Sykkeldrømmer

/Reklame – skrevet i samarbeid med Bikester.no/

Jeg har en sykkel. Den har tjent meg trofast i mange år, og jeg er veldig glad i den. Det er noe med frihetsfølelsen det gir å bare slippe å drasse på hele bilen når man skal en tur i butikken for å kjøpe mat, sant. Slippe kø og rundkjøringer og parkeringsplasser og alt sammen, og bare fyke dit man trenger å fyke. Det er så enkelt og greit – og så forbrenner man sitt eget fett istedenfor olje fra havets bunn, for ikke å glemme dét!

Men jeg har ikke stelt så bra med sykkelen min (den har blitt glemt ute under snøen i tre år på rad nå!), og jeg er redd den begynner å synge på siste verset. Ikke er den spesielt godt egna til noe annet enn asfalt heller, så det er på tide å begynne å se på noe nytt. Mountainbike kan jo være et fint alternativ, den er solid nok til å klare de mange, fine skogstiene jeg har rask tilgang på, og jeg ser for meg at jeg kan få mange gode naturopplevelser med en sånn. Ta med seg den gode, lette følelsen ut i skogen, på en måte. Bare pakke med seg det man trenger for å holde seg komfortabel, og dra. Det høres ut som en deilig drøm!

Og, siden jeg nå engang bor i en by hvor sentrum basically bare består av en eneste lang oppoverbakke, så er elsykkel også noe jeg virkelig kunne tenke meg. Det gjør at radiusen for mine sykkeleventyr blir betraktelig større, så… DETTE er sykkelen i mitt liv, tror jeg!

Hva tror du?

Har du elsykkel eller mountainbike? Vil du bli med meg på tur? 🙂

Supermat på tilbud + rabattkode til deg!

/Reklame/

Matsmart er et helt genialt konsept – de kjøper opp mat som fortsatt er spiselig, men av ulike grunner ikke lenger er salgbar, og selger den billig til deg og meg istedenfor at den blir kastet! Ikke bare redder du planeten litt når du handler hos dem, men du redder også lommeboka litt mens du støtter noen som virkelig fortjener det.

I og med at de jobber godt og får inn nye varer de kan redde hele tida, er ikke sortimentet stabilt. Det betyr at det er like spennende hver gang å se om du finner noen knakende gode tilbud der inne (før noen andre finner dem og kjøper opp alt!), og at du bør handle fort om du finner noe du virkelig liker. De har varer du som regel vil finne i kolonialen, så som tørrvarer, hermetikk og enkel kosmetikk som såper og deodoranter.

Og du kan finne økologiske varer av ymse slag, med en veldig god deal.

Det gjorde jeg denne gangen. Som dere sikkert har fått med dere, er jeg i full gang med å forbedre helsa så godt jeg bare kan, og jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne når jeg fant supermat på tilbud! For dette er jo virkelig gull, kjære leser, når man trenger å booste vitamininntaket og reparere skaden etter flere år med elendig kosthold. Dette er faktisk akkurat det jeg trenger.

Så i hylla mi nå finner du både spirulina, hemp-protein og hvetegress, klar til å berike smoothier og mellommåltider. Skogfruen kan faktisk endelig også drikke grønn smoothie med dyrt pulver oppi, fordi det er så innmari gode priser på det nå! Jeg har reddet verden litt også, hva mer er det å be om da?


Og du?

Hvis du bestemmer deg for å handle, du også, så kan du bruke koden «Skogfrue» når du handler. Det gir deg 50 kroner i rabatt om du handler for mer enn 350 kroner (kan bare brukes en gang pr kunde), og den varer fra og med i dag og til og med 27. august. Jeg vil virkelig anbefale at du kaster deg inn der nå, og fyller opp skapet med grønne godsaker!

 

Huldrelivet i mai

Wow, kan du tro det? Mai er allerede over, og vi er faktisk i juni! Eller som min bestefar påpekte i går: om bare 22 dager er vi offisielt halvveis ferdig med sommeren, haha. Og det er jo sant. Da er det midtsommer.

Mai for meg har vært en fin måned. Jeg har lagt alt mitt fokus i egenomsorg denne måneden. Jeg har fortsatt på den gode utviklingen fra april med å bruke Fitbit for å få oversikten, og i mai bestemte jeg meg også for å uppe gamet litt. Så jeg tok også i bruk min gamle konto på Myfitnesspal, synca den opp mot fitbiten, og begynte å legge inn alt jeg spiste. Resultatet er at jeg nå har full oversikt over kalorier inn vs kalorier forbrent, hvor mange av de spiste kaloriene som var karbohydrater, og hvordan ukesnittet ser ut.

Så langt har jeg faktisk bare tre røde dager hvor jeg har gått over budsjettet mitt – og en av dem var 17. mai. Ingen av dem var grove forbrytelser.

Jeg har dessuten oppdaget pilates, så nå er jeg den kvinnen som spiser salat til frokost før hun sykler bort til treningssenteret på mandags formiddag og trener pilates før hun tar med seg økologisk yoghurt og bær hjem igjen på sykkelen.

(Dere som kjenner meg IRL, vet at dette er en helt aldeles sinnssyk forbedring – utgangspunktet her for en stund siden var potetgull til frokost og bilen ut til butikken for å kjøpe røyk…)

Og jeg har endelig begynt å gå ned i vekt. Jeg har gått ned 5 kg i alt nå. Tatt i betraktning av at de første ukene med fitbit var en sakte opptreningsprosess hvor jeg måtte eksperimentere en hel del, så er ikke det galt. Ikke i det hele tatt. I tillegg til at jeg vet at vekta har gått ned, så ser jeg det også på andre ting. Skjørtet som ikke gikk over hoftene i april, gikk fint på uti mai en gang. Og jeg er MYE sterkere i mage, rygg og lår enn jeg har vært på lenge.

Men det aller kuleste er at folk begynner å kommentere at noe har forandret seg. Huseieren min kommenterte her om dagen at jeg ser så mye bedre i form ut – som i mindre syk. Det samme gjorde pappa i går. Og da jeg spurte mamma, bekreftet hun det. Hun også ser en forandring.

Og jeg kjenner den.

Jeg kjenner den så godt.

Jeg har mye mer energi enn før. Jeg er mye gladere enn før også. De valgene jeg har tatt på daglig basis i mai, har virkelig betalt seg. Og enda er jeg ikke ferdig. Enda er jeg ikke i mål.

Dette er en relativt mye lykkeligere skogfrue enn for tre måneder siden!

Juni har nettopp begynt, og det er på tide å uppe gamet bittelitt igjen. Så i dag har jeg allerede vært på handlesenteret, hvor jeg fant et par joggesko. De passet helt perfekt, og de var kraftig satt ned i pris. 800 kroner til vanlig, 300 kroner akkurat nå.

Så da, om denne hetebølgen snart er over, så har jeg et par gode sko jeg kan prøve å løpe litt med. Og jeg sier «prøve» fordi sist jeg prøvde å løpe, så fikk jeg senebetennelse. Sist jeg prøvde å GÅ med joggesko, fikk jeg plantar fascitt – som basically er betennelser i musklene under føttene.

Men prøve skal jeg. Jeg savner å løpe. Jeg gleder meg til å teste ut om det kanskje funker litt bedre nå som jeg har sko som er mer riktige, og har brukt 2 måneder på å gå meg litt bedre i form.

Uansett: jeg har hatt en helt vilt god måned!! 🙂

 

De mest leste innleggene i mai:

Dette hjelper både planeten og matbudsjettet

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Månen og kvinnens syklus

Jeg har drevet rovdrift på meg selv

Oppskrift på chiapudding med kakao (naturlig mat / paleo)

 

Hva som kommer i juni:

Jeg og huldreungen min har bestemt oss for å være vilt lykkelige i sommer. Vi begynte forrige helg med å bade i elva og rett og slett sette opp telt der nede for natta, så tjuvstarten er et faktum. Jeg har også fått gjort unna de fleste forpliktelser sånn at juni kunne begynne med blanke ark, og så fort huldreungen får ferie om tre ukers tid, så er vi fri til å gjøre akkurat hva vi vil. Bilen er rydda og vaska, bagasjerommet er fullt av telt og soveposer og alt som skal til, og det er egentlig bare å pakke å dra. Hvor vet jeg ikke. NÅR vet jeg ikke. Det kommer alt an på været. Og økonomien. Men vi skal være vilt lykkelige. Jeg skal prøve å blogge om det underveis, men du kan gjerne følge med på Instagram også.

Jeg har også påbegynt et nytt prosjekt for noen dager siden, som jeg tenkte å leke litt med i sommer. Huldrespå er en facebookgruppe hvor jeg av og til kommer til å gå live og legge ut ting om orakelkort, tarotkort, pendel og så videre. Du finner den her om du vil være med! Dette betyr antagelig også at jeg kommer til å skrive litt mer om de alternative tingene på bloggen fremover – hvor mye og hvordan har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men jeg vil at det spirituelle skal være en del av livet mitt. Dermed syns jeg også det skal være med på bloggen.

Har du spørsmål eller noe du vil jeg skal skrive mer om eller fordype, så legg det gjerne igjen som en kommentar under her! 🙂

Jeg har drevet rovdrift på meg selv

Du vet, jeg trodde jeg var flink.

Jeg trodde jeg gjorde det jeg skulle. Hvert eneste minutt jeg har sittet her foran skjermen med tastaturet på fanget og jobbet, jobbet, jobbet, har jeg trodd jeg har vært i rute. Jeg har jobbet for å fikse ting. Jobbet med å få jobbe. Jobbet med nye prosjekter. Og etter at jobbingen var ferdig, om det har vært med masteroppgaven, om det har vært egne prosjekter eller om det har vært freelancingen? Da har jeg brukt enda litt mer krefter på å finne ut hvordan jeg kan jobbe mer. Jobbe bedre. Jobbe hardere. Jobbe smartere.

Men det var virkelig ikke smart.

Det var helt idiotisk.

For mens jeg har sittet her og jobbet, eller prøvd å få jobbe, har jeg faktisk ofret det jeg trenger for å i det hele tatt være i stand til å jobbe.

Jeg har ofret kostholdet. Pizza grandiosa går innmari mye kjappere å lage, og sparer en for masse krefter om man tenker på innkjøp av ingredienser, tid brukt på matlaging, og tid brukt på oppvask, samtidig som det er enkelt å spise mens man jobber. Men det gir deg ikke det du trenger av næring for å holde ut i lengda. Det er ikke bærekraftig, selv om det er en enkel løsning.

Putt på litervis med cola også, for å få en energiboost, så kommer man dit at…

…jeg har ofret søvn. Gudene vet hvor mange netter jeg har sittet oppe altfor lenge, bare for å bli ferdig med et eller annet, eller bare for å undersøke regelverk, muligheter, ideer og luftslott. Men uten søvn funker ikke hjernen så godt. Da blir jobben enda tyngre, og man må bruke enda mer tid på å gjøre den – og man er plutselig i en ond sirkel der man sitter til enda lengre utpå natta. Og ender til slutt opp med å måtte spise melatonin for å få sove i det hele tatt. Og det er en fryktelig dårlig idé i seg selv. Det siste du trenger når du uvitende prøver å ta livet av deg, er å kødde med hormonene dine. Tro meg.

Jeg har ofret muskelmasse. For mens hodet mitt har jobbet, har kroppen min stivnet og blitt ganske mange kilo tyngre. Det bildet av meg du ser oppe til høyre nå? Det ble tatt før jeg satt igang med innspurten på masteroppgaven. Det er godt over tre år siden. Og det er nesten 15 kg siden også.

Jeg har ofret velvære. Lange dusjer? Bodylotion, hårkur og neglelakk? Ja, særlig. Jeg satt opp håret i en ball når jeg begynte å skrive masteroppgave, og når jeg var ferdig, hadde jeg hår til midten av lårene. Ingen overdrivelse. Det skjedde faktisk.

Jeg har med andre ord ofret både helse og velvære for å finne ut av utdannelse og inntekt og dermed sikre min egen fremtid.

Men jeg trodde jeg var flink.

Jeg trodde jeg hadde skapt meg et liv der jeg kunne leve uten andres ideer om når jeg skulle gjøre hva, slik at jeg kunne legge opp dagen etter eget behov og få ting gjort i mitt eget tempo.

Jeg trodde jeg gjorde alle de riktige tingene.

Og ikke et eneste øyeblikk stoppet jeg opp og tenkte at for å kunne ha noen form for verken inntekt eller fremtid, så er jeg fullstendig avhengig av å ha en kropp som fungerer.

Det er virkelig helt fantastisk at jeg fikk en A på en masteroppgave uten å ha pusla sammen noe så totalt elementært.

Men nå kunne endelig en liten Fitbit-sak på venstre håndledd fortelle meg hvor dårlig det står til. Jeg har testa. Jeg har tatt dager hvor jeg bare har gjort som normalt. Eller det som har vært min normalt i flere år. Og vet du hvor mange skritt om dagen det er?

Det visste ikke jeg heller. Før nå.

Det er rundt 1000.

Det er ikke så veldig mange skritt mellom senga, doen, hjemmekontoret og sofaen, som for det meste har vært den runda jeg har gått når jeg nå engang har jobbet hjemmefra. De fleste andre får en spasertur fra bilen til kontoret, i det minste. Eller til bussen. Det får jo ikke jeg.

Så det er rundt 9000 færre skritt enn anbefalt.

Jeg har bare beveget meg en tiendedel av det jeg burde. Mens jeg har drevet rovdrift på meg selv.

 

Ye gods.

 

Unnskyld, kroppen.

Jeg skal fikse det nå.

Oppdatering om Fitbit – funker det?

I skrivende stund har jeg hatt på meg Fitbit’en min i 12 dager, og jeg begynner å få en føling med hvordan dette funker.

For deg som ikke aner hva det er – det er basically en pulsklokke. Den jeg kjøpte, er en Fitbit Charge 2, og den forteller deg hvordan og hvor mye du forbrenner gjennom dagen, hvor dypt du sover, hvordan formen din er i forhold til andre på din alder, og hvordan pulsen din oppfører seg over tid. Den måler hvor mange skritt du tar, du kan koble den på GPSen på mobilen, og du kan registrere trening som yoga, sykling og så videre.

For å få til å regne ut hvor mye du forbrenner og så videre, trenger den alderen din, hvor høy du er… og hva du veier akkurat nå.

Det var her mitt aller første sjokk kom.

Jeg har nemlig ikke veid meg på en stund, og jeg har for det meste gått med skjørt med strikk i livet. Men nå var det jaggu sannhetens time hva vekta angår også. Og den viste at jeg ikke har vært så tung siden jeg var høygravid. En langvarig fotskade pluss røykeslutt i november har satt sine spor, og selv om jeg både har kuttet ut cola og begynt å trene igjen, så har åpenbart ikke det forhindret en god del ekstra kg å legge seg.

Jaja.

Det er jaggu godt jeg nå har en Fitbit som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre med dette, tenkte jeg. Ellers kunne man jo risikert å bli en smule frustrert.

Og Fitbit leverte.

Fitbit kunne for det første fortelle meg at jeg slett ikke sover nok. Jeg ligger i senga så lenge jeg burde, men jeg er våken i løpet av natta, og er noen ganger nede i 6 timers effektiv søvn. Det er altfor lite. Den forteller meg noen ganger også at jeg har gått 50 skritt i løpet av natta… og hvor jeg har gått hen da…. det har ikke jeg peiling på!

For det andre kunne Fitbit fortelle meg at jeg faktisk er i relativt godt form sånn hvilepulsmessig. Pulsen min ligger godt innenfor grensene for hva man kan forvente, og den sier at jeg er sånn ca «average to good» – det var jo en viss lettelse.

For det tredje viser Fitbit veldig godt når jeg har dårlige dager. For en uke siden viste den meg hva som skjer når jeg er fullstendig utmattet av ingen grunn i det hele tatt. Jeg hadde kardio-puls av å stå oppreist og sminke meg den dagen, så jeg måtte legge meg ned midt i og ta en pustepause før jeg kunne fortsette. Litt senere på dagen skjedde det igjen av at jeg børstet håret. Jeg tilbrakte mesteparten av den dagen i senga eller på sofaen, og jeg hadde puls på over 90 der jeg lå. Faktisk.

Og den viser meg hva som skjer når jeg har gode dager. Det er de dagene hvilepulsen min er relativt lav i utgangspunktet. Det er da jeg har energi til å eksistere. Ikke bare det, men den viser også utviklingen av hvilepulsen over tid. Nå kan jeg for eksempel se at pulsen min har sunket betraktelig over disse 12 dagene, og at jeg er inne i en god periode.

Av mer deprimerende ting, så viser den meg også hvor mange skritt jeg går de dagene jeg har levd som normalt her jeg jobber hjemmefra og ikke skal spesielt mange sted om dagen. Du vet de anbefaler 10 000 skritt om dagen, i alle fall inntil nå nylig? Vel. Jeg har normalt tatt ca 1000 av dem. Det er jo ikke rart jeg legger på meg.

Og det er her Fitbit får en veldig praktisk nytteverdi for meg.

Den er satt til å gi meg et nudge i timen, for å minne meg på å ta 250 skritt. Hver gang klokka er 10 på full time, vekker den meg opp fra hva jeg nå enn holder på med, og forteller meg hvor mange skritt jeg må ta på ti minutter for å «vinne timen». Og det funker. Det funker som gull. Jeg har en liten gate her jeg bor, som på en måte går i en sirkel. Det tar bare noen minutter å gå rundt, men det pleier å være nok til at jeg får score på time-skrittene.

På dashbordet i appen har jeg også oversikt over hvor mange skritt jeg har tatt (den har jeg stilt inn med målsetting på 6000 skritt om dagen akkurat nå, fotskade tatt i betraktning), hvor mye jeg dermed har forbrent av kalorier, hvor mange trapper jeg har gått opp (jeg bor i andreetasje, så dette er en super motivasjon til å gå ut med søpla og rydde ting ut i bilen og sånt), hvor mye vann jeg har drukket (det kom ikke som noen bombe at det var altfor lite), og hvor mye aktivitet jeg har hatt. For Fitbit måler og belønner deg for å ha vært i farta med et eller annet i mer enn ti minutter. Mer enn ti minutter tre ganger om dagen, gir meg de 30 minuttene jeg trenger for å se alt eksplodere i fine grønne tall.

Og det er det morsomme. Disse tingene blir grønne i appen når du når målene dine. En perfekt dag gir en fin grønnfarge å glede seg over. Og det er sikkert barnslig, men det er en yay-følelse. Det gir også litt motivasjon, for om du ser at du mangler tre trapper og 500 meter på at to sirkler skal bli grønne, så fikser du jo det før du legger deg!

I går var jeg kjempeflink. Jeg var ett minutt unna å nå søvnmålet mitt på 8 timer, men det får man kalle godt nok.

Så ja. Jeg er glad jeg investerte i denne lille saken. Den gir meg god oversikt, og den gir meg følelsen av å ha helsa sånn noenlunde under kontroll. Den gir meg også en slags sikkerhet i at jeg kan printe ut dagens pulsgraf og gi til legen, hvis det blir mange sånne «nesten besvime av å sminke seg-dager», samtidig som jeg mistenker at jeg kanskje vil kunne plukke opp en sakte oppadgående trend noen dager før det smeller igjen neste gang.

Fitbit sørger faktisk for at jeg tar bedre vare på meg selv enn jeg gjorde før jeg fikk den og fikk se tallene. Og vektmessig? Den kan fortelle meg at på disse 12 dagene har jeg gått ned 1,5 kg og at jeg er på vei mot en sunnere versjon av meg selv igjen.

Men best av alt? Jeg har begynt å glede meg til gåturene mine. Det er så deilig å gå nå som foten ikke gjør så vondt lenger, barbeintskoene kan hentes frem og vårsolen skinner!