Det er ikke noen vits

Tankene har spunnet kraftig de siste dagene. Det er en hel del som må ommøbleres i hodet mitt. Og, jeg gjetter at det før eller senere også må ommøbleres i ditt. Det blir gjerne sånn når viktige forutsetninger endres. Når alt ser annerledes ut enn man trodde det skulle. Når det ikke er noen vits lenger.

Som jeg sa i forrige innlegg:

Den brutale sannheten er at du, om du er gjennomsnittsnordmannen, må ned på en fjerdedel av forbruket ditt.

Den brutale sannheten er dermed også at ikke spiller noen rolle hvor mye penger du tjener. Du kan nemlig ikke bruke mer enn 1/4 av en gjennomsnittsinntekt uansett.

Jeg skal si det en gang til.

Du kan ikke bruke mer enn en fjerdedel av en normal inntekt.

Og hva pokker skal du med de pengene da?

Alt vi vanligvis har blitt lært opp hjernevasket til å tenke, er jo at vi må jobbe for suksess. Vi må ta en høyere utdannelse. Vi må tjene mer. Ha bedre hus. Kulere klær, blankere smykker, raskere biler, eller et jetfly om vi skal være skikkelig vellykkede.

Men nå?

Nå er det feil. Ikke bare moralsk forkastelig-feil. Logisk brist-feil. Fordi det er ingen mulig måte jorda kan klare å bære 9 milliarder mennesker på om alle har vårt forbruksnivå. Det kommer til å bli enten verdenskrig eller strenge rasjoneringer.

Mine foreldre er begge født høsten 1953, i en etterkrigstid som deretter ble til oljealderen. De hadde akkurat fylt 16 år når meldingen om Ekofisk kom. Og de vil med all sannsynlighet bli både den første og den siste generasjonen som fikk både ungdomstid, voksenliv og alderdom i Norges overflodsamfunn.

Skjønner du?

Det er ikke lenger noe vits i å kjempe for Den Store Inntekten. Innen jeg for min del får den, er den verdiløs. Jeg har Navs minsteytelse nå, og den utbetalingen er med all sannsynlighet det som vil bli eller burde være normalforbruket. Kanskje er den til og med litt i høyeste laget. Kanskje vi snakker sosialstønadnivå som det vi kan leve for.

Det er den brutale sannheten.

Det er ikke noen vits mer.

Jeg kommer ikke lenger enn dette. Og det burde faktisk ikke du gjøre heller. Toppen er nådd. Faktisk.

Om ikke det er en game changer, så vet ikke jeg hva som er det. Jeg kan godt erstatte Nav med min egen inntekt, det ville vært særdeles fordelaktig, og jeg jobber stadig med saken – men jeg kan ikke bruke mer penger enn jeg allerede gjør.

Barnefattigdom? Nei. Problemet er ikke at foreldrene har for lav inntekt. Problemet er at alle andre i hele landet bruker altfor mye penger. Kanskje vi burde begynne å snakke litt mer om det isteden. Ungene vil vel aller helst ha en planet etter 2050 også. Skal du ta den fra dem fordi alle andre har jo iPhone nå?

Alt endrer seg når grunnpremissene endrer seg. Vekst er ikke lenger mulig. Mer velstand utgår som lykkebringende faktor. Vi må begynne å lete etter det gode liv et helt annet sted. Forbruk bringer bare fordervelse i vår tid. Så hva er det gode liv, når du basically må klare deg på sosialstønad?

Det er det Norges befolkning må finne svaret på, og fort.

Jeg har ikke alle svarene, men jeg har noen. Disse:

Skaff deg en utdannelse fordi du har lyst til det. Jobb med noe som gir deg glede – for pengene du får for å jobbe, er ikke lenger verdt stort. Fra og med nå er det arbeidsgleden som teller aller mest. Følelsen av å bidra til å gjøre verden et bedre sted.

Forelsk deg i norsk natur. Den er der, enn så lenge, og den er vakker. La den roe stresset ditt. Slow Living i naturen er bra. Du trenger det. Selv om det er sykt vanskelig å skru av en hjerne som stadig vil drive deg fremoverfremoverfremover sånn at du kan oppnå suksess, så er det mye gull som ligger i å la være. Goals, liksom. Du må ha noen nye, om du først skal ha noen. Kanskje det første kan være å lære deg å være stille uten å jage mot undergangen.

Finn deg andre ting å måle deg mot enn penger og materiell vekst. Statussymbolene blir snart snudd på hodet. Vi ser starten på det allerede i mediene. Stordalen får tyn for å kjøre jetfly. Og instagramkontoen Aningslösa Influencers har på sin side over 60K følgere. Du vet, det er jo bare ikke kult lenger. Så vi må finne på noe annet. Hva vil du ha kred for? Hva vil du huskes for? Jeg tipper kreativitet er en god ting. God ressursutnytting. Inspirasjon. Redningssenter for ville dyr. Sånne ting vil være det neste som bygger ditt gode navn og rykte nå. Glem luksusturer på førsteklasse til eksotiske land, det får deg bare til å se skikkelig klein ut. Sats på å være et OK menneske her isteden. Bloom where you are planted.

Hva er dine svar?

Hva er ditt gode liv dersom alt unødvendig forbruk utgår?

Måltidspreppingens gleder og fornøyelser

For en stund siden begynte jeg å måltidspreppe. Eller meal preppe, som det heter på fagspråket. Så skjedde livet litt, og jeg slutta igjen. Det var ikke før jeg så kontoutskriftene at jeg skjønte hvor viktig det var.

Det viste seg nemlig at det å ha en plan, basert på gode råvarer som kunne bli ferdig preparert, for meg utgjorde en hel tusenlapp i måneden i de månedene jeg nå kan sammenligne. Ikke bare det, men jeg har også fått i meg betraktelig mer verdifull næring enn hva ferdigmatkostholdet ga meg – jeg har aldri vært særlig glad i å lage fullverdig middag fra bunnen av hver eneste dag, så det har unektelig blitt noen kjappe, men dårlige, løsninger innimellom.

Meal prepping, for den uinnvidde, er kort fortalt å lage ferdig all maten på forhånd. Noen gjør det hver tredje dag, noen gjør det en gang i uka – litt avhengig av hvor stor plass du har i kjøleskapet og hvor mange som skal spise. For meg, som har min datter her halvparten av tida, går det veldig bra med meal prepping en gang i uka – det tar ikke opp så mye plass.

Og denne dagen i uka, da lager du ferdig maten for de neste 7 dagene. Du koker 14 poteter, hvis du skal ha to poteter hver dag. Du steiker opp kjøttet, og du rasper ferdig gulrøttene. Alt dette her kan du enten legge ferdig i én form, eller du kan dele opp råvarene i hver sin boks. Kanskje det for eksempel er greit med en lapskausporsjon preppet ferdig i én glassform, der du heller foretrekker stekeskorpe på makrellen og dermed sausen i et norgesglass for seg. Det er opp til smak og behag og den enkelte – poenget er at det er ferdig til å varme opp, kjapt og enkelt. Du bare setter glassform og en kopp med saus inn i ovnen på en rist, som du ville varmet opp en pakke ferdigmat.

Fordelene er som sagt at du fort kan spare penger på måltidspreppingen, pluss at du får i deg god næring fra sunne råvarer, i tillegg at du sparer deg selv for stress og tidsbruk resten av uka.

Men det er mer.

Fordi det koster ca den samme mengden strøm å koke opp 12 poteter som 6. Ovnen er kanskje allerede varm etter å ha stekt steika når du slenger inn kotelettene, og etter at potetene er kokt er plata fortsatt varm når du setter over grønnsakene. See? Du effektiviserer strømforbruket ditt ved å gjøre flere ting på en gang.

Dessuten har du handlet ferdig alt du trenger for ei uke – det betyr at så fort maten er ferdig preppet i kjøleskapet ditt, så trenger du ikke ta noen ekstra tur ut i butikken fordi du plutselig ikke aner hva du skal ha til middag. Du frigjør de pengene og den tiden også.

Og fordi du ikke faller for fristelsen til å kjøpe mer enn du trenger, sparer du også emballasje. Du kommer til å merke det på både plast-, papir-, og matavfallet ditt. Spesielt om du selv gjør et bevisst valg, og velger glass til dine egne beholdere. Jeg anbefaler absolutt disse fra IKEA – jeg bruker 1 liter til meg, og 600 ml til datteren min (11 år). De fungerer aldeles utmerket. Til saus, raspede gulrøtter, agurk i lake, kjøleskapsgrøt og sånne ting, bruker jeg helt enkelt norgesglass. Det blir ikke enklere enn det, og glasset gjør at rå grønnsaker faktisk holder seg bedre. Om du ikke har norgesglass, kan du resirkulere gamle syltetøyglass eller finne alternativer på Europris.

I sum: du har ikke bare spart deg selv for både stress og unødig forbruk med måltidspreppingen din, men du har også spart planeten for en god del herk. Det er en vinn-vinn!

Har du prøvd måltidsprepping? Hva syns du?

De første stegene til en mer naturlig livsstil

/inneholder reklame/

Det er sommerferie, og det er nymåne (eller teknisk sett var den tidlig i går, men den gjelder fortsatt). Det betyr at det er et utmerket tidspunkt å reboote dine intensjoner om å leve mer naturlig!

Og jeg vet det kan virke fullstendig overveldende når man først begynner å bli klar over at det finnes forbedringspotensial. Derfor vil jeg bare gi deg en kort liten liste så du har et sted å begynne om du kjenner at tiden er moden for å bli litt grønnere, litt mer naturlig og også litt sunnere!

Tenk over hva du bruker, som du kan unngå å bruke, og dropp det. Tøymykner, for eksempel, er et helt unødvendig produkt. Det samme er parfyme. Og tørkepapir på kjøkkenet – du har jo klut?

Bytt ut sanitærproduktene. Isteden kjøper du tøybind (eller syr selv). Det er så mange nettbutikker å velge mellom, og dette er bare en av dem. Bruk bindene, sleng dem på kokvask sammen med håndklær og kluter, og så er de klare til neste gang du trenger dem. Eller du kan droppe tøybind, og bare bruke mensbeger. Jeg bruker Mooncup (og den har nå holdt i over 10 år), men det er mange merker å velge mellom også her.

Bruk sommeren på brusavvenning. Første pri er å bli kvitt koffeinavhengigheten, så begynn der. Ut med Cola, Pepsi Max og RedBull. Erstatt med Sprite, Mozell og snillere bruser. Når koffeinen er ute av bildet, går du etter sukkeret (eller aspartamen) og bytter ut all brus med mineralvann. Og går du derfra over til vann, så sparer du mengder med kroner samtidig. Du vil bli friskere av det. Og du sparer planeten fra fabrikkutslipp, frakt og plast samtidig, så dette er en sterk vinn/vinn!

Gå gjennom sminkeveska di. Er det noe som begynner å bli tomt? Planlegg å bytte det ut med et mer miljøvennlig alternativ neste gang. Du kan jo se på iHerb om du finner noe der – de har stort utvalg til lave priser, og brukbar frakt. Faktisk kan du spare en god del på å handle der vs i norske butikker.

Dyrk noe! Liker du peppermynte-te? Da kan du bare kjøpe en peppermynteplante eller to på Kiwi og sette i jorda hjemme hos deg selv, enten i hagen, på verandaen eller i vinduskarmen. La vokse, plukk og tørk, så har du din egen te! Tenk i samme retning med oregano som kan bli pizzakrydder, basilikum som gjør seg godt på pizza, lavendel er perfekt å legge i undertøyskuffen for god og ren duft, og så videre. Både peppermynte, oregano og lavendel er forresten flerårige, så om du lager et bed til dem i hagen, så kan du kan glede deg til de kommer tilbake neste vår!

 

Har du noen tips og triks til å komme inn i en grønnere livsstil? Del gjerne i kommentarfeltet! 🙂

Vis meg veien hjem

Det kan se ut som om livet mitt er relativt ødelagt.

Jeg tok det alltid som en selvfølge at jeg skulle ha mitt eget hus når jeg ble voksen og fikk barn. Vi skulle bo et sted i utkanten, med skog rett bak huset og gjerne et fiskevann ikke så langt unna. Det var min verden når jeg var lita. Jeg har vokst opp i et trehus i en fantastisk stor hage, full av blomster og bærbusker og urter som mamma plantet og stelte. Den store, fine badestranda var fem minutter unna på sykkel gjennom en akkurat passe stor skog. Det var sånn livet var. Det var sånn jeg alltid hadde tenkt at det skulle være.

Men så ble jeg voksen.

Og da var verden forandret.

I dag virker det som om alle drømmer er utenfor min rekkevidde. Det kjennes som jeg har gått og gått i mil uten ende, bare for å oppdage at fjellet jeg trodde jeg besteg, bare var en bitteliten haug i forhold til de ruvende fjellkjedene som ligger lengre fremme.

Jeg kommer ikke hjem. Finnes det noe hjem? Jeg får ikke lov å lage et.

To banker har i løpet av en uke fortalt meg at man ikke har noen sjanse til å få huslån lenger hvis man er alene med barn. For barn er regnet som en relativt varig stor utgift, og de legger Sifo-budsjettet til grunn. Det spiller ingen rolle om du har det komfortabelt på langt under hva Sifo mener du burde ha av forbruk i måneden. For Sifo er standarden, og Sifo er bibelen.

Du kan sy dine egne klær og dyrke din egen mat så mye du vil. Du kan være så flink med penger du bare vil, og dumpsterdive og spare alle pengene du ikke bruker på såkalt standard forbruk. Du kan leve så grønt og bærekraftig og kortreist du vil. Men du vil likevel dømmes på grunnlag av «standard forbruk» i Norge i dag.

Du får ikke lov til å kjøpe hus fordi alle synes at overforbruk er normalt.

Du kan ikke få eie ditt eget hjem, fordi resten av landets forbruk får det til å se ut som at du skulle ha brukt mye mer enn du gjør. Inntekten din må ikke dekke det DU trenger å betale for, den må dekke det gjennomsnittsnordmannen trenger å betale for.

Dette er et problem. Gjennomsnittsnordmannen forbruker faktisk altfor mye.

Det hadde ikke engang hjulpet meg å ha en normal 100% jobb. En normal 100% jobb er ikke nok til både hus og forbruk. Og jeg får ikke lov å skape et hjem for ungen min fordi jeg har en unge.

Verden er stapp tyte gal.

Og jeg finner ikke veien hjem.

Jeg er så sliten.

Og jeg finner ikke veien hjem.

Vis meg veien hjem.

 

Hva bør vi egentlig bruke penger på?

At forbruket vårt generelt sett er altfor høyt, kan vi helt sikkert være enige om. Ser du rundt deg nå, ser du antagelig en hel haug med ting vi egentlig ikke trenger, men som vi av en eller annen grunn har skaffet oss likevel, bare fordi. All reklame, alle kulturelle ideer vi har svivende i hodet, sier at vi må kjøpe, kjøpe, kjøpe – og på den ene siden er dette vel og bra. Momskronene dette gir, gir også et tålelig greit fungerende velferdstilbud. Det er veldig vanskelig å se for seg et Norge uten akkurat dette elementet.

Men samtidig er det også sånn at ressursene er og blir begrensede. Her til lands bruker vi 2,3 jordkloder i året når vi egentlig bare har én. Og løsningen som presenteres for å gjøre alt enda bedre, er… du gjettet det… mer forbruk. Tjene mer, kjøpe mer. Få inn flere skattekroner i stats- og kommunekassene, så stat og kommune kan opprettholde og utvikle blant annet velferden. Det er for eksempel ikke uten grunn at Nav ikke automatisk gir bort gratis selvforsyningskurs til sosialklientene sine – målet er jo å få dem over i forbruk, ikke at de skal få det bedre i den situasjonen de er i. Fordi det tenkes at dette forbruket vil bidra mer til fellesskapets gode, enn om de levde miljøforsvarlige, fine liv i lavforbruk. Og reddet planeten litt, faktisk.

Spør du meg, er dette fullstendig bakvendt av hva det burde vært. Men sånn er nå engang systemet skapt.

Vi må altså 1) tjene penger, og 2) bruke penger. For å få alt dette her til å fungere.

Så da blir Det Store Spørsmålet: Hva bør vi bruke penger på?

Trenger vi egentlig flere ting? Ting krever ressurser i produksjon og transport, og blir som oftest til søppel, som også krever transport og deretter passende tiltak i form av forbrenning, omsmelting, og så videre. Det stopper liksom aldri.

Miljøvennlige varianter? Joda, de er bedre enn sine motstykker, selvfølgelig, men det er mye der vi ikke trenger heller. Det finnes økologisk parfyme, miljøvennlig skyllemiddel, og miljøvennlige engangskluter du kan bruke på plastmoppen din. Grønt betyr ikke nødvendigvis, vel, nødvendig. Ikke for noe annet enn det forbruksavhengige systemet vårt.

Jeg har egentlig ikke noen store løsninger på dette – det er derfor jeg spør, og tenker mens jeg skriver. Jeg ser for meg at det er lurt å spare til ordentlige (og kostbare) produkter istedenfor å kjøpe billige varianter som fort blir ødelagt, for eksempel. Du vet, skikkelige skinnsko istedenfor billige etterligninger som holder kanskje en vinter eller to før de må kasseres. Solide møbler bygget av en snekker istedenfor masseproduserte IKEA-prosjekter som blir djupt såra og vonbrotne bare de føler du ser litt stygt på dem. Sånne ting. Det vil i alle fall hjelpe litt.

Og jeg ser for meg at vi alltids kan bruke penger på kunnskap. Kurs av forskjellige slag, e-bøker, webinarer, ting som styrker kompetanse, mental velvære og selvutvikling, og som bidrar til økonomien, men som ikke fabrikkproduseres, ikke fører til store transportutfordringer, og heller ikke lager stort av søppel etterpå. Undervisning er pr i dag fritatt fra moms, riktignok, men informasjonsutveksling, som for eksempel konferanser, er ikke.

Har du noen forslag til hva vi kan bruke penger på?