Huldrelivet i august

Og DA var sommeren offisielt over. Jeg har tatt frem lys og pledd og gjør meg klar til en avslappende høst.

Eller kanskje ikke.

August ble måneden da jeg sakte men sikkert begynte å kravle ut igjen av Navs store, svarte hull. Jeg satt en stopper for planen om at jeg skulle søke uføretrygd, og begynte isteden å oppdatere meg faglig igjen. Det er en rar følelse – for fagmiljøet ønsker meg velkommen tilbake, og jeg har mennesker på innsiden som gjør alt de kan for å støtte meg og hjelpe meg back in the game og inn i et stipendiat. Utfordringen er bare rammebetingelsene. Selv om velviljen er der, er det også et spørsmål om universitets økonomi og planer i det store bildet. Så der står vi nå, og jeg kan ikke gjøre stort annet enn å krysse fingrene for at noe kanskje endelig går min vei.

Utfordringene har begynt å vise seg også – dette blir en helt annen måte å organisere hverdagen på, nå som jeg faktisk agerer akademiker igjen (selv om ingen betaler meg ei krone). Det er bare det at det blir litt ekstra vanskelig og komplisert når man lever under fattigdomsgrensa (mer om det i morra), for man kan ikke bare kaste penger på ting og må av og til gjøre det på den tungvinte måten. Og de siste dagene nå har det kjentes ut som om jeg er innestengt i en seig, gjennomsiktig boble som jeg hele tida må presse meg mot for å komme noen vei. Du vet den følelsen du har når du drømmer noen ganger, når du løper og løper uten å komme av flekken? Det er litt sånn. Nei. Stryk det. Det er VELDIG sånn. Og det er fullstendig utmattende.

Jeg hadde planer om å bevege meg enda mye mer i august enn i juli, fordi hetebølgen var over.

Haha.

Ha.

Ha.

Ha.

Nope.

Ikke når dagene har vært fulle av bøker igjen, da går det ikke å gå timeslange turer hver dag. Ikke når husarbeid må gjøres og barn må på skolen og på trening og alt sammen.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig.

Men jeg har funnet to løsninger jeg håper skal fungere.

For det første har jeg annektert Huldreungens nettbrett, sånn at jeg kanskje kan ta det med på treningsstudioet og lese fagbøker online mens jeg går på tredemølla. Håper bare at fronten der passer sånn at jeg kan legge det ned. Eventuelt har jeg jo også Kindle. Den er lettere å holde om jeg må holde den, selv om jeg ikke får tilgang til online-bøkene der.

Og for det andre – siden mitt hovedfelt nå engang er barne- og ungdomslitteratur – så sparer jeg enormt mye tid på å ha Storytel på mobilen! Jeg må jo følge med på trendene og hva som formidles til ungdommene, så da blir det en del timer tilbrakt med skjønnlitteratur etter at faglitteraturen er lest og fordøyd. Og jeg skjønner jo nå hvorfor jeg begynte å gå opp i vekt etter at jeg gikk fra å være førskolelærer til å bli litteraturstudent i min tid, for det er snakk enormt mange timer tilbrakt under et pledd på sofaen med ei bok i hånda. Jeg elsker det, jeg, altså, spesielt nå på høsten. Men det har litt uheldige konsekvenser i lengda.

On the bright side, så begynner jeg faktisk å få mer og mer orden på søvnutfordringene. Se bare her. Tadaaaa!

 

Den første er april, den måneden jeg fikk Fitbiten min, så den er amputert. Men sjekk mai, juni, juli og august, da. Dette er hvorfor kroppen min funker bedre nå – jeg begynner faktisk å få nok søvn, over tid, uten medikamenter. Målet er 8 timers søvn hver natt, og jeg er ikke langt unna nå. Dette er jeg særdeles fornøyd med, selv om jeg tror jeg bare gikk ned 1 kg forrige måned.

 

Mest lest i august:

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Jeg har tatt en avgjørelse

Enkel oppskrift på hjemmelaget sårsalve (diy)

Månen og kvinnens syklus

 

September fortsetter dermed der august slapp; jeg må få orden på ting her, og omforme hverdagen sånn at den har plass til arbeidstimer igjen uten at det går på helsa løs – igjen. Stress dreper meg. Organisering må til. Og ro i sjela står høyt prioritert, så jeg tenker også at egenomsorgen må opp mange, mange hakk fremover for å motvirke den nye belastningen i livet.

 

Huldrelivet i juli

Historiens antagelig varmeste måned er over, og det er på tide med en liten oppsummering igjen!

Juli ble en måned hvor jeg lot meg selv leve litt villere. Jeg har nakenbadet, jeg har vandret rundt på måfå og spist blåbær rett fra tua bare fordi, og jeg har lest masse inspirerende bøker mens Huldreungen min har vært på ferie med faren sin. Jeg har skrevet dagbok, jeg har tenkt, jeg har drømt…

…og helt på tampen av måneden tok jeg en svært viktig avgjørelse. Det skal du få lese mer om i et senere innlegg, men kort fortalt husket jeg at jeg har mye høyere ambisjoner her i livet enn å bli en permanent trygdet alenemor, så jeg har tatt noen grep.

Fokuset hele måneden har vært på helse og å få ned stressnivået. Kjenne etter i kroppen hvilken effekt hva har, for å tweake det hele bedre og bedre. Jeg har funnet ut at koffein er en skikkelig dårlig idé (synlig ved at pulsen stiger litt mer for hver dag som går i en jevnt oppadstigende graf, noe jeg ser som et stresstegn), og at visse typer matvarer ikke kan spises etter fire om ettermiddagen. Spiser jeg en softis klokka halv seks, for eksempel… så er faktisk halve natta ødelagt, fordi jeg får for høy puls til å sove, og dagen derpå blir en skikkelig dagen derpå. Det samme gjelder sitronfanta. Who the hell knew..? Jeg er så glad jeg kjøpte den Fitbiten, for den har gitt meg mye verdifull informasjon nå!

Jeg har også testet for å se om medisinene mot urinsyregikt kan kuttes ut nå. Det kan de ikke, og la meg si det sånn at jeg er glad jeg har dem. Fordi au.

Ikke minst har jeg skrudd opp det daglige skrittmålet til 10 000, noe som var helt fullstendig uaktuelt for fire måneder siden hvor jeg skulle være glad jeg klarte 5000 uten store konsekvenser.

Jeg klarte til og med å reise til Kristiansand, alene med Huldreungen. Kroppen min holdt ut like lenge som hennes – en hel dag i dyreparken, faktisk. Det var også utenkelig for ikke så veldig lenge siden, og den eneste prisen jeg betalte for det nå, var at jeg måtte ta to paracet når vi kom tilbake til leiligheten, og at jeg måtte gni inn korsrygg og føtter med peppermynteolje for å forebygge at spenningene satt seg. Det gikk faktisk helt utrolig bra.

Yoga. Jeg blir fortsatt minnet på hvor ufattelig viktig yoga er for meg. Uten den hadde jeg vært halvveis invalid, det er jeg ganske sikker på, så nå blir yogamatta med meg overalt hvor vi drar.

I juni tok jeg min første løpetur småjogge-i-intervaller-tur, og planen var at jeg skulle fortsette med det i juli… men ikke i denne varmen. Ikke tale om. Så de planene har jeg utsatt til nå i august. Med det røyk også målet om videre vektnedgang, for jeg har ikke klart å forbrenne nok. Isteden har jeg begynt å lese meg opp på fag igjen, der jeg satt stille i solveggen, og jeg føler at det var det riktige å gjøre når temperaturen var så høy som den var.

 

De mest leste innleggene i juli:

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Om å designe sitt eget liv

Fordelene med å være alenemor

Månen og kvinnens syklus

 

Så… August… Here we come.

Nå som det begynner å bli levelig ute igjen, skal jeg også begynne å forbrenne mer og gå ned mer i vekt. I alt nå har jeg gått ned 7 kg, men det har stått stille en stund, og det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. Om noen få uker er også Spenst-medlemsskapet mitt aktivt igjen, og planen er at jeg skal begynne å tenke på å trene styrke – spesielt på toppen. Bryst, øvre rygg og ikke minst skuldre trenger en overhaling, og de får ikke så mye nytte av at jeg går turer som resten av kroppen gjør. Men jeg trenger de musklene.

Jeg begynte den første lørdagen i måneden med å intervall-jogge en liten tur igjen, og det er helt merkelig hvor mye bedre det gikk nå enn i juni. Kjernemuskulaturen er merkbart sterkere, beina er stødigere, og nå gikk det faktisk an å presse seg bittelittegranne mer enn forrige gang. Så jeg skal fortsette med det. Det var en knallfin måte å starte dagen på – det ga meg mer energi.

Søvn er fortsatt hellig. HELLIG. Uten nok av det, er alt ødelagt. Så det betyr at jeg fortsatt ikke skal spise idiotiske ting, og hvis jeg på død og liv MÅ, så må det være før 16:00, og jeg må være i seng før 23:00 for å få optimalt med søvn (igjen: takk Fitbit, for nyttig info!).

Og så har jeg mye lesing på planen fremover. Som tidligere nevnt har jeg drevet rovdrift på meg selv, og det er vel nå i august den virkelige testen kommer… Klarer jeg å tilbringe en del tid med bøkene mine uten å ofre helsa igjen? Det ustyrtelig triste faktum er at jo at kroppen ikke skjønner forskjellen på å ligge på sofaen og se på Netflix hele dagen, og på å sitte i godkroken og lese Abram – resultatet er nøyaktig det samme, bortsett fra at det faktisk er hakket tyngre for nakken å lese enn å se på TV. Jeg tenker at jeg må få noen gode rutiner på plass, sånn at søvn, trening, mat og lesing kommer i noenlunde balanse. Jeg kan ikke gjøre denne feilen en gang til. Kroppen har noen grunnleggende behov som må dekkes, og bevegelse og aktivitet er visst mye viktigere enn jeg skjønte for noen år siden. For ikke å snakke om å faktisk tilbringe nok tid ute i naturen – fremfor å bare lese om hvor umåtelig bra det er.

Mat blir også et kapittel for seg selv i august – hverdagen begynner og jeg må få mer grep om måltidene igjen. Utfordringen er at jeg hater å lage mat, så løsningen blir dermed meal prepping. Du vet, når man lager store måltider EN gang i uka, og pakker det vekk i porsjonspakninger sånn at det bare er å hente og varme opp senere. I alle fall skal jeg prøve det de dagene jeg er her alene, med unntak av frokosten. Jeg har i skrivende stund et lite eksperiment på gang i kjøleskapet: havregrøt over natta. Huldreungen er ikke så glad i chiapudding, men havregrøt er visst godt. Funker dette, sånn at det står en kjøleskapsgrøt ferdig til henne hver morgen før hun går på bussen, så er det gull å starte dagen med for oss begge.

Jeg skal også gjøre en liten innsats på naturlig livsstil-fronten igjen. Noe av sminken jeg måtte krisekjøpe i vanlig butikk begynner å bli brukt opp, så jeg må erstatte det med mer naturlige produkter igjen. Det samme gjelder hårproduktene, det er en stund siden Life sluttet å selge sjampoen min, og jeg må begynne å bestille den igjen på nettet, eller finne alternativer et sted.

Så, der har du mine planer altså. Jeg er så klar for august!! Er du?

Huldrelivet i juni

En nydelig juni er over – det er helt utrolig, men det gode været har jo holdt seg mesteparten av sommeren så langt! Og i og med at det er månedskifte (det irriterer meg forresten litt at det heter måned når det er solstyrt), så er det på tide med en aldri så liten recap igjen også.

Juni fortsatte egentlig der mai slapp – jeg har hatt mye fokus på egenpleie også denne måneden. Sist gang sa jeg at jeg hadde lyst til å begynne å løpe litt igjen, og det har jeg faktisk såvidt begynt på. Litt. Endelig begynner problemene med føttene å slippe taket (det hjelper mye at jeg har funnet ut akkurat hvilken yogaøvelse de trenger), men sånn til gjengjeld så har vondtene flyttet seg opp til knærne og venstre hofte isteden. Eller nærmere bestemt den muskelen som visstnok heter Illacus, hvis du, som meg, liker å nerde litt.

Og selv om jeg har vært superflink og loggført alt jeg har spist og latt Fitbit+Myfitnesspal regne ut kaloristatus, så har jeg bare gått ned en skarve kg denne måneden. Selv om jeg har forbrent mye mer enn jeg har spist. Så mye for den teorien, altså. Men jeg ser av de andre tallene Fitbit gir meg, at jeg ikke var i nærheten av å forbrenne like mye som jeg gjorde i mai. Ikke fordi jeg har blitt så mye latere, men fordi formen faktisk er relativt mye bedre nå rent hjertehelsemessig, og fordi 6 kg ned også gjør bittelitt med hvor hardt kroppen må jobbe for å gå den samme oppoverbakken.

Så der er altså målet i juli, da. Jeg må forbrenne mer. Droppe å tenke kalorier inn vs ut, og fokusere på å forbrenne nok hver eneste dag. Og siden den vanlige turen ikke gjør stort for meg lenger sånn sett, så må jeg enten gå lengre turer (eller flere av dem i løpet av en dag), eller jogge litt av den for å få opp pulsen mer. Det er ikke noen vei utenom.

Og det er her jeg begynner å slite litt. Fordi nå begynner dette å ta tid. Ikke bare må jeg tilbringe enda mer tid på beina i høyere intensitet, men dette fordrer også at jeg bruker nok tid på yogamatta for å lindre og forebygge nye muskelprotester. Også betyr det at jeg må ofre lesetid ute på den nye, fine plattingen min. Men jeg har nå satt meg et mål om at et visst kalorimål skal være nådd før klokka åtte om kvelden. Om jeg når det, har jeg hele kvelden til å slappe av og lese og se film eller hva jeg nå måtte ønske.

Juni var også den måneden jeg skrek FUCKIT ganske høyt inni meg, og bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen. Hvorfor deppe og stresse når man kan se ting fra et annet perspektiv? Etter det, ble alt så meget meget bedre. Tro meg. Jeg anbefaler det på det sterkeste. Nav får ikke lov å definere livskvaliteten min lenger.

En av de tingene jeg er veldig fornøyd med denne måneden, er at jeg endelig kom så langt at jeg fikk fylt kassene mine med jord og har plantet både urter og frø i dem. Fem av seks kasser er nå i aksjon, og den siste sådde jeg på nytt i i dag. Veldig rart, men i den spiret ikke et eneste frø! Men nå har jeg altså jordbær, sitronmelisse, lavendel, oregano, rosmarin, peppermynte, basilikum, gressløk, ringblomst, agurk, squash og gresskar voksende der ute, i tillegg til revebjelle og solhatt som jeg sådde i dag. Bedre sent enn aldri?

Og jeg er ganske nøgd med å ha tatt med meg huldreungen min og reist på tur. Det er litt ekstra tiltak når man er alene og må kjøre langt, men det var verdt det. Absolutt.

Ellers har jeg satt meg et nytt fokus denne måneden. Det fortjener egentlig et eget blogginnlegg, men sånn kort fortalt handler det om å fokusere på skjønnhet. Ikke nødvendigvis egen skjønnhet i form av sminke og stæsj, men å rett og slett ha det fint her. Jeg blir mer og mer oppmerksom på energien i omgivelsene og hvordan de påvirker meg. Om det er rotete eller møkkete, så kludrer alt seg til, og jeg får ikke gjort det jeg skal eller slappet av eller noe som helst. Da lider egenomsorgen også. Og kreativiteten. Det er viktig at energien flyter riktig, så derfor begynte jeg på yttergangen denne måneden. Fikk rydda opp skikkelig der, vaska gulv og trapp, og satt opp noen batteridrevne lys og en vase med noe grønt i til å ønske meg og besøkende velkommen. Dessuten har jeg begynt å kjøpe roser til å ha i stua hver uke, det også løfter stemningen og energien ganske mye høyere!

 

De mest leste innleggene i juni:

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Kampen mot fattigdommen

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Lykkelig på Navs minsteytelse?

Om å leve et vilt liv

 

Og dermed er også målene for juli satt: Jeg må bevege meg mer, og jeg vil på flere turer med huldreungen min. Det neste på planen er faktisk allerede i morgen, når vi pakker bilen og kjører i retning av Kristiansand. Der nede venter en liten leilighet på oss, og så blir det dyreparkbesøk. Jeg tar også med teltet vårt, sånn i tilfelle det blide Sørland er så fantastisk i sommervarmen at vi ikke gidder å dra tilbake igjen når vi må sjekke ut av leiligheten. For hey – jeg har fri, hun har fri, og pappaen skal ikke ha henne igjen før neste uke. Så hvorfor ikke? Vi får se.

Egenomsorg skal også utforskes litt mer, både hud, hår, yoga, meditasjon og kosthold. Mat begynner nemlig å bli blergh nå i sommervarmen, og jeg kjenner at kroppen min trenger noe annet enn stekt og kokt og grilla mat. Nå trenger den frisk, levende mat i form av smoothier og salater og rå frukt, så ubearbeidet som mulig. Jeg tar gjerne i mot gode oppskrifter om du har noe tilgjengelig!

 

Huldrelivet i mai

Wow, kan du tro det? Mai er allerede over, og vi er faktisk i juni! Eller som min bestefar påpekte i går: om bare 22 dager er vi offisielt halvveis ferdig med sommeren, haha. Og det er jo sant. Da er det midtsommer.

Mai for meg har vært en fin måned. Jeg har lagt alt mitt fokus i egenomsorg denne måneden. Jeg har fortsatt på den gode utviklingen fra april med å bruke Fitbit for å få oversikten, og i mai bestemte jeg meg også for å uppe gamet litt. Så jeg tok også i bruk min gamle konto på Myfitnesspal, synca den opp mot fitbiten, og begynte å legge inn alt jeg spiste. Resultatet er at jeg nå har full oversikt over kalorier inn vs kalorier forbrent, hvor mange av de spiste kaloriene som var karbohydrater, og hvordan ukesnittet ser ut.

Så langt har jeg faktisk bare tre røde dager hvor jeg har gått over budsjettet mitt – og en av dem var 17. mai. Ingen av dem var grove forbrytelser.

Jeg har dessuten oppdaget pilates, så nå er jeg den kvinnen som spiser salat til frokost før hun sykler bort til treningssenteret på mandags formiddag og trener pilates før hun tar med seg økologisk yoghurt og bær hjem igjen på sykkelen.

(Dere som kjenner meg IRL, vet at dette er en helt aldeles sinnssyk forbedring – utgangspunktet her for en stund siden var potetgull til frokost og bilen ut til butikken for å kjøpe røyk…)

Og jeg har endelig begynt å gå ned i vekt. Jeg har gått ned 5 kg i alt nå. Tatt i betraktning av at de første ukene med fitbit var en sakte opptreningsprosess hvor jeg måtte eksperimentere en hel del, så er ikke det galt. Ikke i det hele tatt. I tillegg til at jeg vet at vekta har gått ned, så ser jeg det også på andre ting. Skjørtet som ikke gikk over hoftene i april, gikk fint på uti mai en gang. Og jeg er MYE sterkere i mage, rygg og lår enn jeg har vært på lenge.

Men det aller kuleste er at folk begynner å kommentere at noe har forandret seg. Huseieren min kommenterte her om dagen at jeg ser så mye bedre i form ut – som i mindre syk. Det samme gjorde pappa i går. Og da jeg spurte mamma, bekreftet hun det. Hun også ser en forandring.

Og jeg kjenner den.

Jeg kjenner den så godt.

Jeg har mye mer energi enn før. Jeg er mye gladere enn før også. De valgene jeg har tatt på daglig basis i mai, har virkelig betalt seg. Og enda er jeg ikke ferdig. Enda er jeg ikke i mål.

Dette er en relativt mye lykkeligere skogfrue enn for tre måneder siden!

Juni har nettopp begynt, og det er på tide å uppe gamet bittelitt igjen. Så i dag har jeg allerede vært på handlesenteret, hvor jeg fant et par joggesko. De passet helt perfekt, og de var kraftig satt ned i pris. 800 kroner til vanlig, 300 kroner akkurat nå.

Så da, om denne hetebølgen snart er over, så har jeg et par gode sko jeg kan prøve å løpe litt med. Og jeg sier «prøve» fordi sist jeg prøvde å løpe, så fikk jeg senebetennelse. Sist jeg prøvde å GÅ med joggesko, fikk jeg plantar fascitt – som basically er betennelser i musklene under føttene.

Men prøve skal jeg. Jeg savner å løpe. Jeg gleder meg til å teste ut om det kanskje funker litt bedre nå som jeg har sko som er mer riktige, og har brukt 2 måneder på å gå meg litt bedre i form.

Uansett: jeg har hatt en helt vilt god måned!! 🙂

 

De mest leste innleggene i mai:

Dette hjelper både planeten og matbudsjettet

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Månen og kvinnens syklus

Jeg har drevet rovdrift på meg selv

Oppskrift på chiapudding med kakao (naturlig mat / paleo)

 

Hva som kommer i juni:

Jeg og huldreungen min har bestemt oss for å være vilt lykkelige i sommer. Vi begynte forrige helg med å bade i elva og rett og slett sette opp telt der nede for natta, så tjuvstarten er et faktum. Jeg har også fått gjort unna de fleste forpliktelser sånn at juni kunne begynne med blanke ark, og så fort huldreungen får ferie om tre ukers tid, så er vi fri til å gjøre akkurat hva vi vil. Bilen er rydda og vaska, bagasjerommet er fullt av telt og soveposer og alt som skal til, og det er egentlig bare å pakke å dra. Hvor vet jeg ikke. NÅR vet jeg ikke. Det kommer alt an på været. Og økonomien. Men vi skal være vilt lykkelige. Jeg skal prøve å blogge om det underveis, men du kan gjerne følge med på Instagram også.

Jeg har også påbegynt et nytt prosjekt for noen dager siden, som jeg tenkte å leke litt med i sommer. Huldrespå er en facebookgruppe hvor jeg av og til kommer til å gå live og legge ut ting om orakelkort, tarotkort, pendel og så videre. Du finner den her om du vil være med! Dette betyr antagelig også at jeg kommer til å skrive litt mer om de alternative tingene på bloggen fremover – hvor mye og hvordan har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men jeg vil at det spirituelle skal være en del av livet mitt. Dermed syns jeg også det skal være med på bloggen.

Har du spørsmål eller noe du vil jeg skal skrive mer om eller fordype, så legg det gjerne igjen som en kommentar under her! 🙂