Lykkelig på Navs minsteytelse?

Denne dagen begynte ganske bedritent: Vi forsov oss begge to. Etter noen myggnetter er jeg i kraftig søvnunderskudd, og er det noe som havarerer meg, så er det søvnmangel. Og ikke nok med at forsovelsen var et faktum, så måtte jeg også dra mitt overtrøtte legeme ut i bilen for å få avkommet til skolen i tide. Bussen var jo allerede long gone.

Da jeg kom hjem, var det til med å gjete Nav. Egentlig hadde jeg tenkt å gjøre det til dagens innlegg, men jeg har ombestemt meg. Hvorfor vil du lese lenger nede i dette blogginnlegget, men bare så du har konteksten: Min bostøtte for mai ble avslått fordi det tilfeldigvis, akkurat såvidt, ble tre AAP-utbetalinger i én kalendermåned. Den siste kom 30. april, og ble således med i utregningen av samlet månedlig inntekt. Dermed gikk jeg over grensa. Ingen bostøtte på meg.

Dette, når inntekten inkludert bostøtte, er på ca 15K i måneden, er en ganske kritisk affære. Men kunne noen hjelpe meg på Nav? Fikse feilen? Nope. Der var det bare å få søknad om sosialstøtte i hånda, og «vennligst fyll ut». Og så jeg gjorde. Her om dagen kom det et brev som sa de trengte dokumentasjon på inntekt. Naive meg som trodde Nav selv visste hva de betalte meg på grunnlag av de meldekortene jeg sender annenhver uke… My bad!

Så, dette måtte jeg fikse før fristen deres går ut i morra.

Og det er her jeg kommer til poenget.

Dette kunne ødelagt dagen min.

Det kunne faktisk ødelagt uka, måneden og hele året, for ikke å si hele livet, for økonomisk utrygghet er svært godt egnet til å drive folk fullstendig fra forstanden. Når du faktisk ikke kan ta for gitt at bostøtten kommer som den skal så du kan betale husleia i tide, så er det massivt psykologisk stress. Mennesker har et visst trygghetsbehov, og dette er farlig nær dødsangst. Inntekt, når du lever i et kapitalistisk samfunn, er livsviktig.

Det er bare det at jeg begynner å bli drittlei av å være redd og stressa, og det gjør absolutt ingenting for helsa mi (jeg tror jeg har minst tre diagnoser som er stressømfintelige). Jeg vet ikke helt om jeg gidder dette lenger, når det engang er sånn at jeg 1) ikke kan gjøre en damned shit med situasjonen, og 2) ikke engang abonnerer på kapitalistiske verdier lenger.

Jeg har null penger akkurat nå.

Men jeg kan nok om psykologi og mindfullness til å gjøre livet betraktelig bedre for meg selv.

Så da jeg kom hjem fra Nav, tok jeg frem yogamatta. La den ute på plattingen min, under treet som henger halvveis over meg og gir meg skygge fra formiddagssola. Og jeg satt på litt rolig musikk, før jeg begynte å strekke ut, puste dypt og gi slipp på spenningene. Bare la det renne av meg. Og det som var igjen etterpå, var dyp avslapning og lykke.

Tross alt får jeg nyte denne nydelige dagen ute på yogamatta, på en platting, i sola, under et nydelig tre, mens fuglene flyr rundt meg.

Men kan man si det høyt?

Kan man si at «nei, jeg har nesten ikke penger, men jeg har en betraktelig bedre livskvalitet nå enn da jeg hadde det»?

Går det an å være lykkelig på Navs minsteyelse, eller er det bare å vente på at dette kommentarfeltet nå teppebombes av folk som ikke gidder å jobbe bare for at «sånne som meg» skal nyte dagen ute i sommerværet?

(I så fall har jeg et godt tips med en gang, kjære kritiker. Du kan like og dele sånn at denne bloggen blir kjent og superpopulær, så kanskje du kan bidra til å gi meg en annen inntekt enn Nav sin – for jeg ser ikke så mange andre alternativer selv akkurat nå.)

Jeg velger å fokusere på de fantastiske tingene denne dagen, istedenfor å stresse meg enda sykere over Navs ulidelig tungrodde system og mangel på faktisk hjelp derfra.

Jeg kan leve vilt og lykkelig, uten å ta hensyn til stort annet enn min egen kropp og helse. Jeg kan bruke frustrasjonen over pengemangel på å gå eller sykle til butikken så jeg slipper å bruke bilen – det er billigere å forbrenne sin egen overvekt enn å fylle tanken, og mye mer helsebringende. Og jeg kan velge selv hva jeg bruker energi på. Velge å dempe min egen angst. Velge å bare fly over det.

For det er mye angstretorikk der ute. Hele Nav-systemet på helsesida er designet sånn at du må fokusere mer på din egen elendige helse enn på hvordan du faktisk kan ha det bra og få det bedre. Din dårlige helse er din kapital og din trygghet (de tingene henger uadskillelig sammen her). Om du er syk, og de ikke tror du er syk nok, så havner du på sosialhjelp. Da gis det lite rom for å styrke helsen din, for risikoen ved å få det bare litt bedre er høy.

Og helsen din er avhengig av at du har det bra. Det å bli frisk ER å få det bedre. Og det skjer ikke i ett stort hopp heller, det tar tid og går sakte, sakte fremover. Kanskje saktere enn de tre årene Nav gir deg på AAP.

Det er en catch 22.

Du kan ikke vinne. Ikke før du bryter ut av den giftige tankegangen og retorikken som på en måte har blitt obligatorisk. Du må vise kritikerne fingeren og erklære at du skal ha det så føkkings bra som du bare kan ha det, for det er det som kommer til å gi deg gevinst på sikt.

Skjønner du?

Så jeg skal fokusere riktig nå. Jeg skal gjøre livet mitt bedre, museskritt for museskritt.

Akkurat i dag er det museskrittet å gjøre yoga ute mens jeg suger opp masse D-vitamin fra sola. I morgen er det kanskje å gå en lang tur i skogen, eller å svømme i elva.

Til høsten… Hvem vet?

Hva gjør deg lykkelig?

Det nye året er godt i gang, og overalt ser jeg nye drømmer, visjoner og planer spire frem. Det er en kjempebra ting, og jeg føler meg inspirert av å lese alt sammen. Selv har jeg tatt en ganske laid-back approach i år, og spørsmålet jeg stadig kommer tilbake til når jeg tenker på det er: Hva er det som egentlig gjør meg lykkelig? Hvordan kan jeg gjøre meg selv litt lykkelig hver dag?

Så dette, kjære leser, er min forsiktige start på en liste, i tilfeldig rekkefølge.

Ting i posten

Jeg som trodde jeg var ganske antimaterialistisk, overrasker meg selv med å bli fra meg av lykke når det ligger en pakke og venter på meg. Det er litt mini-julaften. Det er litt påskjønnelse for strev, det er litt bliss. Det spiller nesten ingen rolle hva det er, men bøker er en greie for meg akkurat nå. Jeg blir superhappy av å se den pakken, og følelsen varer ganske lenge!

Et langt bad

Jeg har ikke badekar her jeg bor nå. Men foreldrene mine bor bare noen minutter unna, og DE har badekar som de nesten aldri bruker selv. Så jeg har lovet meg selv å låne det litt innimellom. For den følelsen av å synke ned i varmt vann med badesalt og litt oppløftende appelsinolje, for eksempel? Det er bare priceless!

Håndarbeid

Håndarbeid hører også med i den kategorien av ting jeg pleide å gjøre før, men som jeg av ulike grunner har sluttet med uten at jeg helt vet hvorfor. Det er noe med det, sant? Den rolige, meditasjonslignende tilstanden man kommer i når man sitter der med strikketøyet og en kopp te, og lar hendene jobbe av seg selv mens tankene bare drar langt avsted. Mens man sitter der, så skaper man noe fint, det bare vokser mellom hendene dine. Det er jo en helt fantastisk ting!

Meditasjon

Og mens vi først snakker om det: Jepp, meditasjon funker for meg. Roe ned kroppen, tømme sinnet for negativ dritt som bare samler seg opp, og putte gode tanker inn der isteden. Vi trenger å vaske kroppen, og vi trenger å rense hodet noen ganger også. Av og til trenger man det ganske ofte, litt avhengig av hvor møkkete man blir av det man holder på med. Det er jo ikke noe hokus-pokus, egentlig. Bare logisk!

Connection

Etter at jeg ble med i Inspira bloggnettverk, har jeg oppdaget at det gir meg en god følelse å gå inn på den siden hver morgen og lese gjennom de nye innleggene mens jeg drikker en kopp morgente. Det er så mye fint der akkurat nå at jeg blir rent lykkelig av å lese det, og det gir meg en god følelse å være med!

Trening

I høst tok jeg valget om å melde meg inn på helsestudio, koste hva det koste ville (og koste det gjør!!). Det var en av de beste ideene jeg hadde i 2017, og jeg angrer ikke et sekund! For det første husket kroppen min plutselig hvor sinnssykt lykkelig jeg blir av å bevege meg til musikk, og flere ganger i uka nå har jeg muligheten til en sweet (og sweaty!) escape. Hele verden går i åttendedels takt, alt er i sync, ansiktet til en smilende og oppløftende instruktør er alt jeg ser, og det gjør så fantastisk godt i kroppen. Så lykkelig ble jeg av det, faktisk, at jeg har gjort store grep i økonomien bare for å få det til. Bare fordi det er så ufattelig verdt det!

En god bok

Hjernen min trenger også trim. Ganske mye av det, faktisk, jeg blir bøtte ulykkelig av å stagnere i hodet uten noen ny og spennende input. Derfor: bøker! Akkurat nå er jeg i en skikkelig god rytme med bøker om hjerneforskning (!) og feminine saker, samtidig som jeg har gjenoppdaget gleden av å ha en godt skrevet, men ikke altfor avansert, roman på nattbordet.

Yoga

Der aerobic gir meg styrke, der gir yoga meg fleksibilitet. Sammen er kombinasjonen uslåelig! Pusten, fokuset, roen, og ikke minst den vansindig deilige følelsen etterpå av å ha strukket ut stive muskler og korte sener, pustet ut all guffet av systemet, gitt slipp på spenningene og det generelle hjernekjøret… det er virkelig gull!

Fin musikk

Har du noen gang prøvd å bare sette på litt rolig bakgrunnsmusikk i stua? Det gjør underverker, spesielt om musikken er rolig oppløftende. Jeg har merket at det gir en veldig enkel og god effekt på humøret mitt. Det skal ikke så mye til, og man trenger ikke gjøre noe aktivt engang, bare finne den lista på Spotify og trykke «play». Superenkelt!

En tur i skogen

Dette er den jeg glemmer oftest, fordi jeg nå engang er et håndarbeidende lesetroll av en sofapotet. Men følelsen av å stå der på begynnelsen av stien, spesielt nå med den friske vinterlufta, duften av furuskog og ren, hvit snø overalt? Det er lykke!

 

Denne lista har jeg tenkt å bruke hver dag. Det å kunne gjøre seg selv lykkelig, er kanskje en av de viktigste tingene man kan gjøre. Er du lykkelig, løfter du faktisk opp andre et lite hakk når de snakker med deg. Din energi og ditt stemningsleie påvirker alle som kommer i nærheten av deg! Og om du faktisk kan gjøre verden til et litt bedre sted ved å ta deg det badet og bestille den boka… så finnes det jo ingen grunn til å la være!

Hva blir du lykkelig av? 🙂