Naturlig livsstil

Jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil

21. mai 2018

Dette kommer kanskje som en bombe på deg.

Og det høres kanskje slemt ut.

Men jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil. Jeg syns ikke du nødvendigvis fortjener det.

See, det er egentlig veldig enkelt, dette her. Om man finner et eksepsjonelt godt blåbærsted, så holder du kjeft om det. For hvis folk får vite om det, så forsvinner blåbærene fort. Det er faktisk ikke nok til alle. Ikke engang om du bare regner mennesker som «alle». Og det gjør ikke jeg; jeg regner også alle levende dyr og insekter med i «alle».

Når du, i all din naive idioti bestemmer deg for å «leve naturlig» og plukke all løvetannen du ser for å lage løvetannvin, så har du også bare vandret inn der og forsynt deg av alt. Bare fordi. Uten tanke for andre enn deg selv. «Jammen,» tenker du, «det er jo bare meg der, ingen andre vet hva løvetannvin er engang!». Og det kan så være. Men du vet biene? De som sørger for at verden pollineres og kan gro frem mat til alle år etter år? Mhm, de trenger den løvetannen du plutelig bare ville lage naturlig vin av fordi det er så trendy og ser så jævlig bra ut på insta. Den løvetannen er et av bienes første måltid etter en lang, kald vinter, og så skal du ha løvetannvin?

Du skjønner det at i naturen så må du gi for å få. Du er en del av et nettverk så stort at du ikke kan fatte det, og dine handlinger påvirker deler du ikke vet om engang. Løvetannvin er OK om du plukker bare en ørliten del av en diger eng, eller helst om du allerede har plantet kirsebærtrær, epletrær, plommetrær og ellers har en uhorvelig mengde blomstrende lavendel i blomsterbeddet ditt. Skjønner du? Du kan faktisk ikke bare forsyne deg som du selv føler for, uten å ha gitt noe som erstatning.

Overforbruk er og blir overforbruk, samme faen hvor naturlig det er. Høst til ditt eget, nødvendige bruk. Plukk mat som erstatter sprøytet og importert mat, lag urtemedisin som du faktisk trenger og har bruk for. Men ikke bare forsyn deg uten omtanke for andre, bare fordi du fant en oppskrift som så litt kul ut på internet.

Jeg sitter ute i dag, i solen. På plenen hos damen jeg leier av. Foran meg på plenen er det løvetann, men ikke mange. Bare de som var sta nok til å snike seg unna forrige plenklipping, og de som er der, kommer ikke til å leve lenge. Kirsebærtrærne har nesten avgått ved døden, det er ingen blomster å spore på dem. Bare midd og spindelvev. Naboen bak meg har bier, men heller ikke der er det mange løvetann å spore – de har robotgressklipper som fjerner den minste lille antydning til blomster. Alt jeg ser akkurat nå er en og annen syrin i blomst, og de stakkars små løvetannene som snart vil henrettes igjen, i en ukentlig massakre.

I fjor høstet jeg ikke mine egne ringblomster engang, for det var basically det biene hadde her. Disse naboene er heller ikke store på bugnende blomsterbed utover sommeren, det er bare disse plenene og en og annen blomsterkvast.

Lengre ned mot elva her har bonden harva opp hele veigrøfta og tatt den med i åkeren sin i år. Ingen villblomster heller, med andre ord, og utenfor det ene gjerdet nedi gata, der hvor det vokser perikum? Der ser jeg det begynner å vokse til igjen, men erfaringsmessig blir det nok for forferdelig for eieren å se at det vokser noe som helst med farge på på den andre siden av hekken hans… Det er et spørsmål om tid før det ryker, det også.

Vi er effektivt i gang med å drepe planeten, og det handler faktisk ikke bare om at hvalen spiser plast og at nordpolen smelter. Det handler om det som skjer rett på utsiden av døra di, hver eneste dag, fordi hageeiere på død og liv vil ha en strøken plen eller fordi en eller annen tulling vil leke hippie og lage løvetannvin av de eneste blomstene som finnes i mils omkrets.

En  del av meg synes det er fantastisk at folk begynner å få opp øynene for en naturlig livsstil.

Men en annen del av meg skriker. Det er fortsatt noe helt fullstendig grunnleggende som mangler. Det må inn en forståelse av at grådighet og egoisme er og blir grådighet og egoisme selv om det bare handler om å ta for seg av «ugress».

Og det snakkes så mye om hvilket ansvar man har som blogger. I tillegg til at man bare ikke deler hvor man fant alle godsakene, så er det også noe med å ikke dele ideer med hvem som helst. Det er ikke nok naturlige ressurser til alle; ikke om alle bare skal gå og plukke som de selv føler for.

Jeg skal være helt ærlig; jeg er vikingkvinne i sinn og sjel, og de godene jeg finner foretrekker jeg å dele med ætten min og frendene mine, og ingen andre. Familie og nære venner først. Alle andre kan sjøldaue av plast og olje for min del, de har stelt det til for seg selv og jeg har ingen store vyer om å redde dem fra seg selv. Bare så lenge de ikke ødelegger min natur.

Som blogger kommer jeg heller ikke til å dele akkurat dette med deg – skulle nabolaget mitt igjen komme i så god stand at det igjen kan anses som forsvarlig å høste noe som helst herfra, kommer jeg til å holde glatt kjeft om det. Min oppgave akkurat nå, er dog å prøve å erstatte det som er i ferd med å bli borte. Det må plantes her, rett og slett. Det kan du få være med på. Det er den delen av en naturlig livsstil jeg vil du skal ha.

Gi først, få etterpå.

Veldig enkelt.

Hva gir du?

Følg meg på Facebook, Instagram og Bloglovin' så blir jeg glad! 🙂

 

    1. Veldig bra! 🙂 Det gleder mitt hjerte, for her er det fortsatt ikke spesielt mye som får lov å leve. Jeg tror jeg må trassplante noen nye blomsterbed her og der… 🙂

  1. Jeg har langt gress i «vår» plen. Naboene hater den sikkert. Huseier er på ferie. Jeg klipper ikke gresset og ser fire stabeister kjempe seg frem med gule hodet.

    Ved siden av har jeg tre store lavendelplanter. Neste år sikkert enda større. Det gledes!

  2. Jeg planter og dyrker en del selv. Men helst høster jeg av de frukter og bær som skogen gir oss. eller naboer og venner som ikke har bruk for alle eplene/ripsa/solbæra i hagen sin. På den måten råtner det ikke bare bort, men kan komme til glede i form av kortreist, naturlig mat og matprodukter =)

    1. Naboer er viktige sånn – det er mange som ikke har tid eller mulighet eller lyst til å nyttiggjøre seg av alt sammen, så jeg ønsker meg egentlig et slags kollektiv sånn sett. Hvis jeg har femti squasher for mye, så hadde det vært gøy å bytte med noen som har altfor store ripsbusker, for eksempel! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.