Imbolc – halvveis mellom jul og påske!

En av måtene man kan leve i kontakt med naturen på, er å ha små feiringer underveis i året. Det er mange måter å gjøre det på, og du kan pynte hjemmet ditt tilsvarende. Du pynter kanskje allerede til jul og påske, så hvorfor ikke la det bli en fin flyt gjennom hele året? Den neste feiringen du kan glede deg til, er Imbolc!

Før vi fikk inn de kristne skikkene, og før verden ble så modernisert at man bare kunne trylle frem appelsiner fra fjerne himmelstrøk på Rema, var mennesket fullstendig avhengige av naturen, på en helt annen måte enn vi er nå. Årstidenes gang var det som avgjorde alt. Maten var sesongbasert, var man innesnødd, så var man innesnødd, og om man ikke brukte sommeren på å lage garn av ulla, så frøys man. De små skiftene i naturens syklus, ble derfor lagt godt merke til og feiret. Når man tenker over det på den måten, finnes det alltid en grunn til å feire noe!

1. eller 2. februar er den dagen som markerer at vi er halvveis mellom midtvinter og vårjevndøgn, og den blir faktisk feiret som helligdag i Irland. Der heter den Brigid’s Day. Det er mye som tyder på at vi også har markert den her, som Hélhestr. Her så man kanskje for seg at man red ned i Hels dødsrike for å forsøke å hente Balder, den lyse og gode, tilbake igjen til verden. Og selvfølgelig har kirken heller ikke latt dagen gå upåaktet hen. Mange av dere vil nok gjenkjenne dagen som Kyndelsmesse.

Det er vanskelig å rekonstruere gamle feiringer helt, for det er mye som har blitt borte eller utviklet seg på normalt vis. Men vi kan trygt ta naturen som et utgangspunkt. Det keltiske navnet Imbolc er det som har holdt seg best som et alternativ til kirkens versjon. Imbolc kan ha betydd sauemelk, eller «i magen». Irland ligger litt lenger sør enn oss, våren kommer litt fortere, og sauene er parret på denne tiden. Jurene begynner derfor å fylles med melk, og overalt i naturen ellers blir dyr drektige. Gudinnen Brigid, på sin side, våker over springkildene i det keltiske landskapet, og livets vann begynner metaforisk sett å flyte fritt igjen etter en kald vinter. Derfor er det også et utmerket tidspunkt å begynne vårrengjøringen på, i både faktisk og metaforisk forstand.

Imbolc-fargene er hvitt og grønt. Dette henspiller på snøen og de grønne spirene som snart begynner å vokse i det skjulte. Imbolc er derfor også en høytid for blind tillit. Du vet at det skjer gode ting under isen nå som solen kommer mer og mer frem, selv om du ikke kan se det og selv om det kanskje ikke kjennes sånn enda. Dette er det nye årets renhet, og det er alle mulighetene som ennå bare ligger der som et uutnyttet potensial. Det er alt det fantastiske som kan skje og alt det fantastiske som kommer til å skje. Snart.

Dette er en fin måte å fortsette å feire livet på, nå som vi har tatt vekk lyse adventsstjerner og varme, røde gardiner og duker. Ennå er det ikke helt tiden for å ta frem eggene, kyllingene og alt det varme, solgule, men det hvite og grønne minner oss på en renhet, et håp og og en helt ny og frisk start som ligger der som et løfte. Mens vi venter på påsken, kan vi dermed godt unne oss noen nye fredsliljer, orkideer eller grønne planter, og dekorere med hvite lys for å ønske vårsolen velkommen tilbake.