om det. Selv om du vet den ikke vil leses mange nok ganger, så har du i alle fall gjort noe i kveld.

Har du noen huldreproblemer? Legg det igjen i kommentarfeltet!!

 

Stueinspirasjon

//Annonse//

Ser det litt tomt ut hos deg nå som jula er ryddet vekk?

Jeg har ikke helt kommet så langt at jeg har ryddet vekk min enda, men jeg gruer meg litt til den tomme følelsen som alltid kommer da. Stua mi er for det meste hvit og beige, så når alt det røde og grønne forsvinner, så er det nesten som om jeg hører ekkoet gjalle her inne.

Derfor tenkte jeg i år at jeg skulle pusse opp litt. I alle fall henge noen nye ting på veggene, for å få en frisk og ny følelse nå på nyåret. Kanskje den også kan vare til langt utpå våren. Det ville vært fint. Og jeg trengte litt stueinspirasjon.

Det er en stund siden sist jeg tenkte så mye på interiør, men jeg vet det er en generelt sterk naturtrend nå. Folk ser ut til å få en stadig sterkere lengsel mot det naturlige, og det gleder mitt hjerte at det er så mye fint å få kjøpt nå! Jeg sitter og ser på lerretene hos BGAfotobutikk.no, for eksempel. Jeg elsker bilder av skogsdyr, og jeg kunne godt tenke meg å ha denne majestetiske skapningen foreviget på veggen i stua!

 

 

Du finner også gaupe, ørn og rådyr der inne, og de har i tillegg fine planteplakater som gir et enklere og renere preg. Det er bare å klikke seg rundt for å få litt stueinspirasjon!

Og du? Husk også at vi trenger kontakt med naturen! Om du føler deg litt ekstra lykkelig av å kikke på sånne bilder, så er det dine urgamle naturinstinkter som slår inn. Og det er jo slett ikke dumt å la din indre huleboer bli beroliget av grønn og vakker natur, selv om du bare er i stua! Det kan gjøre underverker for stressnivå og generell velværefølelse, så fyll hjemmet ditt med så mye naturdekor du bare klarer i år. 🙂

 

Du er faktisk skikkelig lost

Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hvor innmari langt vi har rotet oss bort fra det som egentlig er bra for oss? Du vet, alle andre dyr og planter har noe vi kaller naturlig habitat. En tiger klarer seg ikke så godt i Antarktis, for eksempel, og en spurv gjør det sikkert dårlig i vann. Alle skapninger har på en måte sin egen lille flik av planetens mange nisjer, og trives best når visse forutsetninger er tilstede.

Men så var det oss, da. Menneskevesnene.

Hvor i alle dager hører vi hjemme hen? Hva er det vi trenger for å trives?

Det er helt sikkert ikke asfaltbelagte områder med høye skyskrapere på alle kanter. Vi hadde det ikke med å velge steinørkener når vi skulle finne et egnet sted å slå oss ned i «gamledager», selv om det var greit å finne ly i en hule. Om vi hadde valgt steinlandskap den gangen, ville vi sannsynligvis ikke vært her lenger. Vi hadde antagelig gått nedenom og hjem for mange årtusener siden.

Fordi vi trenger noe annet.

De aller fleste av oss får en positiv reaksjon når vi ser et bilde av natur med vann og frodig, grønn natur. Vi tenker at det er vakkert. Det gir oss en god følelse av… noe. Og dette noe er faktisk et gammelt urinstinkt som forteller oss at her er det bra, her kan vi slå oss ned, for her er det gode ressurser. Det er skog her sånn at vi finner både materialer, brensel og kjøtt, det er vann her som vi kan drikke og fiske fra, og det vokser mat her. Det er trygt her. Vi bør bli her. Her er det fint.

Et menneske i et steinlandskap er under konstant stress. Ingenting å spise. Ingenting å drikke. Og selv om hjernen vår klarer å tenke ut at det går fint an å kjøpe en burger og et glass cola rett borti gata der (som om det kan måle seg mot naturlig mat), så er det fortsatt noe som mangler. Urinstinktet vårt er slett ikke overbevist – det finnes faktisk ingen åpenbar grunn til at det skal være noe å leve av her.

Og dermed er man stressa uten å vite hvorfor. Man er redd og urolig for… noe, men uten å vite hva. Og psyken vår får problemer.

Det gjør forsåvidt også kroppen vår.

Den er bygget for noe annet enn å gå på flat, hard asfalt. Helst vil den klatre, svømme, løpe, hoppe, generelt sett være i levende, naturlig bevegelse i et variert landskap. Men det får den jo ikke, så den ender opp med ryggsmerter og kink i nakken etter altfor mange timer tilbrakt med hodet nedi en skjerm, og med overvekt etter altfor mange unaturlige kalorier den ikke får forbrent.

Kroppen vår får faktisk ikke lov til å drite skikkelig en gang.

Hvilket annet dyr i verden vet du om som går på do med bakbeina pent og pyntelig plassert i en 90-gradersvinkel?

Nemlig.

Vi er skikkelig lost.

Men ser du den grønne stien der borte?

Det er veien hjem.