Huldrelivet i mai

Wow, kan du tro det? Mai er allerede over, og vi er faktisk i juni! Eller som min bestefar påpekte i går: om bare 22 dager er vi offisielt halvveis ferdig med sommeren, haha. Og det er jo sant. Da er det midtsommer.

Mai for meg har vært en fin måned. Jeg har lagt alt mitt fokus i egenomsorg denne måneden. Jeg har fortsatt på den gode utviklingen fra april med å bruke Fitbit for å få oversikten, og i mai bestemte jeg meg også for å uppe gamet litt. Så jeg tok også i bruk min gamle konto på Myfitnesspal, synca den opp mot fitbiten, og begynte å legge inn alt jeg spiste. Resultatet er at jeg nå har full oversikt over kalorier inn vs kalorier forbrent, hvor mange av de spiste kaloriene som var karbohydrater, og hvordan ukesnittet ser ut.

Så langt har jeg faktisk bare tre røde dager hvor jeg har gått over budsjettet mitt – og en av dem var 17. mai. Ingen av dem var grove forbrytelser.

Jeg har dessuten oppdaget pilates, så nå er jeg den kvinnen som spiser salat til frokost før hun sykler bort til treningssenteret på mandags formiddag og trener pilates før hun tar med seg økologisk yoghurt og bær hjem igjen på sykkelen.

(Dere som kjenner meg IRL, vet at dette er en helt aldeles sinnssyk forbedring – utgangspunktet her for en stund siden var potetgull til frokost og bilen ut til butikken for å kjøpe røyk…)

Og jeg har endelig begynt å gå ned i vekt. Jeg har gått ned 5 kg i alt nå. Tatt i betraktning av at de første ukene med fitbit var en sakte opptreningsprosess hvor jeg måtte eksperimentere en hel del, så er ikke det galt. Ikke i det hele tatt. I tillegg til at jeg vet at vekta har gått ned, så ser jeg det også på andre ting. Skjørtet som ikke gikk over hoftene i april, gikk fint på uti mai en gang. Og jeg er MYE sterkere i mage, rygg og lår enn jeg har vært på lenge.

Men det aller kuleste er at folk begynner å kommentere at noe har forandret seg. Huseieren min kommenterte her om dagen at jeg ser så mye bedre i form ut – som i mindre syk. Det samme gjorde pappa i går. Og da jeg spurte mamma, bekreftet hun det. Hun også ser en forandring.

Og jeg kjenner den.

Jeg kjenner den så godt.

Jeg har mye mer energi enn før. Jeg er mye gladere enn før også. De valgene jeg har tatt på daglig basis i mai, har virkelig betalt seg. Og enda er jeg ikke ferdig. Enda er jeg ikke i mål.

Dette er en relativt mye lykkeligere skogfrue enn for tre måneder siden!

Juni har nettopp begynt, og det er på tide å uppe gamet bittelitt igjen. Så i dag har jeg allerede vært på handlesenteret, hvor jeg fant et par joggesko. De passet helt perfekt, og de var kraftig satt ned i pris. 800 kroner til vanlig, 300 kroner akkurat nå.

Så da, om denne hetebølgen snart er over, så har jeg et par gode sko jeg kan prøve å løpe litt med. Og jeg sier «prøve» fordi sist jeg prøvde å løpe, så fikk jeg senebetennelse. Sist jeg prøvde å GÅ med joggesko, fikk jeg plantar fascitt – som basically er betennelser i musklene under føttene.

Men prøve skal jeg. Jeg savner å løpe. Jeg gleder meg til å teste ut om det kanskje funker litt bedre nå som jeg har sko som er mer riktige, og har brukt 2 måneder på å gå meg litt bedre i form.

Uansett: jeg har hatt en helt vilt god måned!! 🙂

 

De mest leste innleggene i mai:

Dette hjelper både planeten og matbudsjettet

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Månen og kvinnens syklus

Jeg har drevet rovdrift på meg selv

Oppskrift på chiapudding med kakao (naturlig mat / paleo)

 

Hva som kommer i juni:

Jeg og huldreungen min har bestemt oss for å være vilt lykkelige i sommer. Vi begynte forrige helg med å bade i elva og rett og slett sette opp telt der nede for natta, så tjuvstarten er et faktum. Jeg har også fått gjort unna de fleste forpliktelser sånn at juni kunne begynne med blanke ark, og så fort huldreungen får ferie om tre ukers tid, så er vi fri til å gjøre akkurat hva vi vil. Bilen er rydda og vaska, bagasjerommet er fullt av telt og soveposer og alt som skal til, og det er egentlig bare å pakke å dra. Hvor vet jeg ikke. NÅR vet jeg ikke. Det kommer alt an på været. Og økonomien. Men vi skal være vilt lykkelige. Jeg skal prøve å blogge om det underveis, men du kan gjerne følge med på Instagram også.

Jeg har også påbegynt et nytt prosjekt for noen dager siden, som jeg tenkte å leke litt med i sommer. Huldrespå er en facebookgruppe hvor jeg av og til kommer til å gå live og legge ut ting om orakelkort, tarotkort, pendel og så videre. Du finner den her om du vil være med! Dette betyr antagelig også at jeg kommer til å skrive litt mer om de alternative tingene på bloggen fremover – hvor mye og hvordan har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men jeg vil at det spirituelle skal være en del av livet mitt. Dermed syns jeg også det skal være med på bloggen.

Har du spørsmål eller noe du vil jeg skal skrive mer om eller fordype, så legg det gjerne igjen som en kommentar under her! 🙂

Oppdatering om Fitbit – funker det?

I skrivende stund har jeg hatt på meg Fitbit’en min i 12 dager, og jeg begynner å få en føling med hvordan dette funker.

For deg som ikke aner hva det er – det er basically en pulsklokke. Den jeg kjøpte, er en Fitbit Charge 2, og den forteller deg hvordan og hvor mye du forbrenner gjennom dagen, hvor dypt du sover, hvordan formen din er i forhold til andre på din alder, og hvordan pulsen din oppfører seg over tid. Den måler hvor mange skritt du tar, du kan koble den på GPSen på mobilen, og du kan registrere trening som yoga, sykling og så videre.

For å få til å regne ut hvor mye du forbrenner og så videre, trenger den alderen din, hvor høy du er… og hva du veier akkurat nå.

Det var her mitt aller første sjokk kom.

Jeg har nemlig ikke veid meg på en stund, og jeg har for det meste gått med skjørt med strikk i livet. Men nå var det jaggu sannhetens time hva vekta angår også. Og den viste at jeg ikke har vært så tung siden jeg var høygravid. En langvarig fotskade pluss røykeslutt i november har satt sine spor, og selv om jeg både har kuttet ut cola og begynt å trene igjen, så har åpenbart ikke det forhindret en god del ekstra kg å legge seg.

Jaja.

Det er jaggu godt jeg nå har en Fitbit som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre med dette, tenkte jeg. Ellers kunne man jo risikert å bli en smule frustrert.

Og Fitbit leverte.

Fitbit kunne for det første fortelle meg at jeg slett ikke sover nok. Jeg ligger i senga så lenge jeg burde, men jeg er våken i løpet av natta, og er noen ganger nede i 6 timers effektiv søvn. Det er altfor lite. Den forteller meg noen ganger også at jeg har gått 50 skritt i løpet av natta… og hvor jeg har gått hen da…. det har ikke jeg peiling på!

For det andre kunne Fitbit fortelle meg at jeg faktisk er i relativt godt form sånn hvilepulsmessig. Pulsen min ligger godt innenfor grensene for hva man kan forvente, og den sier at jeg er sånn ca «average to good» – det var jo en viss lettelse.

For det tredje viser Fitbit veldig godt når jeg har dårlige dager. For en uke siden viste den meg hva som skjer når jeg er fullstendig utmattet av ingen grunn i det hele tatt. Jeg hadde kardio-puls av å stå oppreist og sminke meg den dagen, så jeg måtte legge meg ned midt i og ta en pustepause før jeg kunne fortsette. Litt senere på dagen skjedde det igjen av at jeg børstet håret. Jeg tilbrakte mesteparten av den dagen i senga eller på sofaen, og jeg hadde puls på over 90 der jeg lå. Faktisk.

Og den viser meg hva som skjer når jeg har gode dager. Det er de dagene hvilepulsen min er relativt lav i utgangspunktet. Det er da jeg har energi til å eksistere. Ikke bare det, men den viser også utviklingen av hvilepulsen over tid. Nå kan jeg for eksempel se at pulsen min har sunket betraktelig over disse 12 dagene, og at jeg er inne i en god periode.

Av mer deprimerende ting, så viser den meg også hvor mange skritt jeg går de dagene jeg har levd som normalt her jeg jobber hjemmefra og ikke skal spesielt mange sted om dagen. Du vet de anbefaler 10 000 skritt om dagen, i alle fall inntil nå nylig? Vel. Jeg har normalt tatt ca 1000 av dem. Det er jo ikke rart jeg legger på meg.

Og det er her Fitbit får en veldig praktisk nytteverdi for meg.

Den er satt til å gi meg et nudge i timen, for å minne meg på å ta 250 skritt. Hver gang klokka er 10 på full time, vekker den meg opp fra hva jeg nå enn holder på med, og forteller meg hvor mange skritt jeg må ta på ti minutter for å «vinne timen». Og det funker. Det funker som gull. Jeg har en liten gate her jeg bor, som på en måte går i en sirkel. Det tar bare noen minutter å gå rundt, men det pleier å være nok til at jeg får score på time-skrittene.

På dashbordet i appen har jeg også oversikt over hvor mange skritt jeg har tatt (den har jeg stilt inn med målsetting på 6000 skritt om dagen akkurat nå, fotskade tatt i betraktning), hvor mye jeg dermed har forbrent av kalorier, hvor mange trapper jeg har gått opp (jeg bor i andreetasje, så dette er en super motivasjon til å gå ut med søpla og rydde ting ut i bilen og sånt), hvor mye vann jeg har drukket (det kom ikke som noen bombe at det var altfor lite), og hvor mye aktivitet jeg har hatt. For Fitbit måler og belønner deg for å ha vært i farta med et eller annet i mer enn ti minutter. Mer enn ti minutter tre ganger om dagen, gir meg de 30 minuttene jeg trenger for å se alt eksplodere i fine grønne tall.

Og det er det morsomme. Disse tingene blir grønne i appen når du når målene dine. En perfekt dag gir en fin grønnfarge å glede seg over. Og det er sikkert barnslig, men det er en yay-følelse. Det gir også litt motivasjon, for om du ser at du mangler tre trapper og 500 meter på at to sirkler skal bli grønne, så fikser du jo det før du legger deg!

I går var jeg kjempeflink. Jeg var ett minutt unna å nå søvnmålet mitt på 8 timer, men det får man kalle godt nok.

Så ja. Jeg er glad jeg investerte i denne lille saken. Den gir meg god oversikt, og den gir meg følelsen av å ha helsa sånn noenlunde under kontroll. Den gir meg også en slags sikkerhet i at jeg kan printe ut dagens pulsgraf og gi til legen, hvis det blir mange sånne «nesten besvime av å sminke seg-dager», samtidig som jeg mistenker at jeg kanskje vil kunne plukke opp en sakte oppadgående trend noen dager før det smeller igjen neste gang.

Fitbit sørger faktisk for at jeg tar bedre vare på meg selv enn jeg gjorde før jeg fikk den og fikk se tallene. Og vektmessig? Den kan fortelle meg at på disse 12 dagene har jeg gått ned 1,5 kg og at jeg er på vei mot en sunnere versjon av meg selv igjen.

Men best av alt? Jeg har begynt å glede meg til gåturene mine. Det er så deilig å gå nå som foten ikke gjør så vondt lenger, barbeintskoene kan hentes frem og vårsolen skinner!

 

8 fordeler med å sykle

I forrige innlegg nevnte jeg at jeg hadde begynt å sykle pittelitt igjen. For å motivere meg selv enda litt mer, og kanskje inspirere deg også, bestemte jeg meg for å lage et innlegg om det.

For det er så åpenbart at man nesten ikke ser det – men sykling har definitivt sin sjarm!

1. Du sparer bensinpenger

Alle de små turene til og fra butikken? De koster unødvendige bensinpenger. Litt avhengig av hvor langt det er til butikken din og hvor ofte du handler, så kan du faktisk spare noen hundrelapper på det i måneden. Selv bruker jeg ikke bilen til stort annet enn handing nå, så da sier det seg selv at jeg sparer en god andel av bensinpengene på å velge sykkelen. Det er nok penger til å kjøpe en bok isteden. Og hvem vil ikke ha bøker fremfor bensin?

2. Du forbrenner ditt eget fett, ikke olje

Har du noen gang tenkt over galskapen i det? For at du skal kjøre til butikken, har noen faktisk bygget en plattform langt uti havet, brukt masse ressurser på å drille ned i havets bunn, pumpe opp olje som så pumpes videre inn i lange, lange rør før det kommer til fastlandet. Her skal det prosesseres, før det transporteres ut til bensinstasjonen som du må kjøre til for å pumpe det inn i bilen din. Og hele denne prosessen forurenser kloden og sørger for at folk dør av forurenset luft. Isteden kan du enkelt forbrenne ditt eget fett ved å bare sette deg på sykkelen. (Jeg vet ikke med deg, men for meg ser det ut til at jeg har en god del oppsparte ressurser å bruke opp right there.)

3. Du får mye større frihet

Isteden for å kjøre ut oppkjørselen, rundt hele nabolaget og endelig ut på veien, kan jeg bare frese rett over plenen, opp blindveien og deretter mellom noen steiner før jeg krysser veien og tar gangstien videre. Det betyr også at jeg slipper rundkjøringen, jeg kan smette enkelt og raskt mellom bygningene, og ikke minst slipper jeg å lete etter parkeringsplass.

4. Du føler deg friskere

Frisk luft gjør seg veldig, veldig godt om du har en innendørs jobb som fører til mye stillesitting. Det skal heller ikke mye til før du får opp blodomløpet akkurat passe – ikke sånn at du blir supersvett, men akkurat sånn at sirkulasjonen kommer i gang, og du får frisk vind i ansiktet. Når du kommer hjem, har du litt ekstra god samvittighet. Og det gjør deg friskere.

5. Du må begrense hva du handler

…og igjen sparer du penger. Den ekstra colaflaska som du plutselig fikk lyst på? Den er det ikke sikkert du har plass til om du samtidig må kjøpe melk og brød. Enkelt og greit. Akkurat nå har jeg bare en styreveske som er veldig kjekk å ta med inn i butikken, og jeg har selvfølgelig bagasjebrettet. Jeg vurderer sterkt å investere i sånne vesker som henger på siden bak, så jeg kan gjøre litt større innkjøp – men like fullt krever det planlegging og prioritering.

6. Du kan gjøre det til en fin aktivitet sammen med barn

Sett at du likevel må handle litt mer enn du har plass til… Da må jo nesten avkommet bli med deg, ikke sant? Og så får dere en fin tur sammen, i aktivitet, før dere kommer hjem og lager middag.

7. Det bremser stresset

Det tar litt lenger tid å sykle. Ikke mye, men litt, og det hjelper ikke å stresse – med mindre du plutselig vil ha en supereffektiv treningsøkt. Så isteden kan du med god samvittighet nyte markblomstene på veien eller solnedgangen du ser på vei hjem. Med god samvittighet!

8. Du kan kutte ned på helsestudioet

Hvis du sykler ofte av praktiske grunner, får du innbakt treningseffekt i ditt daglige liv mens du gjør andre nyttige ting. Kommer du opp i den farten du trenger for å få treningsutbytte, behøver du ikke å pakke deg ut igjen for å komme deg på gruppetrening etter middag. Kondisjonstreningen er nemlig gjort av seg selv.

Det er fortsatt noen uker igjen til snøen faller. Det er fortsatt tid til å både forbrenne fett og spare penger, så om du har en sykkel… Bruk den for det den er verdt. Du kommer ikke til å angre, jeg lover!

Fredagskos: Skogfruens huldrekrem (med oppskrift)

Tenk at det allerede er fredag! Skogjenta har kommet hjem, leiligheten er noenlunde ren og ryddig, middag er spist og ryddet bort igjen, jeg har fått trimmet meg litt, og alt er egentlig unnagjort. Det er ikke så ofte det skjer på en og samme gang, så i dag tenkte jeg at det var på tide å feire innsatsen. Men det måtte bli kjapt og enkelt.

Valget falt på det jeg velger å kalle huldrekrem. Vi har som kjent trollkrem, så da synes jeg absolutt huldra burde få ha sin dessertkrem også. Og ikke minst er det viktig for oss å nyte naturen og ikke minst få i oss alle de gode vitaminene Moder Jord er så vennlig å forberede for oss nå før hun går i vinterdvale. Det er jo ikke tilfeldig at skog og hager er fulle av bær når høsten nærmer seg – de inneholder store mengder av det vi trenger for å komme oss gjennom mørkere tider. Stappfulle av antioksidanter og vitaminer er de, skattene hun har gitt oss nå de siste ukene og månedene. Det er bare å fylle opp lagrene!

Oppskriften på huldrekremen min er som følger:

1 kartong økologisk kremfløte
1 vaniljestang
1/2 ss sukker
1 pose skogsbær

Kremfløten piskes sammen med vaniljen (du splitter stangen og skraper ut det svarte inni – det er dette du putter oppi kremen) og 1/2 ss sukker.

Så tømmer du bærene over i kremen, og blander alt forsiktig sammen. Det er en fordel om bærene ikke kommer rett fra fryseren, men de trenger ikke å være helt tinte.

Og så er det bare å servere i fine glass, kanskje med vaffelkjeks eller noe annet godt inntil. Denne kremen blir frisk og syrlig, så det kan være godt med en søt kake eller kjeks inntil. Eller du kan sette frem en skål sukker ved siden av, om det finnes søtmomser i huset.

Nå skal i alle fall jeg og Skogjenta mi kose oss og ønske helga velkommen. Håper du også har en fin kveld!

Er du syk eller stressa? Prøv dette!

Visste du at naturen kan påvirke deg rent fysisk?

Nei, jeg snakker ikke om at visse typer urter kan kurere visse typer sykdommer, eller sånne ting. Dette er jo selvfølgelig også helt sant, mange av de medisinene vi har i dag er faktisk utviklet fra plantemateriale. Paracet, for eksempel, eller nærmere bestemt salisylsyre, fant man først i hvitpilbark før man etterhvert syntetiserte det. Det samme var tilfelle med digitalis, som man fant i revebjelle. Nå fremstilles digitalis syntetisk, og brukes som hjertemedisin.

Men det er ikke det dette innlegget skal handle om.

Det skulle handle om naturen i seg selv, som en helhet, og hvilken effekt den har på deg og helsen din.

For den påvirker deg, mer enn du tror.

Det viser seg for eksempel at bare utsikten fra sykeromsvinduet ditt påvirker hvor fort du kommer deg etter en operasjon. Får du se på grønn, levende natur, så kommer du deg fortere.

Det samme skjer på skoler – elever lærer bedre dersom de får ha tilgang til et grønt miljø.

Om barn med ADHD får tilbringe tid i naturen, kan symptomene bli mildere.

Undersøkelser har sågar påvist at det å oppholde seg i skogen, gjør at stressnivået i blodet går ned, blodtrykket senkes, pulsen blir roligere og at hele nervesystemet balanseres.

I tillegg til dette, kommer de naturlige eteriske oljene du puster inn. Her i norsk natur får du faktisk en dose furutreolje inn i systemet ditt om du går i skogen – og det betyr en bakteriedrepende effekt. Du får en mild, rensende effekt i lungene dine når du puster inn ren skogluft, om du skulle ha noen forkjølelsesbakterier du ikke vil ha i nese, hals eller luftveier.

Det er så enkelt, og det er så vanskelig å forstå.

Tenk om sykehus og skoler virkelig tok dette innover seg. Tenk om byplanleggingen tok større hensyn til at folk trenger tilgang til grønne arealer. Og tenk om vi klarte å huske dette selv, i vårt daglige liv, sånn at vi sørget for å gi oss selv en daglig dose natur for helsens skyld.

For det er  jo ikke bare når vi er syke at vi trenger helbredelse – vi trenger det helst før vi blir syke, sånn at symptomene fikses før vi egentlig merker stort til dem. Vi trenger konsentrasjonen og læringsevnen, og vi trenger et mye lavere stressnivå enn de fleste av oss har i dag. Stressrelaterte lidelser er et stort problem i vår livsstil, men hjelpen kan være rett utenfor døra di. Helt gratis.

Har du sittet i skogen en gang, og bare kjent at roen senker seg over deg? Merket du noen forskjell?

Da kan det godt hende du har opplevd den faktiske, medisinske påvirkningen fra naturen, bare ved å være tilstede i den.